Råd til deg som kommer i kontakt med barn med Selektiv Mutisme.

For barn med selektiv mutisme er det viktig å bli møtt på en trygg og god måte. For å kunne klare det, er det avgjørende at den som møter barnet forstår hva det innebærer å ha selektiv mutisme og ikke tror at barnet nekter å snakke eller ikke vil snakke. Barn med selektiv mutisme ønsker å kunne snakke på en avslappet måte, men klarer det ikke. Det viktigste man kan gjøre er å sikre et trygt miljø for barna som har selektiv mutisme. Men hvordan gjør man dette? Under finner du punkter som kan hjelpe deg med å skape et slikt miljø.

  • Vit at selektiv mutisme er en angstlidelse; en fobi mot å snakke. Fobien kan bli overvunnet ved å la barn utfordre seg i små skritt, på en kontrollert måte, i sitt eget tempo.

 

  • Det er viktig at man ikke presser barnet til å snakke før det er klar for det- det vil gjøre det verre. Men det er også viktig å ikke overse barnet fordi det ikke snakker. Når man har klart å skape en trygg relasjon kan man gjerne begynne å utfordre barna litt etter litt. Det er da viktig at barnet føler mestring slik at det blir motivert for å jobbe seg ut av tausheten.

 

  • Engasjer barnet gjennom fysisk aktivitet, håndverk, kreative prosjekter, spill og moro. Lag et felles fokus på det barnet er opptatt av i stedet for å fokusere direkte på barnet.

 

  • Snakk med barnet om hva du gjør uten å forvente svar. Kommenter i stedet for å stille direkte spørsmål, f.eks. «Dette ser ut som hunden din, men jeg husker visst ikke navnet hans», i stedet for «Hva heter hunden din?».

 

  • Unngå å stille direkte spørsmål. Gi i stedet muligheter til å snakke i stedet for å snakke, f.eks. ‘Hmm, jeg lurer på hvor lang denne er?’ (pause); ‘Å nei, jeg finner ikke linjalen’ (pause). Gi barnet tid til å respondere, men fortsett dialogen på en naturlig måte som mulig selv om barnet ikke gir respons.

 

  • Reager på barnets forsøk på å kommunisere gjennom gester eller hvisking ved å snakke tilbake på en naturlig måte som om de hadde snakket.

 

  • Still barnet spørsmål gjennom andre voksne eller barn de snakker med. Hold en komfortabel avstand til barnet kan snakke lett foran deg.

 

  • Om barnet plutselig skulle si noe, reager på en naturlig og nøytral måte- som om barnet alltid skulle ha snakket.

 

  • I stedet for å fokusere på prating, kan man fremheve egenskaper hos barnet som at det er hjelpsomt, arbeider godt, har godt humør, er modig og kreativ.

 

  • Legg til rette for uavhengighet. I stedet for å gjøre ting for barnet, gjør ting med dem først og trekke deg deretter tilbake slik at de klarer å gjøre det selv.

 

  • Ikke bli såret eller fornærmet når barnet er stille.

 

  • Ikke tolk et fast ansiktsuttrykk som trass, det å være uinteressert eller uoppdragen.

 

  • Ikke bestikk, overtal eller utfordre barnet til å snakke, eller gjør det til ditt oppdrag å få dem å snakke.

 

  • Unngå øyekontakt i påvente av at de skal komme med et verbalt svar.

 

  • Aldri straff barnet for ikke å snakke eller fortell dem at de snakker for lavt.

 

  • Ikke få barnet til å gjenta seg selv offentlig hvis du ikke hører (det er flott at det snakker i det hele tatt!). Du kan heller formidle beskjeden privat ved å si: «Beklager, jeg forstår ikke», eller «Det var et godt forsøk, men jeg hørte ikke helt», eller «Sa du X eller Y?».

 

  • Unngå å irettesette barnet offentlig – ha heller en privat samtale om dine forventninger i etterkant.

 

  • Ikke behandle barnet for skånsomt – de liker småprat på samme måte som alle andre!

 

  • Ikke forutse alle barnets behov. Hold heller litt tilbake, gi tillatelse (‘Det er greit å …’) og skap muligheter for dem til å begynne og ta ledelsen.

 

  • Av og til kan barnet se forvirret ut, gjør feil eller ikke gjør noe. Engstelige barn er ofte for anspente til å behandle informasjon raskt eller nøyaktig, så gjenta instruksjoner stille og rolig.

 

  • Forbered barnet på eventuelle endringer og overganger, slik at de kan føle seg trygge i hverdagen.

 

  • Legg til rette for vennskap med jevnaldrende, både i og utenfor skolen, gjennom idrett, felles prosjekter, interesser og aktiviteter.

 

  • Unngå å dvele ved hva barnet ikke kan. Fokuser heller på deres interesser, talenter og positive sider.