Mange vet hva stamming er, men det er nok ikke så mange som egentlig forstår hvor sammensatt det er. Stamming kan ha mange uttrykksformer og ses best på en skala. På den ene siden av skalaen har personen en åpen, synlig og hørbar stamming, mens personer på den andre siden kanskje ikke stammer hørbart i det hele tatt.
Åpen og hørbar stamming
Stamming kan høres som lyder som sitter fast i hals eller munn, enten med lyd eller uten lyd. Eller det kan høres som ord, deler av ord eller enkeltlyder som sies flere ganger. Det er kanskje dette folk flest ser på som stamming, men egentlig er en slik form for stamming svært snever.
Stammeøyeblikk kan oppleves som ubehagelige for personen det gjelder, og da gjelder det å bli fort ferdig. Dette gjør at personer som stammer kan bruke muskulært press for å raskere komme seg gjennom stamming. For andre kan dette ses som blunking med øyne, grimaser eller andre kroppsbevegelser eller tilleggslyder.
Skjult stamming
Men det kan også være slik at en person som stammer, tilsynelatende ikke stammer i det hele tatt. Om de forteller andre om at de stammer får de ofte velmente kommentarer som «men du stammer jo ikke», «det har jeg jo ikke hørt på kjempe lenge». Og det kan jo være sant – det kan jo være sant at det er lenge siden de har hørt eller sett personen stammer, men det er nettopp dette som kan være skjult stamming. Dette er også grunnen til at vi kanskje ikke bør bruke begrepet «taleflyt» og «taleflytvansker».
En person som skjuler stammingen sin kan gjøre dette på flere ulike nivåer:
- Lydnivå – personer kan her bruke ulike former for hjelpelyder, som hosting, kremting eller startlyder for å komme i gang med å snakke
- Ordnivå – personer kan her bruke ulike hjelpeord som «liksom», «faktisk» eller andre ord for å komme i gang med det de vil si, eller de kan erstatte ord der de føler at de kommer til å stamme, med andre ord med omtrent samme betydning.
- Setningsnivå – her kan det være at man stokker om på ordene i en setning for å unngå stamming
- Talenivå – i noen tilfeller velger personer som stammer å «la være» å ta ordet i en situasjon
- Situasjonsnivå – unngåelse av situasjoner der man ikke ønsker å komme i en posisjon der man stammer
- Rollenivå – bruken av en annen rolle for å ikke stamme. For eksempel kan noen velge å ta rollen som den litt useriøse eller morsomme fordi dette gir mindre stamming
Negative konsekvenser av skjult stamming
Å skjule stamming sin kan ha ulike former for negative konsekvenser. Dette kan for eksempel være at stammingen blir en faktor i hvordan personer lever livene sine – av avgjørelser tas på bakgrunn av at de stammer. Dette kan så bli forsøkt å rasjonaliseres på ulike måter, men poenget er at stammingen har vært den avgjørende faktoren til hvordan man gjør noe. Det kan for eksempel være at man rasjonaliserer seg vekk fra det yrket man egentlig vil ha fordi man sier til seg selv at «jeg stammer så jeg kan ikke jobbe som…», eller at man på restaurant ikke bestiller det man faktisk har lyst på. Noen eksempler kan være banale, mens andre kan være ganske gjennomgripende for hvordan man velger å leve livet sitt.
Personer som unngår stamming kan også oppleve en del stress og ubehag tilknyttet til dette. Dette er egentlig en form for «angst for å stamme», en frykt for å bli avslørt av andre som «en som stammer», eller satt i bås som «en stammer». Årsaker til denne frykten kan være at man i samfunnet plukker opp holdninger til stamming, holdninger der stamming på ulike måter vurderes negativt, eller det kan være på bakgrunn av tidligere ubehagelige hendelser i livet – hendelser man vil gjøre mye for å unngå at skal gjenta seg. I denne forbindelse kan man oppleve mange negative tanker rundt egen snakking. På den ene siden har man et ønske om å snakke, på den andre siden må man virkelig passe på å ikke begynne å stamme. Mange velger derfor å søke hjelp for å minske dette ubehaget og for å kunne snakke friere.
Unngåelse av stamming har også en tendens til å forsterke seg selv. Når man er suksessfull i å hindre et stammeøyeblikk i å bli hørbart for andre, får denne atferden en form for belønning. Noe som gjør at det er større sannsynlighet for at man kommer til å forsøke dette igjen. Dette er også grunnen til at noen «velger vekk» bestemte ord, bokstaver eller bokstavkombinasjoner.
Holdt stammingen skjult i 40 år
Forfatter Lars Petter Sveen har skrevet en bok om skjult stamming og hvordan dette har påvirket han. Det kan du lese mer om HER.
Hør våre logopeder snakke om skjult stamming i Stammepodden
Jon-Øivind og Tommy har spilt inn to episoder om skjult stamming. Den ene ligger ute nå, mens den andre publiseres om noen uker. Podden kan høres på spoitfy.
