Dysartri og taleapraksi

Hva er dysartri?

Dysartri er en form for talevansker som skyldes svakhet, lammelse, treghet eller dårlig koordinering av muskler i munn, stemme og lunger. Det kan skyldes skader i hjernen eller ryggmargen (sentrale nervesystem) eller i nerveforbindelsene som går ut til talemusklene (perifere system). Dysartri skal ikke forveksles med afasi (språkvansker), men mange som har afasi, har også motoriske talevansker.

Årsaker til Dysartri:

• Hjerneslag
• Traumatiske hodeskader
• Hjernesvulster
• Kreft i munnen
• Kirurgiske inngrep
• Parkinsons sykdom
• Amyotrofisk lateral sklerose (ALS)
• Multippel sklerose (MS)
• Cerebral parese (CP)

Konsekvenser for taleproduksjon

Dysartri innvirker på ett eller flere aspekter av taleproduksjon: pust, stemme, resonans, artikulasjon og prosodi.

• Pusten (respirasjon) er livsnødvendig, men tjener også som drivstoff til stemmen vår.
• Stemmelyd (fonasjon) oppstår når luftstrømmen fra lungene setter stemmebåndene i vibrasjon
• Resonans (stemmeklang) er prosessen hvor stemmelyden formes og forsterkes. Dette skjer i hulrommene fra stemmebåndene til åpningene i nese og munn.
• Artikulasjon vil si uttale av språklyder og produseres med bevegelser i svelg, ganeseil, kjeveåpning, tunge og lepper. Ganeseilet (velum) er en bevegelig slimhinne med muskulatur og bindevev bak i svelget. Den hever og senker seg under tale for å styre luftstrømmen med stemmelyd ut gjennom munnen (orale lyder) eller ut gjennom nesen (nasale lyder).
• Prosodi kan karakteriseres som talens rytme, stemmestyrke, tonehøyde og tempo.

Typer av Dysartri

Dysartri kan deles inn i ulike typer etter symptomer:

• Spastisk dysartri: Skyldes skade i hjernen eller ryggmargen og gir ufrivillig økt muskelspenning (tonus) som innvirker negativt på pust, stemme, artikulasjon, resonans og prosodi. Symptomene kan være treg og monoton tale, hes og anstrengt stemme, lav tonehøyde og hypernasalitet.
• Slapp dysartri: Skyldes skade i diverse nerveforbindelser ut til muskelgrupper, som medfører svekket viljestyrt kontroll og redusert muskeltonus av disse. Bevegelser av taleorganer kan utebli helt eller bli trege, unøyaktige og få dårlig rekkevidde. Symptomene i talen avhenger av hvilke spesifikke nerver som er skadet og gjenværende funksjon.
• Ataktisk dysartri: Skyldes skader i lillehjernen (cerebellum) som gir dårlig koordinasjon av bevegelser. Symptomene kan være skjelving i taleorganene, treg og usamordnet tale, og problemer med å endre tempo eller tonehøyde i talen.
• Hypokinetisk dysartri skyldes skade i basalgangliene og er kjennetegn ved flere nevrologiske sykdommer. Samtlige aspekter ved talen kan rammes, hvor stemme, artikulasjon og prosodi er mest fremtredende. Symptomer er svak, hes og luftfylt stemme hvor talen er monoton og artikulasjonen upresis. Talen kan medføre stammeøyeblikk. Les mer om Parkinson sykdom her
• Hyperkinetisk dysartri kjennetegnes av ufrivillige bevegelser i taleapparatet som forstyrrer rytme og tempo. Dette påvirker artikulasjon og stemmekvalitet slik at talen får et opphakket preg. Slike vansker er vanlige ved nevrobiologiske lidelser som Tourettes syndom.
• Blandet dysartri består av symptomer fra de ulike typene og utgjør en mer heterogen gruppe med skader på både sentrale og perifere nervesystem. En kan finne et slikt vanskebilde hos personer med ulike sykdommer, blant annet Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) og Multippel sklerose.

Det er viktig å merke seg at symptomene og alvorlighetsgraden av dysartri kan variere fra person til person, avhengig av hvor og hvordan skaden har oppstått.

Taleapraksi

Taleapraksi er en kommunikasjonsvanske der man har problemer med å viljestyre og kontrollere muskulatur som er involvert i å forme språklyder. Vanskene skyldes en hjerneskade, oftest i fremre venstre hjernehalvdel og vanligvis som følge av et hjerneslag. Det er ganske vanlig at taleapraksi oppstår sammen med afasi og eller dysartri. Symptomene inkludere språklydsfeil, artikulatorisk strev og kan gi langsom tale med nedsatt taleflyt og intonasjon. Vanskene øker ved økende ordlengde, konsonantkombinasjoner og stress.

Taleapraksi kan beskrives som en nevrologisk svikt i å styre muskelbevegelser til taleorganene riktig. Må ikke forveksles med afasi eller dysartri.

Årsaker til taleapraksi

Hjerneslag er den vanligste årsaken til taleapraksi, men hodeskader, Parkinson sykdom, Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) og andre sykdommer kan også medføre denne kommunikasjonsvansken. Det er viktig å merke seg at taleapraksi skyldes svikt i å viljestyre bevegelser i talemuskulaturen, og ikke lammelser, treghet eller koordinasjonsvansker som ved dysartri.

Symptomer på taleapraksi

Symptomer på taleapraksi inkluderer uttalevansker hvor det kan oppstå uregelmessige feil, tilføyelser, bortfall, forvekslinger og repetisjoner av lyder og ord. Ofte ser man at antall feil øker med lengre ord og setninger. Det er vanlig med synlig motorisk strev og at personen opplever frustrasjon når han står fast.

Taleapraksi kan gi uttalefeil, synlig motorisk strev og frustrasjon

Behandling og overordnede mål

Logopeden bruker metoder som tar utgangspunkt i individets styrker og jobber med å forbedre utfordringer i tale og kommunikasjon. Et sentralt behandlingsmål kan være å trene mot en mer konsekvent uttale av lyder og ord samt å forbedre flyten i talen. Alternativ kommunikasjon kan brukes som et supplement for noen, men for andre vil dette være mer egnet som primær kommunikasjonsmåte, Behandlingen tilpasses individets personlige preferanser og behov. Et overordnet mål vil for mange være å oppnå best mulig deltakelse i samfunnet.

Et overordnet mål vil for mange være å oppnå best mulig deltakelse i samfunnet. Individuell tilpasning av behandlingsopplegg er helt sentralt.