Stamming hos mennesker med Downs syndrom

Downs syndrom

Downs syndrom er den høyest forekommende formen for psykisk utviklingshemning og skyldes kromosomavvik. I følge NHI.no ble det i 2020 født 58 barn med Downs syndrom, mens det var registrert 147 svangerskap med Downs syndrom. Mer om Downs syndrom kan du lese på NHI.no.

Barn med Downs syndrom utvikler seg ikke like fort som andre og kan ha høyere forekomst av psykiske vansker som angst og depresjon. Språk- og talevansker er også relativt vanlig hos mennesker med Downs syndrom.

Omtrent 30% av barn mellom 3 og 13 år med Downs syndrom stammer. Dette er mange flere enn i grupper av barn uten Downs syndrom. Stamming er derfor å anse som ganske vanlig hos denne gruppen med mennesker. Stamming kan du lese mer om HER. Det er også funnet trekk av løpsk tale, selv om dette har vist seg vanskeligere å diagnostisere. Typen stamming som ses er nokså lik den man ser hos andre. De kan ha blokkeringer, forlengelser og repetisjoner, samt reaktiv atferd som grimaser og kroppslige bevegelser.

Andre språk-og talevansker

Det er imidlertid ikke bare stamming som har høyere forekomst hos personer med Downs syndrom. Generell tydelighet i talen kan også være påvirket. Dette kan utgjøres av stemme og tonefall, artikulasjonsvansker og stemmeresonans.

Kan en logoped hjelpe?

Personer med Downs syndrom som opplever ulike kommunikasjonsutfordringer kan absolutt ha utbytte av en logoped. Kommunikasjon er viktig og handler om å kunne formidle egne ønsker og behov. Når det kommer til stamming kan også logopedisk arbeid være til nytte. Typisk sett vil stammebehandling her basere seg på innlæring av flytskapende ferdigheter som så forsterkes gjennom positive tilbakemeldinger og mestringsopplevelser. Kunnskap og støtte til nærpersoner er her også aktuelt. Det kan være store individuelle personer blant personer med Downs syndrom, noe som fordrer det vi kan kalle utprøvende tiltak. Det vil si at vi setter i gang for eksempel arbeid med en flytskapende ferdighet og ser om denne er gjennomførbar for personen det gjelder. Om den ikke er det kan vi teste ut en annen og se om denne fungerer bedre. Hvis så er tilfellet jobber vi videre med innøving, stabilisering og generalisering, altså at ferdigheten skal tas i bruk mer konsekvent. Her er oppfølging fra nærpersoner helt essensielt. Stammeklinikkenes logopeder har mye erfaring med denne brukergruppen, både med vanlige fysiske timer og oppfølging over video. Du kan lese mer om stamming hos personer med ulike syndromer HER.