Ved Stemmeklinikkene i Asker & Bærum finner man logoped som jobber spesialisert innenfor utfordringer knyttet til pust og stemme. Dysfunksjonelt pustemønster, ILO/EILO, stemmevansker og utfordringer knyttet til stemmedysfori og stemmetrening ved kjønnsinkongruens. 

Hva er et dysfunksjonelt pustemønster? 

Noen mennesker opplever det som anstrengende å puste. De kan oppleve at de ikke får nok luft, at de må jobbe hardere for å trekke pusten eller at de blir kortpustet. Pusten kan bli tyngre, kortere og overfladisk. Da kan de ha en pustevanske, også kalt dyspné.   

Pustevansker oppleves på ulike måter, men en fellesnevner er at det ofte påvirker både livskvalitet og kommunikasjonsevne. Ofte opplever man en følelse av at det er tungt å puste inn. Andre opplever at halsen føles tett, at de har en hørbar hveselyd når de puster, og at de har smerter i brystet samt stiv muskulatur i nakke, skuldre og i strupen.  

Årsaken til ulike pustevansker er ofte sammensatt, men vi ser ofte pustevansker i sammenheng med muskelspenninger i overkropp og strupe, og stress. Mange har opplevd emosjonelle påkjenninger som fører pusten opp i brystet, og opplever at det er vanskelig å lokalisere og slippe disse spenningene. Når vi er stresset, har vi en tendens til å puste raskt og kort, pusten blir ujevn og kroppen reagerer negativt på dette.   

Noen sykdommer kan fører til pustevansker, eksempelvis være kols, astma og malasi.   

Behandling av Induced Laryngeal Obstruction (ILO) & Exercised Induced Laryngeal Obstruction (EILO) 

ILO er en tilstand hvor det oppstår en innsnevring i strupen under innpust. Når vi puster, skal strupen være avslappet slik at luften har en fri passasje ned i lungene. En innsnevring av strupen, vil hindre den frie luftpassasjen.  

Personer med ILO kan oppleve symptomer som kortpustethet, hvesende pustelyd ved innånding, og følelsen av innsnevring og tetthet i halsen. Symptomene kan oppstå i en rekke situasjoner, i hvile og i fysisk aktivitet.  

EILO står for Exercise Induced Laryngeal Obstruction og er en underkategori av ILO. Ved EILO vil musklene i strupen trekke seg sammen og blokkere luftstrømmen. Dette fører til plutselige pustevansker under aktivitet.  

Symptomer på EILO er kortpustethet, hveselyd ved innpust og tetthetsfølelse i halsen som vanligvis starter under trening og forbedres når aktiviteten stopper. Mange kan dessverre bli feildiagnostisert med astma når man i realiteten har EILO. 

Mange har god effekt av logopedisk trening i behandlingen av pustevansker, ILO og EILO.   

En logoped vil hjelpe deg med å finne gode pusteteknikker og å overføre disse til hverdagen. Med disse teknikkene vil vi finne tilgangen til den diafragmatiske pusten, (magepusten), slik at lungene får større plass til å utvide seg. Dette gir en mer stabil luftstrøm og reduserer anspenthet i brystet og halsen. På denne måten avspenner vi kroppen og blir mer bevisst egen pusteteknikk.   

Arbeid med pusteteknikk vil ha fokus på avspenning, diafragmatisk pust, nesepust og å puste langsommere. Om du også har en stemmevanske, vil vi jobbe med stemmeøvelser som reduserer belastningen på stemmen og forbedrer pustemønsteret ditt. Slik vil vi lære å koordinere pust og tale bedre. Logopeder kan tilby spesifikke øvelser som hjelper med å kontrollere pusten under trening.  

Stemmevansker 

Funksjonelle stemmevansker oppstår når stemmen påvirkes uten en tydelig fysisk årsak, som skade eller sykdom i stemmebåndene. Vanskene skyldes ofte bruken av stemmen, overbelastning eller psykiske faktorer.  

Organiske stemmevansker oppstår som følge av fysiske eller strukturelle endringer i stemmebåndene eller nærliggende vev. Disse forandringene kan være medfødte, utvikle seg over tid, eller oppstå som følge av skade, infeksjon eller sykdom.  

I motsetning til funksjonelle stemmevansker, kan organiske stemmevansker påvises fysisk gjennom undersøkelse, vanligvis med laryngoskopi hos en ØNH-spesialist. Tidlig diagnostikk er viktig for å sikre riktig behandling og bevare stemmekvaliteten.  

Nevrologiske stemmevansker kan oppstå som følge av sykdom eller skade i nervesystemet og påvirker hvordan informasjon blir sendt fra hjernen til strupemuskulatur. Stemmevansker kan forekomme ved nevrologiske tilstander som f.eks. Parkinsonisme, ALS, MS, hjerneslag og andre sykdommer/ skader som påvirker nervesystemet. Nevrologiske stemmevansker kan komme akutt eller blir mer tydelig over en lengre periode avhengig av årsak.  

Symptomer på stemmevansker 

Ulike symptomer kan inkludere:  

• Heshet eller svakhet i stemmen.  

• Presset, anstrengt eller luftig stemme.  

• Følelse av tretthet eller ubehag i halsen etter tale.  

• Tap av stemme (afoni) eller redusert stemmekvalitet (dysfoni).  

• En følelse av klump eller irritasjon i halsen  

• Vansker med å projisere stemmen eller nå høye toner  

• Smerte eller ubehag under tale, særlig ved langvarig bruk 

• Endring i stemmekvalitet 

Disse symptomene kan oppstå gradvis og påvirke både kommunikasjon og livskvalitet.  

Vi hjelper deg med å gjenopprette en sunn og bærekraftig stemme ved hjelp av følgende metoder:  

• Kartlegging og bevisstgjøring  

• Stemme- og pusteteknikk  

• Individuelt tilpassede øvelser  

• Hjemmeoppgaver og vedlikehold  
• Forebygging og rådgivning 

Kjønnsinkongruens og stemmedysfori 

Kjønnsinkongruens oppstår når en persons kjønnsidentitet ikke samsvarer med det kjønnet de ble tildelt ved fødselen. Dette kan føre til ulike utfordringer, inkludert kjønnsdysfori – et ubehag eller en belastning knyttet til denne inkongruensen. Stemmen er en viktig del av vår identitet og kjønnsuttrykk. For personer med kjønnsinkongruens kan stemmen være en kilde til ubehag dersom den ikke stemmer overens med deres kjønnsidentitet. Dette kalles stemmedysfori. 

Innenfor rammen av stemmemodifisering kan vi blant annet justere: 

• Stemmeleie (pitch): Vi kan trene på å øke eller senke stemmeleiet etter klientens ønsker 

• Resonans: En del av stemmens klang. I resonansrommene, som for eksempel i brystet, svelget, nesen og munnhulen, kan stemmen forsterkes og formes. Større resonansrom vil kunne gi en dypere klang, mens mindre resonansrom skaper en lysere klang. 

• Artikulasjon: Dette inkluderer bevegelser av kjeven, bruk av leppene, tungen og den myke ganen. Trangere munnhule kan gi en lysere klang, mens en mykere artikulasjon gir et annet uttrykk enn en hardere. 

• Pusten: Pusten fører til bevegelse og vibrasjon i stemmebåndene som skaper stemmelyd (fonasjon). En avslappet fripust kan gi støtte for en uanstrengt og stabil stemme, som kan opprettholdes over tid uten belastning. 

