Stemmen vår
Tenk så mange ulike stemmer det finnes her i verden! Det er både små og store ulikheter når det kommer til stemmeleiet og stemmens klang. Det er likheter og forskjeller i alle aldersgrupper og mellom biologiske kjønn. Likevel greier vi ofte med stor treffsikkerhet å avgjøre om stemmen tilhører barn eller voksen, og om det er mann eller kvinne. Alt dette selv om vi ikke har personen rett foran oss.
Stemmedannelse, eller fonasjon som det også kalles, finner sted inne i strupehodet når luft fra lungene føres forbi stemmeleppene (eller stemmebåndene, som de kanskje er mest kjent som på folkemunne). Stemmeleppene er plassert over luftrøret og er beskyttet av skjoldbrusken. Skjoldbrusken er spesielt synlig hos menn og blir ofte omtalt som adamseplet. Stemmeleppene er på den ene siden festet til skjoldbrusken foran på strupen, og på motsatt side er hver av stemmeleppene festet til små pyramidelignende brusker.
Har du lyst til å lese mer om hva annet det er som gjør at vi høres forskjellige ut? Gjerne ta en titt på tidligere innlegg om stemmen!
Hvordan vi som mennesker er bygd opp når det kommer til strupehodet er likt uavhengig av biologisk kjønn. Vi har de samme anatomiske delene. Individuelle forskjeller mellom personer av samme biologisk kjønn og alder vil imidlertid alltid finne sted. Under normal utvikling vil de fysiologiske forskjellene mellom de biologiske kjønnene utvikle seg og bli mer ulike fra barneårene og utover ungdomsårene. Disse forskjellene vil forbli tydelige gjennom voksenlivet, men vil igjen bli mindre når man blir eldre. Dette er den normale utviklingen av stemmen vår. La oss nå ta en titt på stemmen i ulike aldre.
Barnestemmen
Hos nyfødte barn sitter strupehodet (larynks) høyere enn hos voksne. Det vil si at ansatsrøret og svelget er kortere. Ettersom barnet vokser til vil både ansatsrøret og strupehodet bli slankere og lengre. Inne i strupehodet, bak skjoldbrusk og over ringbrusken sitter stemmeleppene. Stemmeleppene til et nyfødt barn består av vokalismuskelen og rundt den, en løs og fleksibel slimhinne.

Anatomiske forhold i halsen endrer seg i barneårene.
Rundt 4-årsalder minsker tykkelsen av stemmeleppene noe og de strekker seg for å bli lengre. Det vil etterhvert bygges ut tre slimhinnelag rundt vokalismuskelen, disse lagene har fellesbetegnelsen Lamina propria. Hos de yngste barna vil Lamina propria kun bestå av ett slimhinnelag. Dette gjør at barn er mer utsatt for å utvikle hevelser på stemmeleppene. Dette kan forårsake heshet, og over tid kan det gjøre at barn utvikler stemmebåndknuter. Barns Lamina propria vil tilsvare kun det øverste laget hos voksne. Utviklingen av disse lagene fortsetter helt til barnet når voksen alder. Disse slimhinnelagene fungerer som støtdempere under stemmedannelse. Disse kommer godt med i de tilfeller der stemmen skal benyttes i krevende arbeid, f. eks. når man må snakke med høy og kraftig stemme over tid.
Stemmeskiftet og voksenstemmen
Når barnet treffer pubertetsalder, skjer det en større og hurtigere endring i strupen til barnet. Dette er kjent som stemmeskiftet. Dette innebærer at stemmen endres ved at stemmeleiet synker og blir noe ustabil på bakgrunn av hormonelle endringer. Dette forekommer som oftest hos jenter mellom 10-14 års alder, og gutter mellom 12- 15 års alder. Selv om de fleste av oss kan assosierer stemmeskiftet med tenåringsgutter som ukontrollert skifter mellom lysere og mørkere stemmeleie forekommer også stemmeskiftet hos jenter. Dette er dog mindre hørbart. (Det vil av den grunn bli mer fokusert på gutta her). Hos gutter fører økende produksjon av testosteron til at strupehodet vokser i større grad enn hos jenter.
Stemmeskiftet hos gutter kan deles opp i tre stadier;
1. forstadiet (guttene «mister» de lyseste tonene)
2. selve stemmeskiftet (ukontrollert skifter guttene mellom lysere og mørkere stemmeleie. Dette kaller vi registerbrudd).
3. Stabiliseringsstadiet (guttene «lander» i det mørke stemmeleiet)

