Språk og uttale

..............................................................................

Hva er språkvansker?


Språkvansker Noen barn har vansker med språket og her skiller vi gjerne mellom språkforståelse og talespråk. Språkforståelse handler om hvordan barnet mottar og prosesserer språklig informasjon fra omgivelsene, mens talespråk handler om hvordan barnet produserer språk. Talespråk i denne sammenhengen er ikke det samme som uttale. Noen barn har vansker med språkforståelse, andre språkproduksjon og andre igjen begge. Et barn med språkvansker kan ha vansker med å forstå betydninger av og eller mobilisere ord og setninger. Vansker med å forstå ord øker med frekvens (hvor vanlig ordet er) og billedlighet (forståelse av "kjærlighet" vs. "hest"). For setninger øker vanskene med grammatisk kompleksitet. Andre eksempler er problemer med å holde i minnet språklig informasjon og bruke språket funksjonelt i sosiale sammenhenger. Eksempel: En forelder sier til sitt barn: «vær en grei gutt og hent kopper til oss begge, ikke de røde, men de med blått mønster». Hvis barnet har vansker med språket kan det være flere fallgruver her. Kanskje kjenner ikke barnet betydningen av "rød", eller hvis barnet har vansker med å holde språklig informasjon i minnet, bearbeide og hente ut informasjon fra setningen slik den er konstruert, vil barnet kanskje ikke forstå budskapet til mor slik det var tiltenkt. Språk er essensielt i kontakt med andre barn og
barn med språkvansker kan ha vansker med å kommunisere behovet sitt og dermed føle seg ekskludert av jevnaldrende barn.

Tidligere har man brukt termen «spesifikke språkvansker» (SSV). På engelsk har man begynt å bruke «developmental language disorder» (DLD) og norske logopeder er i en prosess for å finne ut om man skal kalle det «utviklingsmessige språkvansker» eller noe annet. Det viktigste skillet mellom SSV og DLD er at man med sistnevnte har en bredere forståelse av hvilke barn som kan ha språkvansker. Språkvansker kan forekomme alene,
eller sammen med andre vansker slik som oppmerksomhet- og konsentrasjonsvansker.
En tverrfaglig utredning der «språk» blir grundig utredet er nødvendig for å kunne konkludere med hva det er barnet strever med. Språkvanskene til et barn vil endre seg med alder og språkutvikling, men om et barn har språkvansker så vil det være enkelte aspekter ved språk som kan være vanskelig på et eller annet vis gjennom hele livsløpet. Barn og voksne med språkvansker har flere rettigheter når det kommer til skolegang og hjelpemidler. Se Dysleksi Norge for mer informasjon. Uttalevansker. Både barn og voksne kan ha uttalevansker. De fleste lyder skal normalt mestres når barnet nærmer seg 5 års alder, foruten /r/, /s/, /kj/, /skj/ og retrofleksene /rt/, /rd/ og /rn/ som gjerne kan komme noe senere. Vi skiller gjerne mellom fire forskjellige typer språklydvansker. En logoped er best egnet til å vurdere hva slags språklydervansker det er snakk om og hvilke tiltak som er best egnet.




Artikulasjonsvansker


Artikulasjonsvansker
Vansker med å fysisk lage enkelte lyder. Tiltak vil her være artikulasjonstrening. Man må også vurdere hvorvidt det er fysiologiske årsaker til vansker med artikulasjon. I noen tilfeller kan oralmotorisk trening være nødvendig. Dette kan typisk forekomme med lyder som /r/ og /l/, som at man sier /jøve/ i stedet for løve.




Fonologiske vansker


Fonologisk forsinkelse / fonologiske vansker ​Noen erstatter lyder med andre til tross for at de fysisk klarer å lage lydene isolert sett. Dette kan skyldes at de ikke klarer å skille/diskriminere enkelte språklyder fra hverandre når de prater. Om du sier til barnet «det heter sol», så svarer kanskje barnet «jeg tier jo tol». Omfanget og hvor langt vedkommende ligger etter normalutvikling vil kunne si noe om det er en forsinkelse eller en konsekvent/inkonsekvent fonologisk vanske. Her vil fonologisk bevisstgjøring være aktuelt. Konsekvente og inkonsekvente fonologiske vansker. Avhengig av hvor mange unormale bytter eller forenklinger av språklyder barnet har, så kan vi enten si at barnet har en konsekvent fonologisk vanske eller en inkonsekvent fonologisk vanske. Det kan være at barnet «fronter» alle /k/ og /g/-er til henholdsvis /t/ og /d/, slik at /katt/ blir /tatt/ og /gutt/ blir /dutt/. Om uttalemønstret har et konsekvent feilmønster, så er det en konsekvent fonologisk vanske. Om uttalemønsteret derimot er inkonsekvent, ved at hvilke språklyder som erstattes på de samme ordene varierer fra gang til gang så er det en inkonsekvent fonologisk vanske. Avhengig av omfanget kan fonologisk bevisstgjøring være aktuelt, men ikke før man har etablert et konsekvent uttalemønster gjennom et kjernevokabular.





Vi tilbyr online undervisningsopplegg for barn som strever med uttalevansker

Du kan selvfølgelig også få undervisning i vår klinikk

  • Facebook Social Icon