• Intonasjon: Refererer til bevegelse i talen og stemmen med melodi og rytme.

Viktigheten av spesialisert kompetanse 

Ikke alle logopeder har kompetanse på stemmeutforsking og -utvikling for transpersoner og ikke-binære. Dette feltet skiller seg fra tradisjonell stemmebehandling, da det ikke primært handler om en stemmevanske, men om tilpasning av stemmen til en persons identitet. Stemmen er en viktig del av identiteten vår, og for personer som opplever stemmedysfori, kan det å få profesjonell hjelp være avgjørende for livskvaliteten. 

Hvem møter du? 

Tom Richard Nyseter 

Tom Richard Nyseter
Stemmeklinikkene, avd.Asker

Aktuelle kommuner; Asker, Bærum, Lier, Oslo og Drammen 

Bor du et stykke unna? Vi tilbyr digitale logopedtimer med videokonsultasjon, slik at du kan få hjelp uansett hvor du bor. 

Bestilling av logopedtime i Asker 

Ønsker du hjelp med pusten, ILO/EILO, hes eller lav stemme eller ønsker stemmetrening grunnet kjønnsinkongruens og/eller stemmedysfori? 

Ta kontakt med Stemmeklinikkene i Asker & Bærum i dag. Vi tilbyr individuelt tilpasset behandling for barn, ungdom og voksne. 

Hva er orofacial myologi?

Orofacial myologi er fagfeltet som omhandler studie av og behandling av muskulatur i munn og ansikt, med særlig fokus på:

• pust (nese- vs. munnpusting)
• hvilepositur av kjeve, lepper og tunge
• tale
• tannstilling og bitt
• tygging og håndtering av mat og drikke i de første svelgefasene

Disse funksjonene er tett sammenvevd. Når én del av systemet ikke fungerer optimalt, kan det påvirke både utvikling, komfort og funksjon i hverdagen.

Hva er orofaciale myofunksjonelle vansker (OMDer)?

Orofaciale myofunksjonelle vansker (OMDer) er en paraplybetegnelse for avvikende mønstre, aktiviteter og hvilepositurer som kan bidra til uheldig utvikling av blant annet ansikt, gane og tenner.

Typiske eksempler på OMDer er:

• munnpusting (åpen munn i hvile)
• lav eller fremtredende tunge i hvile
• tungestøt i tale eller under svelging
• langvarig suging på smokk eller tommel

Disse vanskene oppstår ofte i sammenheng med atypiske strukturelle eller muskulære forhold, og de kan forekomme i alle aldre – både hos barn, ungdom og voksne.

Hva er ikke orofacial myofunksjonell behandling?

Det er viktig å være tydelig på hva orofacial myofunksjonell behandling ikke er.

OMT er ikke en metode for å behandle:

• språklydsvansker
• svelgevansker

Det kan imidlertid være overlapp. Dersom en person har OMD i tillegg til andre vansker, kan målrettet myofunksjonell oppfølging bidra til at annen behandling gir bedre og raskere effekt.

Hvem møter du hos Center Logopedi?

Ved avdeling Asker & Bærum møter du Tom Richard, som har spesialisert kompetanse innen orofacial myologi. Han har blant annet gjennomført kurs og opplæring gjennom:

• Academy of Orofacial Myofunctional Therapy (AOMT)
• Neo-Health Services – Headquarters for Orofacial Myofunctional Training
• The Myo Method av Hallie Bulkin

Dette sikrer en faglig solid, oppdatert og helhetlig tilnærming til utredning og behandling.

Tom Richard Nyseter
Stemmeklinikkene, avd.Asker

Kartlegging og tiltak ved orofaciale myofunksjonelle vansker

Orofacial myofunksjonell behandling starter alltid med en grundig kartleggingstime. Her undersøkes både struktur og funksjon i det komplekse orofaciale systemet.

Kartleggingen kan blant annet inkludere:

• samtale med klient (og eventuelt foresatte)
• gjennomgang av kartleggingsskjemaer
• observasjon av hvilepositur, pust, tale, spising og drikking
• imitasjon og utførelse av ulike oralmotoriske bevegelser

I noen tilfeller kan logoped observere såkalte røde flagg, som bør vurderes av annet fagpersonell før eventuell oppstart av OMT. Dette kan være:

• stramt tungebånd eller andre tethered oral tissues (TOTs)
• bittfeil eller avvikende tannstilling
• avvikende form på hard gane
• mistanke om forstørrede mandler som påvirker funksjon

Selve behandlingen

Tiltakene består av målrettede øvelser for å utvikle styrke, utholdenhet, koordinasjon og kontroll – alltid tilpasset den enkelte klients behov. Det trenes kun på strukturer og funksjoner som faktisk utgjør en utfordring i hverdagen.

Øvelsene gjennomføres daglig over tid, og progresjon er direkte avhengig av hvor godt treningen følges opp mellom timene. Uten jevn trening vil effekten være begrenset.

Hvordan er behandlingen strukturert

Oppfølgingen deles ofte inn i tre faser:

1. Intensiv treningsfase

• vanligvis én time per uke
• innlæring av øvelser og aktiviteter
• tett veiledning av klient og foresatte
• progresjon vurderes fra time til time

2. Overføringsfase

• fokus på å overføre ferdigheter til målfunksjon
• korrekt hvilepositur, nesepust, tygge- og svelgemønster
• lengre intervaller mellom timene

3. Etablering av nye vaner

• ferdighetene er på plass
• arbeidet handler om å gjøre endringene stabile og automatiserte
• videre reduksjon i hyppighet av oppfølging

Praktisk gjennomføring

En logopedtime varer vanligvis 30–45 minutter når OMT er hovedfokus. Tiden brukes blant annet til:

• introduksjon og gjennomgang av øvelser
• praktisk trening sammen med klient og foresatte
• planlegging av hjemmetrening
• spørsmål og avklaringer
• eventuelt arbeid med andre logopediske utfordringer

Timene kan gjennomføres fysisk eller digitalt. Center Logopedi har lang erfaring med videokonsultasjoner, og OMT kan fungere like godt digitalt som fysisk. Fysisk oppstartstime er nødvendig for at videre videokonsultasjoner skal kunne dekkes av legehenvisning.

Passer orofacial myofunksjonell behandling for alle?

OMT passer for personer som kan forstå og følge instruksjoner, da behandlingen er aktiv og viljestyrt. Av den grunn er behandlingen sjelden egnet for barn under 4 år, men individuell vurdering gjøres alltid.

Hva med dem som ikke kan følge instruksjoner?

For yngre barn eller personer med kognitive utfordringer er ikke OMT riktig modalitet. Det betyr imidlertid ikke at oppfølging uteblir. I slike tilfeller kan passive og sensorisk-motoriske tilnærminger, som feeding therapy, være et bedre alternativ.

Usikker på om dette er riktig for deg eller ditt barn?

Ta gjerne kontakt med oss i Center Logopedi. Vi tilbyr samtale og kartleggingstime for å vurdere behov og muligheter.

Husk: Stillbilder gir ingen god vurdering av funksjon. Det er alltid helheten – i bevegelse og bruk – som teller.