Stemmeskiftet er kanskje ikke så morsomt for den det gjelder, men skyldes at forholdene i strupen endres. Disse endringene er i stor grad hormonelt drevet.
Mange opplever at selv om «snakkestemmen» er stabilisert kan sangstemmen bruke noe lengre tid på dette.
Under puberteten vokser strupehodet fremfor alt mer hos gutter enn jenter. Det har blitt hevdet at lengden av stemmeleppene øker med ca. 60% hos guttene og 34% hos jentene. Når puberteten er over vil de fullvoksne stemmeleppene være ca. 15 mm. lange hos kvinner, og hos menn ca. 20 mm.
I tillegg til selve stemmeleppene vokser også skjoldbrusken. Tilveksten hos guttene gjør at vinkelen ut mot halsen minsker og gjør strupehodet mer fremtredende. Hos jentene endres også strupehodet i størrelse, men selve vinkelen forblir mer eller mindre uforandret. Brusken beholder dermed sin litt rundere form.
Denne fysiologiske utviklingen av strupehodet, og indre og ytre strupemuskulatur fører til at stemmene lettere kategoriseres biologisk. Det vil si at lysere stemmeleie ofte fortolkes som feminint og mørkere stemmeleie som maskulint. Dette er en veldig stereotypisk kategorisering og på bakgrunn av individuelle forskjeller er det flere som kan føle på at de opplever seg selv som for lite maskulin/ feminin.
Den eldre stemmen
Stemmen vår endres når vi blir eldre (her menes eldre som fra ca. 60 års alder), men det er ulikt i hvor stor grad man vil kjenne på dette. Årsaken til denne endringen er fysiologisk. I strupehodet vil det foregå en forkalkning av skjoldbrusken, pyramidebruskene og ringbrusken (som sitter på toppen av luftrøret og holder dette åpent). Denne prosessen fører dermed til at det blir mindre fleksibilitet i bevegelsene som forekommer under stemmedannelse. Det vil i tillegg forekomme en naturlig nedbrytning av vev som gjør at stemmeleppene blir tynnere. Denne naturlige prosessen kalles sarkopeni. Det dannes også collagen som gjør stemmeleppene stivere. Etter mange års bruk av muskulaturen vil mange kunne oppleve at det er dannet seg arrvev som bidrar til stivere og mindre fleksible stemmelepper. Man kan heller ikke utelukke faktorer som at mindre bruk av stemmen også kan føre til muskelsvinn. Alle disse faktorene vil kunne føre til at stemmeleppene ikke kan få til å møtes skikkelig under fonasjon. Ekstra luft vil dermed slippe ut mellom stemmeleppene og bidra til at stemmen blir svakere og mer luftfylt. Det er vanlig at eldre personer opplever at stemmen blir noe hesere, svakere og mer skrøpelig.
En «aldring» av stemmen er ingen sykdom, men en naturlig prosess. For noen blir likevel resultatene av alt dette hemmende for en god normal fungering i hverdagen. De vil utvikle noe som kalles Presbyfoni. Dette fenomenet kalles også «Den aldrende stemmen». Presbyfoni oppstår når stemmen ikke lenger klarer å dekke individets forventinger og krav til den. Det vil da kunne være hensiktsmessig å få hjelp av logoped etter at en undersøkelse av strupen er gjort av øre-nese-hals-lege.
Logopedene i Stemmeklinikkene vil kunne hjelpe med stemmetrening som kan bidra til at man får en mer funksjonell stemme. Center Logopedi har Stemmeklinikker i Lillestrøm og Asker der logopeder med interesse for stemmefeltet fordyper seg i hvordan vi kan hjelpe nettopp deg med utfordringer knyttet til stemmen. Utforsking av den individuelle stemmen, veiledning i stemmebruk, stemmehygiene og stemmetrening vil i stor grad prege timene sammen med logopedene i Stemmeklinikkene. Logopedene vil gjøre sitt for at du skal få hjelp med akkurat det som er utfordrende for deg og din stemme. MEN, det er viktig at selv om logopedene hjelper deg er det nettopp deg som person som må gjøre jobben. Det å jobbe med stemmen kun i logopedtimene vil sjeldent være nok for at den ønskede endring skal finne sted.
Som vi har sett så endres stemmen gjennom livet. I tillegg til de psykososiale- og emosjonelle faktorene som vi har hørt mer om i de tidligere innleggene om stemmen, er det fysiologiske forutsetninger som er med på å avgjøre hva slags stemme det er vi utvikler og hva vi har med oss gjennom livet. Endringer er naturlig, «fra krybbe til grav» vil stemmen vår være med oss og endre seg i takt med ulike faktorer.….men, hva skjer når det oppstår andre ting som kan påvirke stemmen negativt? Hva skjer når man har fått en stemmevanske? Og første spørsmål burde kanskje være, hva ER en stemmevanske? Dette vil det komme mer om i neste innlegg om dette fantastiske fenomenet som er stemmen vår.

Tom Richard Nyseter jobber hos Stemmeklinikkene og Afasiklinikkene hos Center Logopedi avd. Asker.