Afasi og talevansker etter sykdom og skade i hjernen

Hver dag blir noen rammet av en hjerneskade som medfører språkvansker (afasi) og eller ulike former for talevansker.

Antallet vil øke i fremtiden fordi befolkningen stadig lever lenger og vi har lavere dødelighet ved sykdom og skade.

Konsekvensene av kommunikasjonsvansker er ofte store for den rammede, og for deres familie og andre nærpersoner.

Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag anbefaler intensiv, tilpasset språktrening for afasirammede over tid. Den bør starte allerede i akuttfasen.  

Hva er afasi?

Afasi er språkvansker som skyldes en ikke-medfødt (ervervet) sykdom eller skade i hjernen, det vil si en normalspråklig utvikling fram til det aktuelle. Hjerneslag er den vanligste bakenforliggende årsaken, men også hodeskader, hjernesvulster og infeksjoner kan medføre afasi. Det er oftest eldre mennesker som rammes, men også unge mennesker får afasi.

Afasi gir utfall i alle språklige modaliteter, men i varierende grad:

  • Taleforståelse
  • Muntlig taleproduksjon,
  • Lesing og leseforståelse
  • Skriveferdigheter

Type språkvanske og alvorlighetsgrad avhenger av skadested i hjernen, skadens størrelse og bakenforliggende årsak. For 96 % av venstrehendte og de aller fleste høyrehendte foregår språklig bearbeiding primært i venstre hjernehalvdel (språkdominant).

  • Nedre delen av pannelappen har vist seg viktig for språkproduksjon (ekspressiv)
  • Et område mellom tinningen og isselappen er spesielt viktig for språkforståelse
  • En har imidlertid funnet at språklige nettverk omfatter større deler av hjernen, også i motsatt hjernehalvdel. Skadested og språklige utfall stemmer derfor ikke alltid overens.

Årsaker til afasi

  • Hjerneslag er den vanligste årsaken
  • Traumatiske hodeskader, dvs. slag mot hode som skader hjernen. Dette kan skyldes arbeidsulykker, bilulykker, selvmordsforsøk og vold. Mange mørketall.
  • Hjernesvulster
  • Infeksjoner i hjernen
  • Kirurgiske inngrep i hjernen

Ulike typer afasi

For noen kan afasien betegnes som mild ved at hovedproblemet er å hente fram enkelte ord, hos andre kan den omtales som global eller mer gjennomgripende. Nedenunder er det skissert ulike afasityper, disse kan tegne et (grovt) bilde av vanskene afasirammede har.

Broca–afasi

  • Ofte omtalt som ekspressiv afasi (redusert språkproduksjon).
  • Taleforståelsen er forholdsvis god.
  • Korte og ofte fragmenterte ytringer, anstrengt og nølende tale. Gir et telegrampreg.
  • Ordletingsvansker og vansker med å gjenta ord og setninger.
  • Uttalefeil kan variere fra forsøk til forsøk.
  • Skriving er vanligvis vanskelig.
  • Noen presterer tydelig bedre i en treningssituasjon med god struktur.

Wernicke afasi

  • Ofte omtalt som impressiv afasi (redusert taleforståelse).
  • Ofte ikke klar over egne feil, forsøker derfor ikke å rette seg selv.
  • Flytende talepreg, forvekslinger og bruk av meningsløse ord.
  • Benevningsvansker og vansker med å gjenta ord.
  • Skrivevansker med samme preg som talevanskene.
  • Lesing og leseforståelse kan være forholdsvis god sammenlignet med taleforståelse.

Anomisk afasi

  • Flytende tale og god taleforståelse
  • Hovedproblemet er å finne og mobilisere de riktige ordene, fordi tilgangen til vokabularet/ordforrådet er skadet. Talen kan derfor være preget av omskrivinger.
  • Ord som vedkommende brukte hyppig før skaden (f.eks. ja og nei) er ofte lettere å mobilisere.
  • Ord en kan feste bilde til (f.eks. mat og drikke) kan være lettere å hente fram enn mer abstrakte ord (f.eks. sammenkomst og tradisjon).
  • Ved mild grad er flyten i talen god, ytringslengden normal og artikulasjonen tydelig.
  • En har ofte vansker med lesing og skriving.