Parkinsons sykdom rammer omtrent 1-2 % av befolkningen over 60 år, og blant de vanligste symptomer er motoriske vansker som påvirker stemme og tale. For mange med Parkinson kan talevansker, inkludert lav stemmestyrke, utydelig artikulasjon og monotont tonefall, føre til redusert kommunikasjonsevne og livskvalitet. Spesialisert behandling er derfor avgjørende for å hjelpe personer med Parkinsons sykdom til å forbedre og bevare kommunikasjonsevnen så lenge som mulig.  

Behovet for behandling ved Parkinson 

Opptil 90 % av personer med Parkinson vil på et tidspunkt utvikle kommunikasjonsvansker. Tidlig intervensjon kan bidra til å forsinke eller redusere disse utfordringene, og det er derfor viktig at personer med Parkinson får tilgang til spesialisert behandling så tidlig som mulig. Ofte er det partnere, familiemedlemmer og venner som først legger merke til kommunikasjonsvanskene, da personen selv ikke merker at stemmen er redusert. 

Center Logopedi AS, som inkluderer Stemmeklinikkene, jobber for å bli ledende innenfor stemmerelaterte vansker knyttet til Parkinson i Norge. Vi har spesialiserte logopeder i Asker, Oslo, Lillestrøm og Trondheim, som alle er opplært i de mest effektive tilnærmingene for behandling av Parkinson. Våre logopeder er også aktive i ParkinsonNet, et nasjonalt nettverk som bidrar til helhetlig behandling av Parkinsons sykdom. 

Effektiv logopedbehandling: LSVT, PLVT og SPEAK OUT! 

Hos Center Logopedi AS er våre logopeder kurset i noen av de mest effektive programmene for behandling av Parkinson: 

• LSVT (Lee Silverman Voice Treatment): Et intensivt og evidensbasert program som har vist seg å forbedre både stemmestyrke og tydelighet i talen personer med Parkinsons sykdom. LSVT involverer fire ukers intensiv trening, fire timer i uka, noe som har vist seg å gi betydelige forbedringer i både tale og kommunikasjonsevne. 

• PLVT (Pitch Limiting Voice Treatment): En tilnærming som fokuserer på å opprettholde en naturlig talefrekvens samtidig som stemmestyrken forbedres. 

• SPEAK OUT!: Vi er de eneste i Norge som tilbyr dette programmet, som vi har spesialisert oss på etter å ha mottatt stipend til opplæring av The Parkinson Voice Project, USA. SPEAK OUT! er en effektiv behandling som hjelper personen med Parkinsons sykdom å trene opp stemmens styrke og klarhet gjennom strukturert veiledning og hjemmeøvelser. 

Viktigheten av intensiv behandling 

En fersk studie publisert i BMJ viste at de som mottok tradisjonell, ukentlig tilpasset logopedbehandling over tid i Storbritannias offentlige helsevesen, ikke viste noen signifikant forbedring i forhold til de som ikke fikk behandling. Imidlertid viste de som deltok i intensiv behandling over fire uker, slik som LSVT, en stor forbedring i både talestyrke og kommunikasjonsevne. Dette understreker betydningen av målrettet og intensiv behandling for Parkinson, snarere enn generisk og spredt oppfølging. Du kan lese en norsk kortversjon her. 

Hvorfor velge Center Logopedi AS? 

Som et senter innen behandling av Parkinson-relaterte talevansker, tilbyr vi: 

• Spesialisert kompetanse: Våre logopeder har omfattende erfaring med Parkinson og er kontinuerlig oppdatert på de nyeste behandlingsprogrammene. 

• Evidensbaserte program: Vi bruker godt utprøvde program som LSVT og SPEAK OUT!, som alle har vist god effekt for personer med Parkinsons sykdom. 

• Personlig tilpasset behandling: Hver person får en individuelt tilpasset behandlingsplan, som kan omfatte en kombinasjon av LSVT, PLVT og SPEAK OUT! basert på deres unike behov. 

Behandling for andre former for parkinsonisme 

Selv om LSVT LOUD og SPEAK OUT! primært er utviklet for Parkinsons sykdom, har disse programmene også vist seg å være effektive for andre former for parkinsonisme, inkludert multippel systematrofi (MSA) og progressiv supranukleær parese (PSP). Disse sykdommene deler mange symptomer med Parkinsons sykdom, som talevansker og stemmerelaterte utfordringer. 

Svelgevansker

I tillegg til talevansker, opplever mange med Parkinsons sykdom og andre former for parkinsonisme, som multippel systematrofi (MSA) og progressiv supranukleær parese (PSP), også svelgevansker (dysfagi). Dette kan føre til alvorlige komplikasjoner som vekttap og lungebetennelse. Hos Center Logopedi jobber våre logopeder aktivt med å forbedre både svelg- og taleevner. Vi bruker skreddersydde behandlingsplaner som adresserer både stemme- og svelgevansker, med mål om å forbedre pasientenes livskvalitet og redusere risikoen for helseproblemer. 

Oppsøk hjelp tidlig

Hvis du eller noen du kjenner har Parkinson og opplever tale- eller stemmevansker, er det viktig å oppsøke spesialisert behandling så tidlig som mulig. Kontakt oss i Center Logopedi AS for en konsultasjon på ett av våre kontorer i Asker, Oslo, Lillestrøm eller Trondheim. Vi hjelper deg med å finne riktig behandlingsplan som kan forbedre din talefunksjon og livskvalitet. 

Dysartri – en utfordring for mange med Parkinson 

Parkinsons sykdom fører ofte til dysartri, en taleforstyrrelse som kan gi lav stemmestyrke, langsom eller utydelig tale. Dette kan påvirke pasientenes evne til å kommunisere, som igjen kan føre til sosial isolasjon og redusert livskvalitet. Mange Parkinson-pasienter får tilbud om logopedbehandling, men det har tidligere vært uklart hvilken tilnærming som er mest effektiv. 

Intensiv behandling gir drastisk forbedring 

Studien inkluderte 388 Parkinson-pasienter som ble delt inn i tre grupper: én som fikk intensiv LSVT LOUD-behandling, én som fikk standard logopedbehandling fra det britiske helsevesenet (NHS), og én som ikke fikk noen behandling. Resultatene viste at pasienter som fikk LSVT LOUD hadde betydelig bedre talefunksjon og kommunikasjonsevne enn de andre gruppene. Behandlingen bestod av fire ukers intensiv terapi med fire økter per uke, kombinert med hjemmeøvelser. Dette ga pasientene bedre kontroll over stemmen, høyere volum og tydeligere tale. 

Tradisjonell behandling gir ikke bedre resultater enn ingen behandling 

Interessant nok viste studien at pasienter som fikk tradisjonell logopedbehandling over seks til åtte uker ikke hadde noen merkbar forbedring i talefunksjon sammenlignet med de som ikke mottok behandling. Dette understreker viktigheten av målrettede og intensive behandlingsformer som LSVT LOUD for å oppnå betydelige resultater. 

Livskvaliteten økte for de som fikk LSVT LOUD 

Foruten forbedringer i talefunksjon, rapporterte pasientene som fikk LSVT LOUD også om bedre livskvalitet knyttet til kommunikasjon. Dette viser at en slik intensiv behandling ikke bare hjelper med tekniske taleferdigheter, men også kan bidra til å redusere den sosiale isolasjonen mange Parkinson-pasienter opplever som følge av kommunikasjonshindringer. 

