Årsaker til stamming

Det har vært og er fortsatt mange myter rundt hvorfor noen av oss stammer. Vi vet imidlertid ganske mye om de grunnleggende til stamming og hvordan stammingen utvikles fra barneårene og gjennom voksenlivet. Stammingen som her beskrives er den vanligste formen, ofte omtalt som utviklingsmessig eller som ikke-syndromal.

 

Gener

 

Vi vet i dag at stamming er relativt høyt arvelig, opp mot 70% og muligens mer. Man har funnet interessante gener, men ikke ett gen som er felles for alle. Sannsynligvis er det snakk om flere relevante gener i én og samme person og at disse genene er recessive. Det kan heller ikke utelukkes at personer som stammer har ulike årsaker rent nevrologisk også. Vi vet ikke med sikkerhet hva genene faktisk gjør i kroppen på et overordnet nivå. 

Hjernens oppbygning og funksjon.

 

Det er flere studier gjort på hjernen til personer som stammer. Disse studiene har vist at hjernen til de som stammer både ser litt annerledes ut og virker litt annerledes. Problemet har imidlertid vært at resultatene har vært veldig sprikende. Det har vært vanskelig å finne fellestrekk. De sprikende resultatene er trolig en følge av at hjernen gjennom mange år har reagert på stammingen og derav har avvik i struktur og områdeaktivitet deretter, på en måte "jobbet rundt" stammingen. Med dagens nye studier virker dette veldig sannsynlig. Studier gjort de siste årene har blitt gjort på barn, nettopp for å se bilder av hjernen før den rekker å "jobbe seg rundt stammingen" ved ulike kompenseringsmekanismer. Da har man sett mer like resultater. I dag tror vi at en viktig årsak til stamming er hvordan nerveceller er isolert av fett og hvordan disse nervecellene ligger i hjernen. 

Faktorer knyttet til språk og tale

Relativt mange barn som stammer har vanskeligheter med språk eller uttale. Dette kan tenkes å, i en sårbar periode med tanke på hjernens modning for å kunne håndtere den komplekse taleprosessen, resultere i en videre økt sårbarhet for brudd i taleflyten. Stamming trigges gjerne når barnets er i en rask språkutvikling. Ved kartlegging kan det være at logoped ser en slik sårbarhet og vurderer om tiltak skal iverksettes for å redusere denne sårbarheten og slik øke barnets kapasitet. Stamming er imidlertid ikke en språkvanske og er ikke forårsaket av en ubalanse i språket. Her må man skille mellom normal ikke-flyt og stamming.

Psykologi

 

Forskning har vist at barn allerede i tidlig barnehagealder kan bli bevisst på taleflytbrudd. Klinisk erfaring viser oss at dette kan stemme. Men noen virker ikke å være den bevisst eller ha negative reaksjoner mot det. Å hjelpe barnet forholde seg positivt og aksepterende til taleflytbruddene er svært viktig. Resultatet av å oppleve stamming som «ugreit» er at de begynner å kjempe med ordene og kanskje utvikler såkalt reaktiv atferd. Mange foreldre er usikre på hvordan de skal støtte barnets følelsesmessige reaksjon på stammingen. Man har også sett at noen barn som stammer kan ha vansker med å regulere den emosjonelle aktiveringen sin. Dette kan innvirke på hvordan de reagerer på stammingen. Det er viktig at barnet aksepterer stammingen for at den ikke skal bli hardere, mer fastlåst og negativ for barnet. Det er gjennom objektivitet og nøytrale følelser at stammingen lettest kan jobbes med. 

Læring

 

Når barn reagerer på stammingen sin kan det være at de irriterer seg over å ikke få ut ordet og prøver ut forskjellig atferd for å få løs ordet. Mange barn begynner å presse ut ordet hardt ved bruk av musklene. Dette gir en hard stamming. Når de lykkes med denne strategien belønnes atferden og vil antakelig brukes igjen. Etterhvert kan det bli en del av et automatisert og ubevisst atferdsmønster. Dette kan også ses ved at barnet bevisst unngår enkelte ord. Slik lærer barnet en hardere og mer fastlåst stamming

Miljø

Det er i miljøet også faktorer som kan overbelaste barnets kapasitet for taleflyt. Eksempler på dette kan være kommunikasjonsmiljø. Faktorer som havner under denne kategorien er påvirkelige og derfor viktige for oss. Det er viktig å unngå at miljøet gjør barnet negativt orientert mot stammingen. Foreldre som er bekymret kan for eksempel overføre denne bekymringen til barnet ved at man ubevisst reagerer unormalt når barnet stammer.

Syndromal stamming

Stamming har en høyere forekomst i symptombildene til en rekke ulike syndromer.

Stamming relatert til nevrologisk skade / traume

Stamming kan oppstå etter traumatiske hodeskader eller andre tilstander som påvirker nevrologisk funksjon. 

Psykogen stamming

Stamming kan i sjeldne tilfeller oppstå etter traumer eller langvarig psykisk stress. Selv om stamming i mange tilfeller kan utløses under etter etter konkrete livshendelser, betyr ikke det at stammingen er psykogen.

  • Facebook Social Icon