Konduksjonsafasi

  • God taleforståelse
  • Vansker med å benevne ord og gjenta ord korrekt
  • Lydforvekslinger forekommer
  • Klar over egne feil og forsøker å korrigere, som kan gi talen et noe oppstykket preg

Global afasi

  • Generelt store utfall innenfor alle språklige modaliteter
  • Sterkt redusert språkforståelse, har støtte i nøkkelord
  • Ikke-flytende tale, spontantalen er ofte redusert til ja/nei, enkle lydkombinasjoner og faste fraser som gjentas tilfeldig.
  • Store vansker med lesing og skriving
  • Kan ha en forholdsvis styrke i situasjonsforståelse

Tilleggsvansker

En hjerneskade som forårsaker afasi, medfører ofte andre vansker samtidig og sykdomsbilde kan være sammensatt.

Dysartri

Nerveforbindelse til taleapparatet er skadet (Lenke: se «hva er dysartri»)

Taleapraksi

  • Skyldes svikt i å viljestyre bevegelser i talemuskulaturen. En vet godt hva som skal sies, men klarer ikke å programmere det motoriske systemet riktig.
  • Skyldes ikke lammelser, treghet eller koordinasjonsvanske som ved dysartri.
  • Uttalen preges av uregelmessige feil. Vedkommende erstatter, unnlater, repeterer og tilføyer språklyder på en strevende måte. Selvkorreksjon fører ofte ikke fram.
  • Sameksisterer ofte med Broca afasi og dysartri.

Svelgevansker (dysfagi)

Et komplisert muskelsamspill sørger for at vi helt ubevisst svelger riktig. Mange med ervervede hjerneskader får vansker med å svelge mat og drikke fordi hjernen ikke lenger styrer prosessen riktig. Som følge kan man bli underernært og dehydrert, men feilsvelging (aspirasjon) er en mer alvorlig komplikasjon. Mat og medisiner kan «svelges vrangt» og påføre kvelning og lungebetennelse. Tilpasning av konsistensen i mat og drikke, opptrening med muskelaktivering, bruk av strategier og bevissthet om sittestilling er viktige deler av rehabiliteringen.

Hemiplegi

Er total lammelse av muskulaturen (ansikt, armer og ben) i den ene siden av kroppen. Nedsatt muskelkraft kalles hemiparese. Nervebanene som løper ut av hjernen krysser kroppens midtlinje. Høyre hjernehalvdel styrer derfor venstre kroppshalvdel, og motsatt. Fordi venstre hemisfære normalt sett er språkdominant, og skade her medfører afasi, vil lammelser hos personer med afasi opptre i høyre del av kroppen.

Synsvansker

  • Halvsidig synsfeltutfall (hemianopsi) vil si tap av halve synsfeltet på begge øynene. For de med skade i venstre hemisfære er det høyre del av synsfeltet som svekkes, slik at en ikke ser til høyre for midtlinjen. En kan for eksempel kun se deler av et bilde eller tekst.
  • Hjernens mulighet til å bearbeide synsinntrykk kan også være affisert.
  • Nedsatt øyemotorikk kan gjøre synsinntrykk tåkete og utydelig eller en kan se dobbelt.
  • Man kan oppleve lesevansker som følge av at tekstlinjer glir sammen og bokstaver bytter plass. Dette kan føre til forvekslinger med de vanskene som afasirammede har

Fatigue

Følelse av utmattelse, tretthet og mangel på energi som kan variere gjennom dagen og bli forverret av mental belastning.

Kognitive vansker

Inkluderer redusert oppmerksomhet, filtrering av irrelevant stimuli, mentalt prosesseringstempo, tenkeevne, hukommelse, evne til planlegging og vansker med igangsetting. Hver av disse er innvirker negativt på kommunikasjon, men det er viktig å merke seg at afasi i seg selv ikke medfører kognitiv svikt.

Angst og depresjon

  • Det er vanlig med psykiske helseproblemer hos de som gjennomgår en hjerneskade. For de fleste kommer skaden brått og uventet, de kan oppleve engstelse, frykt, usikkerhet, fortvilelse, isolasjon, sorg, håpløshet og skam.
  • Det er anslått at over halvparten av de som får hjerneslag opplever depresjon det første året og afasi er en viktig risikofaktor.
  • Afasi kan maskere kunnskaper og ferdigheter som ligger godt bevart i hjernen og begrense muligheter til å delta sosialt og i jobb, dette kan gi psykiske tilleggsvansker med konsekvenser for deres livskvalitet.

Hva er dysartriI?