Veien videre for logopedbehandling av Parkinson 

Studien peker på behovet for å revurdere ressursbruk innen logopedbehandling for Parkinson-pasienter. Selv om LSVT LOUD har vist seg å være svært effektiv, er den intensive behandlingsformen krevende, både for pasienter og helsevesen. Fremtidig forskning bør undersøke hvordan denne typen behandling kan gjøres mer tilgjengelig for flere, og hvordan man kan hjelpe pasienter som av ulike grunner ikke kan delta i en så intensiv behandlingsplan. 

For mer informasjon om studien, kan du lese hele artikkelen publisert av BMJ her. 

Trenger du eller noen du kjenner logoped for å få hjelp med Parkinson eller andre talerelaterte vansker? Ta kontakt med Center logopedi AS. Vi har kontor i Oslo, Asker og Bærum, Kongsberg, Lillestrøm og Trondheim.  

Hva kan logopeden hjelpe deg med?

Logopeden som fagperson har en grunnkompetanse innenfor stemmens strukturelle forhold (anatomi) og funksjon (fysiologi). Logopeden er dermed utstyrt med kompetanse som kommer godt med når man skal gå i gang med stemmetrening, stemmeutvikling og stemmearbeid. Det er imidlertid ikke slik at alle logopeder sitter på en kompetanse når det kommer til kjønnsinkongruens, og det som på engelsk betegnes som «transgender voice» eller «Non-binary voice». Her er det (i utgangspunktet) ikke snakk om en stemmevanske, som er det en stemmelogoped generelt sett møter i arbeidslivet. Personer med kjønnsinkongruens har, etter logopedene i Stemmeklinikkene sin erfaring å dømme, ikke nødvendigvis oftere funksjonelle stemmevansker enn andre personer. Det er imidlertid ikke umulig at man har en stemmevanske i tillegg. Hvis dette er tilfelle, vil logopeden og klienten også jobbe med dette.

Hva jobber man med i logopedtimene?

Sammen vil logopeden og klienten finne ut av hva det skal jobbes med under timene. Her er det ingen fasitsvar (logopedene vet ikke hvor klienten skal, men hvor de ikke skal, og det er mot en uhensiktsmessig stemmeatferd som kan føre til ubehag og nedsatt stemmekvalitet). Stemmen har en enorm fleksibilitet og evne til endring
Arbeidet vil som regel rette seg mot komponenter som stemmeleie (pitch), stemmens klang (resonans) og intonasjonsmønster. I tillegg vil det noen ganger kunne være ønskelig å snakke om pustemønster, artikulasjon, modifikasjon av munnhulen og nonverbal kommunikasjon.

Stemmen har en enorm kapasitet for endring, og våre logopeder i Stemmeklinikkene fokuserer spesielt på dette. På bildet ser du Tom Richard Nyseter hos Stemmeklinikkene sin avdeling i Asker og Bærum.

Hva er det logopeden ikke kan hjelpe deg med?

Logopeden som fagperson jobber med å øke klientens forståelse for hva stemmen kan være og hvordan den kan brukes. Å tilegne seg mer kunnskap om stemmen, vil i de aller fleste tilfeller komme klienten til gode. Logopeden og klienten vil jobbe med atferdsmessige måter å utvikle stemmen på. Vi kan ikke endre strukturen inne i strupen under timene, eksempelvis størrelsen på strupen og skjoldbrusken (Adamseplet). Logopeden kan ikke endre strupens ansatsrør, som stereotypisk er lengre og bredere hos de som er tildelt mannlig kjønn ved fødsel. Strupehodet vokser under puberteten, og stemmebåndene vokser i masse.

Det logopeden KAN hjelpe deg med er hvordan vi kan komme oss forbi disse strukturelle utfordringene. Det er ingen «quick fix» med stemmetrening, og det krever jobb både sammen med logopeden og selvstendig. Det er likevel utrolig mye som kan skje bare man vet hvordan, og når man jobber målrettet for å oppnå sine mål! Stemmen har en enorm fleksibilitet og evne til endring.

Logopedene i Stemmeklinikkene

Logopedene i Stemmeklinikkene ved Center Logopedi har tilegnet seg kompetanse på området og jobber videre sammen med trans-, ikke-binære personer og andre innenfor kjønnsmangfoldet for å hjelpe dere med å finne deres stemme. Samarbeidet med logopedene har ikke som mål å lage en ny stemme til klienten, men å hjelpe klienten med å oppnå «Well-being» med sin egen stemme ved å lære hvordan man kan bruke stemmen på en annen måte enn man tidligere har gjort. Det overordnede målet er dermed at klienten skal føle seg vel med egen stemme, at stemmen skal kunne brukes når klienten ønsker det og at klienten skal føle minst mulig ubehag (dysfori) knyttet til egen stemme.

Tom Richard jobber som logoped hos Stemmeklinikkene avd. Asker

Center Logopedi AS er stolte av å kunngjøre at vi har mottatt et prestisjefylt stipend fra Parkinson Voice Project i USA for å lære oss den evidensbaserte tilnærmingen SPEAK OUT!® Therapy Program for å hjelpe mennesker med Parkinson. Vi blir dermed de første i Norge som tilbyr dette unike behandlingsprogrammet, som er utviklet for å hjelpe personer med Parkinsons sykdom å gjenvinne og beholde tale- og svelgefunksjoner så lenge som mulig. 

Hva er SPEAK OUT!® Therapy Program? 

SPEAK OUT!® Therapy Program, utviklet av Parkinson Voice Project®, hjelper personer med Parkinsons sykdom med å gjenvinne og beholde tale- og svelgefunksjoner. Dette evidensbaserte programmet kombinerer utdanning for pasient og familie, individuell logopedbehandling, daglig hjemmetrening og online treningsøkter, sammen med ukentlige gruppetimer og regelmessige reevalueringer. For mer informasjon om Parkinson Voice Project, besøk www.ParkinsonVoiceProject.org. 

Våre Logopeder 

De fire logopedene ved Center Logopedi AS som blir sertifisert til å tilby SPEAK OUT!® Therapy Program er: 

Tom Richard Nyseter
Stemmeklinikkene, avd.Asker

Ole Bjørn Jensen ved avd.Lillestrøm

Adriana Elvemo Sandbekkbråten jobber ved Stemmeklinikkene avd.Lillestrøm

Jon-Øivind Finbråten ved Center Logopedi avd.Trondheim

Alle våre logopeder tilbyr også videotimer, slik at vi kan nå ut til pasienter over hele landet. 

Hvorfor er dette viktig? 

Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ lidelse som påvirker millioner av mennesker verden over. En av de vanligste og mest utfordrende symptomene på Parkinsons sykdom er tap av taleevne og problemer med svelging. Dette kan ha en betydelig innvirkning på livskvaliteten. SPEAK OUT!® Therapy Program er spesielt designet for å møte disse utfordringene gjennom en systematisk og intensiv tilnærming. All forskning sier at vi kan hjelpe personer med Parkinson gjennom intensive tiltak.  

Fakta om Parkinsons Sykdom 

• Forekomst: Parkinsons sykdom rammer omtrent 1% av befolkningen over 60 år. 
• Symptomer: Vanlige symptomer inkluderer skjelving, stivhet, langsomme bevegelser, og vanskeligheter med balanse og koordinasjon. 
• Tale og Svelging: Omtrent 89% av personer med Parkinsons sykdom vil oppleve tale- og svelgeproblemer på et eller annet tidspunkt. 

Hvordan SPEAK OUT!® Therapy Program hjelper 

Gjennom regelmessig trening og oppfølging, kan pasienter oppleve forbedringer i både tale- og svelgefunksjon, noe som kan bidra til bedre livskvalitet. Dette er blitt forsket på i USA. 

Logopedbehandling er gratis! 

Center Logopedi AS er begeistret over å kunne tilby dette innovative programmet til det norske samfunnet og ser frem til å hjelpe flere mennesker med Parkinsons sykdom med å forbedre deres tale- og svelgefunksjoner. 

For mer informasjon eller for å bestille en time, besøk vår nettside eller kontakt oss direkte. Alt du trenger er en henvisning fra fastlegen, resten ordner vi.  

Noen personer har ikke et godt forhold til sin egen stemmen. Noen får et sterkt ubehag av å bruke stemmen, og å høre sin egen stemmen. De fleste av oss er kanskje ikke så glade i å høre vår egen stemme på film eller lydopptak, dette er så å si normalt. Vi er vant til å høre vår egen stemme «innenfra» når vi snakker og synger. Det er rart å høre stemmen utenfra. Det er rart, men kanskje ikke ubehagelig eller vondt. For noen derimot kan ubehaget bli veldig sterkt og gjør vondt. Noen opplever fysisk vondt i magen før de skal bruke stemmen, mens de snakker og/eller etter at de har brukt stemmen. Ubehaget kan medføre ting som kvalme eller mageknip. For andre vil psykologiske eller emosjonelle symptomer kunne oppstå.

Stemmedysfori og hvem kan få dette

Når man opplever et veldig sterkt ubehag knyttet til egen stemme, vil man kunne ha utviklet noe som kalles Stemmedysfori. For mange som opplever stemmedysfori vil årsaken kunne være sammensatt. Stemmedysforien kan være en del av en større dysfori, som Kjønnsdysfori grunnet kjønnsinkongruens. Man kan med andre ord si at Stemmedysfori er ett aspekt av kjønnsdysforien. Her vil et eventuelt ubehag ikke bare være knyttet til stemmen, men også andre aspekter ved sin egen kropp og kjønn tildelt ved fødselen. Det kan være ubehag over ulik kjønnskarakteristikk som formen på ansiktet, hofter, bryster, hårvekst, strupe eller som tidligere nevnt, stemmen. Dysforien bunner her altså ut i at det oppleves et manglende samsvar mellom kjønnskarakteristikk og -uttrykk og den kjønnsidentiteten man har (dette manglende samsvaret kalles, som tidligere nevnt, kjønnsinkongruens). Mange (men, ikke nødvendigvis alle!) trans- og ikke-binære personer opplever ulik grad av stemmedysfori.

Kan man bli kvitt stemmedysfori?

For de som opplever en (stemme)dysfori vil man ofte prøve å finne ut av hva som kan gjøres for å bedre, eller bli kvitt dette ubehaget. Dysfori har gjennom de siste årene blitt tatt mer på alvor. Dette har medført at ulike tiltak har blitt utviklet for å støtte de som opplever dysfori grunnet kjønnsinkongruens. Medisinske og kirurgiske tiltak har blitt utviklet for å endre kjønnskarakteristikk.

 Oppfølging av logoped er én mulighet for å jobbe med stemmen, stemmehelsen og stemmeutviklingen. Logopeden som fagperson er kjent med stemmeproduksjon, stemmehelse og stemmeutfordringer. Det er imidlertid ikke alle logopeder som har høy kompetanse innen denne typen stemmeutfordringer. Dette er ingen stemmevanske. De aller fleste opplever å ha en frisk og funksjonell stemme fysiologisk sett. For de som opplever å ha en stemmevanske i tillegg bør denne jobbes med først. Se innlegg om stemmevansker for å lese mer om stemmevansker

 Logopedene i Stemmeklinikkene ved Center Logopedi har tilegnet seg kompetanse på området og jobber videre sammen med trans- og ikke-binære personer for å bli bedre. Samarbeidet med logopedene har ikke som mål å lage en ny stemme til klienten, men å hjelpe klienten med å oppnå «Well-being» med sin egen stemme ved å lære hvordan man kan bruke stemmen på en annen måte enn man tidligere har gjort. Anatomien kan ikke logopedene hjelpe deg med, men ved å lære mer om bruken av muskler og undersystemene for taleproduksjon (respirasjon, fonasjon, resonans samt artikulasjon) og trene på hvordan disse kan manipuleres på en god måte kan man oppnå gode resultater. Om det så er en feminisering eller maskulinisering det er man ønsker å oppnå med sin unike stemme.

Tom Richard Nyseter
Stemmeklinikkene, avd.Asker

Enkelt forklart kan man si at stemmevansker er enhver forstyrrelse i stemmeapparatet, og er noe som kan forekomme i alle aldre. Dette i seg selv sier kanskje ikke så mye, men hvis vi går litt dypere i spørsmålet kan vi se at stemmevansker kan være en unormal produksjon og/eller fravær av god stemmekvalitet, tonehøyde, stemmevolum og resonans. Nedsatt varighet i hvor lenge stemmen holder under bruk kan også tyde på at en stemmevanske er til stede. Samtidig skal ett eller flere av disse tegnene være avvikende for individets alder og biologisk kjønn.

Det er imidlertid viktig å være klar over at selv om utenforstående observerer ett eller flere av disse tegnene så kan man ikke avgjøre at dette er en stemmevanske, hvis ikke individet selv uttrykker bekymringer til sin egen stemme. Det kan være en opplevelse av at stemmen ikke lenger møter de behovene som oppstår daglig. Det er først da symptomene er til stede og at man kan kalle det en stemmevanske, selv om andre personer ikke opplever den aktuelle stemmen som annerledes eller avvikende på noen måte.

Stemmevansker er ulike i sin opprinnelse og det ikke uvanlig at man forsøker å kategorisere disse innenfor ulike områder, som funksjonelle, organiske, nevrologiske og psykogene.

Det må også nevnes at innenfor disse områdene finnes det ulike undergrupper, for eksempel kan organiske stemmevansker ha et utgangspunkt i fysiologisk struktur, og være enten medfødt eller ervervet. Når det kommer til ervervede organiske stemmevansker kan dette ha utgangspunktet i tidligere stemmeadferd og kan dermed kategoriseres som funksjonell-organiske stemmevansker.

Stemmevansker er imidlertid kompliserte fenomener og det er ikke uvanlig at en person med stemmevansker kan befinne seg innenfor én eller flere av disse kategoriene. Det kan være et «sykdomsforløp» som begynner innenfor et område for deretter å utvikle tegn som hører til under andre kategorier (eks. en forkjølelse fører til hevelser – organisk – som fører til at man uhensiktsmessig bruker stemmen ved å presse mer for å oppnå høyere stemmevolum. Dette kan føre til at den uhensiktsmessige bruken – funksjonen – vedvarer selv etter at forkjølelsen har bedret seg. Denne (u)funksjonelle bruken vil over tid kunne bidra til at nye hevelser oppstår – organisk).

 Funksjonelle stemmevansker

Denne typen stemmevansker er forårsaket av uhensiktsmessig eller ueffektiv bruk av strupen og stemmemekanismen når den fysiologiske strukturen ellers har forutsetningene for å fungere som normalt. Noen eksempler på funksjonelle stemmevansker kan være;

• stemmetretthet (fonasteni) som kommer av overbruk, misbruk og feilbruk av stemmen
• overbruk av falske stemmelepper (ventrikulær fonasjon)
•  overdreven spenning av indre og ytre strupemuskulatur (Muskelspenningsdysfoni).