Dysartri er en betegnelse for motoriske talevansker som skyldes svakhet, lammelse, treghet eller dårlig koordinering av muskler i munn, stemme og lunger. Det har oppstått en skade i hjernen/ryggmargen (sentrale nervesystem) eller i nerveforbindelser ut til talemuskulatur (perifere system). Dysartri må ikke forveksles med afasi (språkvansker), men mange med afasi har også motoriske talevansker.

Årsaker inkluderer:

  • Hjerneslag
  • Traumatiske hodeskader
  • Hjernesvulster
  • Kreft i munnen
  • Kirurgiske inngrep
  • Parkinsons sykdom
  • Amyotrofisk lateral sklerose (ALS)
  • Multippel sklerose (MS)
  • Cerebral parese (CP)

Dysartri innvirker på ett eller flere aspekter av taleproduksjon: pust, stemme, resonans, artikulasjon og prosodi.

  • Pusten (respirasjon) er livsnødvendig, men tjener også som drivstoff til stemmen vår.
  • Stemmelyd (fonasjon) oppstår når luftstrømmen fra lungene setter stemmebåndene i vibrasjon
  • Resonans (stemmeklang) er prosessen hvor stemmelyden formes og forsterkes. Dette skjer i hulrommene fra stemmebåndene til åpningene i nese og munn.
  • Artikulasjon vil si uttale av språklyder og produseres med bevegelser i svelg, ganeseil, kjeveåpning, tunge og lepper. Ganeseilet (velum) er en bevegelig slimhinne med muskulatur og bindevev bak i svelget. Den hever og senker seg under tale for å styre luftstrømmen med stemmelyd ut gjennom munnen (orale lyder) eller ut gjennom nesen (nasale lyder).
  • Prosodi kan karakteriseres som talens rytme, stemmestyrke, tonehøyde og tempo.

Typer dysartri

Som ved afasi kan dysartri deles inn i ulike typer etter symptomer

  • Spastisk dysartri skyldes skade i hjernen eller ryggmargen og gir ufrivillig økt muskelspenning (tonus) som innvirker negativt på pust, stemme, artikulasjon, resonans og prosodi. Symptomene består av treg og monoton tale, hes og anstrengt stemme, lav tonehøyde og hypernasalitet.
  • Slapp dysartri skyldes skade i diverse nerveforbindelser ut til muskelgrupper, som medfører svekket viljestyrt kontroll og redusert muskeltonus av disse. Bevegelser av taleorganer kan utebli helt eller bli trege, unøyaktige og få dårlig rekkevidde. Symptomer i talen avhenger av hvilke spesifikke nerver som er skadet og gjenværende funksjon.
  • Ataktisk dysartri skyldes skader i lillehjernen (cerebellum) eller dens forbindelser. Muskulaturen som styrer taleorganene blir ukoordinerte og kan medføre langsom, upresis artikulasjon og at stemmestyrke og tonehøyde varierer ukontrollert.
  • Hypokinetisk dysartri skyldes skade i basalgangliene og er kjennetegn ved flere nevrologiske sykdommer. Samtlige aspekter ved talen kan rammes, hvor stemme, artikulasjon og prosodi er mest fremtredende. Symptomer er svak, hes og luftfylt stemme hvor talen er monoton og artikulasjonen upresis. Talen kan medføre stammeøyeblikk. Les mer om Parkinson sykdom her
  • Hyperkinetisk dysartri kjennetegnes av ufrivillige bevegelser i taleapparatet som forstyrrer rytme og tempo. Dette påvirker artikulasjon og stemmekvalitet slik at talen får et opphakket preg. Slike vansker er vanlige ved nevrobiologiske lidelser som Tourettes syndom.
  • Blandet dysartri består av symptomer fra de ulike typene og utgjør en mer heterogen gruppe med skader på både sentrale og perifere nervesystem. En kan finne et slikt vanskebilde hos personer med ulike sykdommer, blant annet Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) og Multippel sklerose.

Parkinson sykdom

Parkinson sykdom er progredierende hjernesykdom som skyldes mangel på signalstoffet dopamin i dypere deler av midthjernen. Her finnes et viktig område for motoriske kroppsfunksjoner, basalgangliene, som tar skade i sykdomforløpet og medfører hypokinetisk dysartri for flesteparten av de rammede.

Kommunikasjonsvanskene kommer snikende over tid og underbygger en utvikling av sosiale og psykiske vansker. Den medisinske behandlingen består i å tilføre dopamin, men dette har ikke vist seg effektivt for stemme- og talevanskene.