Fonasteni, også kalt stemmetretthet, kommer av overbruk og feilbruk av stemmen.

Organiske stemmevansker

Disse stemmevanskene utvikles på grunn av en endring i hvordan strukturen beveger seg eller fungerer. Dette inkluderer endringer i det respiratoriske systemet og i vokaltrakten.

Hyperfunksjonell stemmeproduksjon kan som tidligere nevnt føre til strukturelle endringer på stemmeleppene.

Organiske stemmevansker kan deles inn i medfødte og ervervede vansker. Her er noen påfølgende eksempler på ting som kan føre til at man får utfordringer med stemmen;

Nevrologiske stemmevansker

Denne typen stemmevansker kommer fra et problem i nervesystemet og hvordan informasjon blir sendt fra hjernen til strupehodet.

Eksempler på stemmevansker som vil klassifiseres innen denne gruppen vil kunne være;

• lammelser av stemmelepper på bakgrunn av skader på Recurrensnerven
• Svulster
• Virus/ sykdommer som rammer nervesystemet (eks. Parkinson sykdom og Amyotrofisk Lateral Sklerose)
• Spasmodisk dysfoni (ufrivillige muskelsammentrekninger under fonasjon)
• «Essensiel Tremor»

Psykogene stemmevansker

Noen kan oppleve at psykiske og emosjonelle faktorer påvirker i så stor grad at dette leder til utfordringer med å bruke stemmen, som etter traumatiske hendelser. I disse tilfellene er ikke logopeden nødvendigvis den eneste fagpersonen som bør samarbeider med den aktuelle personen. Andre fagpersoner som psykolog, psykiater eller andre terapeuter bør etterstrebes for å være en del av laget.

Stemmevansker kan oppstå av mange ulike og sammensatte årsaker. Om man skulle ha en stemmevanske kan man stille seg selv spørsmålet, «Er det mulig å gjøre stemmen bedre»?
I svært høy grad vil logopeden som fagperson være den best egnede for å jobbe med stemmen. Andre fagpersoner som bør nevnes og som ofte er med i ulike sammenhenger er f.eks. nevrologer og øre-nese-hals-leger. Før eventuelle klienter starter opp logopedoppfølging hos logopedene i Stemmeklinikkene i Center Logopedi oppfordrer vi til undersøkelse hos nettopp ønh-lege.  Bakgrunnen for dette ønsket er om mulig å avdekke eventuelle sykdommer eller strukturelle/ funksjonelle avvik som kan være en mulig årsak til utfordringer med stemmen, samt at med rett «diagnose» vil veien mot de rette tiltakene gå raskere og dette vil kunne føre til raskere bedring. Det er heller ikke utenkelig at logopeden underveis i eller etter logopedoppfølgingen oppfordrer til ny undersøkelse.

Logopedene ved Stemmeklinikkene vil yte sitt beste for at dine utfordringer knyttet til stemmen bedres så godt som mulig. For noen vil det kanskje ikke være mulig å få tilbake den stemmen man en gang hadde. Dette betyr ikke at det vil være uhensiktsmessig med logopedisk oppfølging. Logopedene vil veilede aktuelle klienter når det kommer til hvordan man best skal ta være på stemmen sin og videre hvordan man kan få en så funksjonell stemme som mulig selv om de underliggende årsakene til stemmevanskene fremdeles er til stede.

Tom Richard Nyseter jobber med stemmevansker hos Stemmeklinikkene avd.Asker

Tenk så mange ulike stemmer det finnes her i verden! Det er både små og store ulikheter når det kommer til stemmeleiet og stemmens klang. Det er likheter og forskjeller i alle aldersgrupper og mellom biologiske kjønn. Likevel greier vi ofte med stor treffsikkerhet å avgjøre om stemmen tilhører barn eller voksen, og om det er mann eller kvinne. Alt dette selv om vi ikke har personen rett foran oss.

Stemmedannelse, eller fonasjon som det også kalles, finner sted inne i strupehodet når luft fra lungene føres forbi stemmeleppene (eller stemmebåndene, som de kanskje er mest kjent som på folkemunne). Stemmeleppene er plassert over luftrøret og er beskyttet av skjoldbrusken. Skjoldbrusken er spesielt synlig hos menn og blir ofte omtalt som adamseplet. Stemmeleppene er på den ene siden festet til skjoldbrusken foran på strupen, og på motsatt side er hver av stemmeleppene festet til små pyramidelignende brusker.

Har du lyst til å lese mer om hva annet det er som gjør at vi høres forskjellige ut? Gjerne ta en titt på tidligere innlegg om stemmen!

Hvordan vi som mennesker er bygd opp når det kommer til strupehodet er likt uavhengig av biologisk kjønn. Vi har de samme anatomiske delene. Individuelle forskjeller mellom personer av samme biologisk kjønn og alder vil imidlertid alltid finne sted. Under normal utvikling vil de fysiologiske forskjellene mellom de biologiske kjønnene utvikle seg og bli mer ulike fra barneårene og utover ungdomsårene. Disse forskjellene vil forbli tydelige gjennom voksenlivet, men vil igjen bli mindre når man blir eldre. Dette er den normale utviklingen av stemmen vår. La oss nå ta en titt på stemmen i ulike aldre.

Barnestemmen

Hos nyfødte barn sitter strupehodet (larynks) høyere enn hos voksne. Det vil si at ansatsrøret og svelget er kortere. Ettersom barnet vokser til vil både ansatsrøret og strupehodet bli slankere og lengre. Inne i strupehodet, bak skjoldbrusk og over ringbrusken sitter stemmeleppene. Stemmeleppene til et nyfødt barn består av vokalismuskelen og rundt den, en løs og fleksibel slimhinne.

Anatomiske forhold i halsen endrer seg i barneårene.

Rundt 4-årsalder minsker tykkelsen av stemmeleppene noe og de strekker seg for å bli lengre. Det vil etterhvert bygges ut tre slimhinnelag rundt vokalismuskelen, disse lagene har fellesbetegnelsen Lamina propria. Hos de yngste barna vil Lamina propria kun bestå av ett slimhinnelag. Dette gjør at barn er mer utsatt for å utvikle hevelser på stemmeleppene. Dette kan forårsake heshet, og over tid kan det gjøre at barn utvikler stemmebåndknuter. Barns Lamina propria vil tilsvare kun det øverste laget hos voksne. Utviklingen av disse lagene fortsetter helt til barnet når voksen alder. Disse slimhinnelagene fungerer som støtdempere under stemmedannelse. Disse kommer godt med i de tilfeller der stemmen skal benyttes i krevende arbeid, f. eks. når man må snakke med høy og kraftig stemme over tid.

Stemmeskiftet og voksenstemmen

Når barnet treffer pubertetsalder, skjer det en større og hurtigere endring i strupen til barnet. Dette er kjent som stemmeskiftet. Dette innebærer at stemmen endres ved at stemmeleiet synker og blir noe ustabil på bakgrunn av hormonelle endringer. Dette forekommer som oftest hos jenter mellom 10-14 års alder, og gutter mellom 12- 15 års alder. Selv om de fleste av oss kan assosierer stemmeskiftet med tenåringsgutter som ukontrollert skifter mellom lysere og mørkere stemmeleie forekommer også stemmeskiftet hos jenter. Dette er dog mindre hørbart. (Det vil av den grunn bli mer fokusert på gutta her). Hos gutter fører økende produksjon av testosteron til at strupehodet vokser i større grad enn hos jenter.

Stemmeskiftet hos gutter kan deles opp i tre stadier;

1. forstadiet (guttene «mister» de lyseste tonene)

2. selve stemmeskiftet (ukontrollert skifter guttene mellom lysere og mørkere stemmeleie. Dette kaller vi registerbrudd).

3. Stabiliseringsstadiet (guttene «lander» i det mørke stemmeleiet)

Stemmeskiftet er kanskje ikke så morsomt for den det gjelder, men skyldes at forholdene i strupen endres. Disse endringene er i stor grad hormonelt drevet.

Mange opplever at selv om «snakkestemmen» er stabilisert kan sangstemmen bruke noe lengre tid på dette.

Under puberteten vokser strupehodet fremfor alt mer hos gutter enn jenter. Det har blitt hevdet at lengden av stemmeleppene øker med ca. 60% hos guttene og 34% hos jentene. Når puberteten er over vil de fullvoksne stemmeleppene være ca. 15 mm. lange hos kvinner, og hos menn ca. 20 mm.

I tillegg til selve stemmeleppene vokser også skjoldbrusken. Tilveksten hos guttene gjør at vinkelen ut mot halsen minsker og gjør strupehodet mer fremtredende. Hos jentene endres også strupehodet i størrelse, men selve vinkelen forblir mer eller mindre uforandret. Brusken beholder dermed sin litt rundere form.

Denne fysiologiske utviklingen av strupehodet, og indre og ytre strupemuskulatur fører til at stemmene lettere kategoriseres biologisk. Det vil si at lysere stemmeleie ofte fortolkes som feminint og mørkere stemmeleie som maskulint. Dette er en veldig stereotypisk kategorisering og på bakgrunn av individuelle forskjeller er det flere som kan føle på at de opplever seg selv som for lite maskulin/ feminin.

Den eldre stemmen

Stemmen vår endres når vi blir eldre (her menes eldre som fra ca. 60 års alder), men det er ulikt i hvor stor grad man vil kjenne på dette. Årsaken til denne endringen er fysiologisk. I strupehodet vil det foregå en forkalkning av skjoldbrusken, pyramidebruskene og ringbrusken (som sitter på toppen av luftrøret og holder dette åpent). Denne prosessen fører dermed til at det blir mindre fleksibilitet i bevegelsene som forekommer under stemmedannelse. Det vil i tillegg forekomme en naturlig nedbrytning av vev som gjør at stemmeleppene blir tynnere. Denne naturlige prosessen kalles sarkopeni. Det dannes også collagen som gjør stemmeleppene stivere. Etter mange års bruk av muskulaturen vil mange kunne oppleve at det er dannet seg arrvev som bidrar til stivere og mindre fleksible stemmelepper. Man kan heller ikke utelukke faktorer som at mindre bruk av stemmen også kan føre til muskelsvinn. Alle disse faktorene vil kunne føre til at stemmeleppene ikke kan få til å møtes skikkelig under fonasjon. Ekstra luft vil dermed slippe ut mellom stemmeleppene og bidra til at stemmen blir svakere og mer luftfylt. Det er vanlig at eldre personer opplever at stemmen blir noe hesere, svakere og mer skrøpelig.

En «aldring» av stemmen er ingen sykdom, men en naturlig prosess. For noen blir likevel resultatene av alt dette hemmende for en god normal fungering i hverdagen. De vil utvikle noe som kalles Presbyfoni. Dette fenomenet kalles også «Den aldrende stemmen». Presbyfoni oppstår når stemmen ikke lenger klarer å dekke individets forventinger og krav til den. Det vil da kunne være hensiktsmessig å få hjelp av logoped etter at en undersøkelse av strupen er gjort av øre-nese-hals-lege.

Logopedene i Stemmeklinikkene vil kunne hjelpe med stemmetrening som kan bidra til at man får en mer funksjonell stemme. Center Logopedi har Stemmeklinikker i Lillestrøm og Asker der logopeder med interesse for stemmefeltet fordyper seg i hvordan vi kan hjelpe nettopp deg med utfordringer knyttet til stemmen. Utforsking av den individuelle stemmen, veiledning i stemmebruk, stemmehygiene og stemmetrening vil i stor grad prege timene sammen med logopedene i Stemmeklinikkene. Logopedene vil gjøre sitt for at du skal få hjelp med akkurat det som er utfordrende for deg og din stemme. MEN, det er viktig at selv om logopedene hjelper deg er det nettopp deg som person som må gjøre jobben. Det å jobbe med stemmen kun i logopedtimene vil sjeldent være nok for at den ønskede endring skal finne sted.

Som vi har sett så endres stemmen gjennom livet. I tillegg til de psykososiale- og emosjonelle faktorene som vi har hørt mer om i de tidligere innleggene om stemmen, er det fysiologiske forutsetninger som er med på å avgjøre hva slags stemme det er vi utvikler og hva vi har med oss gjennom livet. Endringer er naturlig, «fra krybbe til grav» vil stemmen vår være med oss og endre seg i takt med ulike faktorer.….men, hva skjer når det oppstår andre ting som kan påvirke stemmen negativt? Hva skjer når man har fått en stemmevanske? Og første spørsmål burde kanskje være, hva ER en stemmevanske? Dette vil det komme mer om i neste innlegg om dette fantastiske fenomenet som er stemmen vår.

Tom Richard Nyseter jobber hos Stemmeklinikkene og Afasiklinikkene hos Center Logopedi avd. Asker.

Hva er en normal stemme? Dette er et spørsmål det foreløpig ikke finnes noe helt klart svar på.

Innenfor et fagmiljø vil man kunne si at det ikke finnes en konsensus, eller en allmenn, faglig enighet i hvordan en normal stemme skal defineres. I dette innlegget skal logopedene i Stemmeklinikkene forsøke å gi et svar på hva en normal stemme kan være. Ønsker du å lese mer om hvordan en stemme produseres? Les tidligere innlegg her.

I det tidligere blogginnlegget Den menneskelige stemmen ble det gitt en beskrivelse av prosessene som inngår i stemmeproduksjon, nemlig respirasjon, fonasjon og resonans. I tillegg ble artikulasjons nevnt ettersom dette som prosess er med på å forme stemmen. Dette er alle prosesser som kan påvirkes både bevisst og ubevisst av oss selv (andre ganger vil ting utenfor vår kontroll spille inn!). Dette er noe som gjør stemmen som fenomen spennende å utforske. Hvordan vi velger å benytte stemmen vår som kommunikasjonsverktøy OG hvordan vi velger å oppleve og tolke stemmer kan ses via «kulturelle briller».

Innlegget er forfattet av Tom Richard Nyseter

Den normale stemmen

Så til det store spørsmålet, hva er en normal stemme? En årsak til at dette er et vanskelig spørsmål å gi et klart svar på er at hva som blir vurdert til å være en normal stemme i dag, ikke nødvendigvis er det samme som ville blitt sett på som en normal stemme for 50 år siden. Et ganske nylig eksempel på at endring av stemmekvalitet kan være et kulturelt fenomen er at en «knirkestemme» har blitt mer og mer vanlig blant unge voksne. Influencere, realitykjendiser og andre personer som ofte ses i media kan trekkes frem som gode eksempler. Kjente personer som Kim Kardashian, Cardi B og Nicky Minaj har bidratt med at «knirkestemmen» har blitt mer og mer vanlig hos unge, og da spesielt unge kvinner. Dette kan dermed ses som en del av kultur, mote og en måte å identifisere seg med andre personer på. Stemmen er rett og slett en del av en persons identitet.