Behandling hos logoped har dokumentert effekt ved gjennomføring av det intensive behandlingsopplegget LSVT (Lee Silverman Voice Treatment). Vi har LSVT-sertifisering.

Hjerneslag

Mer enn 12 000 mennesker rammes årlig av første hjerneslag, dette tilsvarer om lag 30-40 nye tilfeller daglig. I tillegg forekommer mer enn 2 500 gjentatte tilfeller hos tidligere rammede. Ca. 25 % av de som gjennomgår et hjerneslag får afasi. En del av denne gruppen får i tillegg taleapraksi og eller talevansken dysartri. Mange slagrammede får dysartri uten språklige utfall. De fleste er voksne, eldre mennesker.

Vi skiller mellom to hovedtyper av hjerneslag og et forvarsel (TIA):

Hjerneinfarkt vil si at en blodåre er tilstoppet og ikke lenger forsyner dens område med blod. Ved blokkering av en åre som skal livnære større områder med hjernevev, vil infarktet være større. Mesteparten av hjerneslagene (ca. 85 %) skyldes en blodpropp

  • Trombose: en blodpropp som blir til i selve blodåren og som snevrer inn blodkarene og dermed blodstrømmen. Tromben voksner over tid og skyldes at avleiringer (åreforkalkning) av kolesterol og stivnet blod fester seg i små sår eller ujevnheter i blodårenes vegger.
  • Emboli: en blodpropp fra hjertet eller halspulsåren følger blodstrømmen og setter seg fast i hjernens trangere blodårer. Ved hjerteinfarkt og arterieflimmer kan blodet bli værende i hjertet for lenge slik at det koagulerer, før blodproppen så sendes videre i blodbanen.

TIA / drypp skiller seg fra infarkt ved at symptomene forsvinner innen 24 timer, ofte innen 60 minutter. En betydelig andel TIA-rammede får hjerneslag kort tid etter. Kontakt lege og få behandling. Se også symptomer hjerneslag

Hjerneblødning vil si at en blodåre i hjernen brister og lekker ut i hjernevevet eller på hjernens overflate, slik at blodsirkulasjonen opphører og hjerneceller dør. Samtidig oppstår det blodansamlinger, hevelser og økende trykk som kan skade hjerneceller. Dødeligheten er større ved hjerneblødning enn ved blodpropp, men oppstår betraktelig sjeldnere.

  • Intracerebral blødning oppstår inne i storhjernen, lillehjernen eller hjernestammen og skyldes oftest høyt blodtrykk (hypertensjon). Forekomsten er 10-12 % av alle hjerneslag.
  • Hjernehinneblødning skyldes vanligvis sprekk i en utposning (aneurisme) på overflaten av hjernen. Et aneurisme kan være medfødt eller utvikle seg med langvarig høyt blodtrykk.

Risiko faktor

  • TIA eller «DRYPP».
  • Tidligere hjerneslag.
  • Aterosklerose (åreforkalkning).
  • Hypertensjon (høyt blodtrykk).
  • Arterieflimmer (uregelmessig hjerterytme).
  • Hjerteinfarkt.
  • Forhøyet kolesterol.
  • Nære slektninger med hjerneslag eller hjerte – og karsykdom.
  • Diabetes typer 1 og 2.
  • Røyking, inaktivitet, usunn ernæring og overvekt er risikofaktorer i livsstil.

Forebyggende tiltak

  • Bruk medisiner slik legen har foreskrevet.
  • Overvåke blodtrykket.
  • Kontrollere kolesterol.
  • Hold blodsukkeret nede.
  • Være fysisk aktiv.
  • Følg en sunn kostholdsplan.
  • Gå ned i vekt hvis du trenger det.
  • Unngå all form for røyking.
  • Følg alltid legens råd.

Symptomer hjerneslag

Hjerneslag er en av de hyppigste årsakene til død eller varig uførhet i Norge. Når slaget inntreffer kan langt over 1 million hjerneceller dø hvert minutt og rask behandling er helt avgjørende for utfallet.

  Instruksjon – «kan du…»Symptom
FFjesForsøke å smile?Skjevt smil
AArmLøfte begge armene?Klarer ikke løfte
SSpråkGjenta en setning etter meg?Klarer ikke gjenta
TTaleEr talen tydelig?Talen er utydelig

Jeg mistenker hjerneslag – hva gjør jeg?