På en annen side har mange tanker om at menn skal ha en mørk, dyp og kraftig stemmen. Dette er noe mange forventer når de kommer i pubertetsalder. Selv om stemmen blir noe dypere er det mange som opplever at dette ikke blir en realitet. Ser man igjen på kjente personer finner vi andre som bryter med denne forventningen. Artister som Bruno Mars og Sam Smith har flere ganger valgt å benytte stemmens lysere side i musikken sin. Andre som Chris Colfer har naturlig fått en stemme som bryter med denne forventningen. Det disse tre har til felles er at de har benyttet deres unike stemmer i musikken. Dette kan på sikt (og har nok også begynt med) å endre denne oppfatningen. Det er ikke nødvendigvis mindre maskulint om stemmen ikke har den dypeste basslyden.

I tillegg til hvordan vi manipulerer stemmen på et mer bevisst nivå så vil også stemmen kunne endres av andre mer ubevisste forhold.

Med alt dette med oss så kanskje spørsmålet om hva som er en normal stemme ikke nødvendigvis er så gjeldende. Stemmene våre er ulike utfra hvem vi er, hvor vi er, hvem vi er sammen med, og hvordan vi føler oss i det gjeldende øyeblikket. Kanskje bør vi heller rette blikket mot hva som er en god og funksjonell stemme? I stedet for å forsøke å finne en liten ramme som alle sine stemmer skal passe inn i for å oppleves som en normal stemme.

Den funksjonelle stemmen

I stedet for å finne en beskrivelse av en normal stemme skal det nå kommet et forsøk på å sette opp noen karaktertrekk på hva som bør være tilstede for at en stemme skal kunne ses på som funksjonell. En funksjonell stemme vil her si at vi kan bruke stemmen vår på den måten vi ønsker og at den skal fungere tilnærmet så godt som vi har planlagt. Stemmen vår skal kunne brukes til mye forskjellig. Man skal kunne rope, hviske, snakke kraftig og svakt. Stemmen skal med andre ord kunne tilpasse seg den situasjonen man er i og hva man nettopp ønsker å bruke den til.

Vi ville mest sannsynlig ikke brukt stemmen på nøyaktig samme måte om vi skulle hvisket til en ukjent person inne i en kinosal under filmen, som vi ville gjort om vi skulle ha ropt noe til bestevennen vår på den andre siden av en trafikkert bilvei.

En funksjonell stemme vil med andre ord si en stemme som fungerer godt i ulike sammenhenger. Man skal kunne justere styrken og toneleiet etter situasjonen. Man skal kunne endre prosodien ettersom man ønsker (dvs. endre lengden på pausene mellom hvert ord/ setninger, hastigheten på det man sier, legge trykk på viktige ord). Stemmen skal kunne benyttes over tid uten at det skal føles anstrengende og stemmen skal kunne benyttes til å uttrykke følelser. Stemmen vår skal også være representativ når det kommer til vår egen alder. Barn, voksne og eldre høres ikke like ut. Stemmen skal også være representativ for biologisk kjønn OG den kjønnsidentiteten man har. De fleste av oss synes det er ubehagelig å bli tatt for å være et annet kjønn enn det man identifiserer seg med i en telefonsamtale eller samtaler ansikt til ansikt. Stemmen vår skal oppleves som behagelig for andre å lytte til og den skal ikke minst oppleves som god å bruke av personen selv. Det er mange krav vi har til stemmen vår, og når den fungerer er det lite vi tenker omkring dette. Det er som regel kun når vi ikke greier å bruke stemmen til det vi ønsker at vi blir bevisste på dette.

Når stemmen ikke fungerer

Stemmen vår vil kunne endres og manipuleres gjennom livet da den preges av psykiske og fysiske forhold og kan variere etter hvilke krav som stilles til den. Stemmen vår er et av de viktigste verktøyet vi har for å formidle våre tanker og følelser. Stemmen vår er sånn å forstå ikke noe statisk og uforanderlig, men er noe som kan være i en kontinuerlig endring gjennom hele livet og alt det en person opplever.

Hva skjer så når vi ikke lenger kan benytte stemmen vår slik vi ønsker? Hva om vi ikke lenger kan bruke stemmen vår til det som vi alltid har gjort? Hvis vi ikke lenger kan bruke stemmen vår på en naturlig måte fordi det er krevende, slitsomt, ubehagelig eller vondt eller om man har bekymringer knyttet til å ha en stemme som ikke klarer å møte daglig gjøremål vil det påvirke vedkommende sin livskvalitet. Vedkommende vil ikke klare å fungere like godt i hverdagen som tidligere. For barn og ungdom vil dette kunne gå utover skolegang og for voksne yrkesliv. Stemmen vil i tillegg kunne begrense deltakelse i sosiale sammenhenger utenom skole og jobb.

Man vil kunne si at man har fått en stemmevanske. Å ha en stemmevanske vil kjennetegnes av forandringer i stemmen. Stemmen kan kanskje bli ustabil og det kan være utfordrende å regulere styrken eller man kan være hes. Andre opplever at man ikke lenger kan regulere toneleiet som før eller at det rett og slett gjør vondt å snakke! Har man bekymringer omkring sin egen stemme, selv om andre ikke bemerker det vil dette også kunne være en grunn til å oppsøke ulike fagpersoner.

Hvordan kan man få hjelp med stemmen?

Når stemmen ikke er lenger er funksjonell og dette forekommer over 1-2 uker bør dette undersøkes av lege og eventuelt øre-nese-hals-lege. Her vil eventuelle endringer i strupen kunne oppdages og om nødvendig vil medisiner og kirurgi kunne være veien å gå. Noen ganger vil man ikke kunne se store endringer på vev og struktur. Det vil kunne se nærmere likt ut som hos en annen person som ikke har stemmevansker.

Stemmevansker av ulike årsaker vil ofte kunne gi like symptomer. Uavhengig av årsaken til stemmevanskene vil oppfølging av logoped ofte være hensiktsmessig. Logopeden gir verken medisiner eller gjennomfører operasjoner, men vil kunne gi råd og veiledning når det kommer til hensiktsmessig stemmebruk for personer med stemmevansker. Logopeder med kompetanse inne stemme og stemmevansker vil kunne gi informasjon om hvordan man kan produsere en stemme på best mulig måte i den situasjonen som vedkommende med stemmevansker befinner seg i. Logopeden vil kunne tilrettelegge øvelser for å hjelpe vedkommende med sine individuelle utfordringer, og vil kunne følge vedkommende over tid fremover.

Logopeden vil kartlegge stemmens egenskaper og hvordan vedkommende opplever sin egen stemme med jevne mellomrom. For de aller fleste vil en bedring i stemmen finne sted, men for enkelte vil målet være å opprettholde den nåværende stemmen så lenge som mulig.

Logopedene i Stemmeklinikkene hos Center Logopedi gjør sitt for å bidra med hjelp og støtte til alle som ønsker hjelp på grunn av stemmevansker.

Følg med videre når nye innlegg kommer om det fantastiske fenomenet STEMMEN.