  • Ring 113.
  • Gi operatøren viktig informasjon:
  • Symptomer. Vet du når de startet? Følg med på om de endrer seg.
  • Dine mistanker om hjerneslag.
  • De persondataene du kjenner til. Kjente sykdommer? Se risikofaktorer.
  • Snakke med den rammede. Forsøke å samle inn helserelevant informasjon.
  • Vedkommende bør ligge stabilt i sideleie om mulig. Gjør det mest komfortabelt.
  • Gi hjerte- og lungeredning (HLR) dersom personen ikke puster.

Mål og prognoser

Et overordnet mål med all rehabilitering vil være å gjenopprette funksjon- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Behandlingen hos logoped har også et slikt perspektiv:

  • Sette realistiske, stegvise mål sammen med den afasirammede og evt. familie.
  • Gjenoppbygge mest mulig av språk- og talefunksjoner.
  • Lære den rammede å leve med sine vansker.
  • Noen trenger å få tilpasset en alternativ og supplerende form for kommunikasjon

Det er naturlig at klienter, pårørende og helsepersonell ønsker svar på om vedkommende vil kommunisere som før eller hvor langt på vei man kan komme i rehabiliteringen. Det er dessverre ikke mulig å gi noen entydige svar på dette, men fremgang avhenger bl.a. av:

  • Årsaken til hjerneskade.
  • Lokalisering i hjernen.
  • Skadens størrelse og alvorlighetsgrad.
  • Personens generelle helse.
  • Behandling og dens intensitet og varighet.
  • Motivasjon for behandling.

De aller fleste som har fått et hjerneslag med språk- og talevansker, vil oppleve bedring både på kort og lengre sikt:

På kort sikt

  • Uskadde deler av hjernen gjenopptar sin funksjon (spontanbedring).
  • Bedringen er størst første 2-3 mnd. og flater ut etter 6-7 mnd.
  • Neste fase er mer kronisk, men det finnes ikke fasit på når dette skjer.
  • Behandling hos logoped bør igangsettes i akuttfasen. Høy intensitet og mengde over tid gir best effekt.

På lengre sikt

  • Hjernen vår er plastisk, dvs. at den kan tilpasse og reorganisere seg når den stimuleres. Dette gjelder også etter hjerneskade.
  • Behandling hos logopeden kan forbedre språklig ferdigheter i årene etter skaden.
  • Rehabiliteringen må være tilpasset, målrettet og regelmessig og bør ha spesiell høy intensitet i perioder.

Behandling hos oss

  • Vi anbefaler, i tråd med nasjonale retningslinjer, at personer med ikke-medfødte hjerneskader får intensiv behandling for sine språk- og talevansker raskest mulig etter aktuelle skade.
  • Du har rett på logopedisk behandling for språk- og talevansker etter ervervede hjerneskader. Dersom kommunen ikke kan gi et tilbud, vil du få dekket behandlingen hos oss gjennom HELFO. Din lege kan sende oss henvisning
  • Vi rekvirerer transport til og fra behandling med pasientreiser for de som har slikt behov.

Tips til kommunikasjon

  • Være bevisst på at intelligens og lagret kunnskap er upåvirket av afasi.
  • Ha et rolig miljø uten bakgrunnsstøy. Slå av TV-en. Unngå at flere snakker samtidig.
  • Snakke til personen med normal stemme, med mindre hørselen er svekket.
  • Gi den afasirammede full oppmerksomhet og god tid.
  • Unngå for mye informasjon samtidig.
  • Snakke til personen med verdighet, men samtidig tilpasse tempo og uttrykkslengde.
  • Inkludere i gruppesamtaler.
  • Gi beskjed når du ikke forstår og anerkjenne når du forstår. Be om å prøve på nytt.
  • Oppmuntre til bruk av gester/kroppsspråk, tegning og skriving som støtte til tale.
  • Unngå for åpne spørsmål. Vurdere å stille spørsmål som krever ja/nei-svar.
  • Ikke avbryte eller snakker for vedkommende, med mindre det er helt nødvendig.
  • Ha fokus på å forstå budskapet. Ikke korrigere grammatikk eller uttale.

Kurs og veiledning

Vi gir innføringskurs om afasi og veiledning til helsepersonell

  • Afasi og tilleggsvansker.
  • Hjerneslag og andre årsaker.
  • Lover og rettigheter.
  • Samtalepartnerens rolle.
  • Alternativ og supplerende kommunikasjon.
  • De pårørendes situasjon.