Hva er MODAK
MODAK (Modalitetsaktivering) er en metode for behandling av afasi, utviklet på 1980-tallet
av den tyske lingvisten og logopeden Dr. Luise Lutz. Metoden bygger på flere tiår med
teoretisk og praktisk arbeid innen fagfeltene nevrolingvistikk, nevrovitenskap og klinisk
behandling.
Målet med MODAK
MODAK har som overordnet mål å gjenopprette og automatisere grunnleggende språk- og
kommunikasjonsferdigheter for personer med afasi. For å nå disse målene, tar MODAK
utgangspunkt i innsikt fra psykolingvistikk og nevrovitenskap. Dette inkluderer forståelsen av
at språksystemer er komplekse, sammenvevde nettverk, samt at symptomer ved afasi ofte
gjenspeiler underliggende dysfunksjonelle mekanismer og ikke tap av kunnskap. Gjennom
systematisk og trinnvis trening, fra enkle til mer avanserte språkstrukturer, søker MODAK å
oppnå større flyt og automatisering av underliggende språkprosesser. Dette arbeidet vil over
tid gjenspeiles i økt deltakelse i eget liv og dermed forbedret livskvalitet.
Mål:
– Forbedre kommunikasjonsevne
– Økt deltakelse i eget liv
– Forbedret livskvalitet
Delmål
Redusere frustrasjon gjennom mestring av realistiske delsteg
Styrke motivasjonen for langvarig trening
Gjøre treningen engasjerende og meningsfull
Målene må imidlertid konkretiseres og tilpasses individuelt som dynamiske målsettinger.
For personer med alvorlig/moderat afasi er gjenvinning av full tidligere språkfunksjon sjelden
oppnåelig. En bedre tilnærming vil være å jobbe mot å oppnå en best mulig
kommunikasjonsevne med minst mulig anstrengelse. Behandlingstilnærmingen anerkjenner
verdien av alle kommunikasjonsformer, enten det er verbalt, skriftlig eller non-verbalt, og
tilpasser øvelsene deretter.
Ved lett afasi kan en tilnærmet normal og uanstrengt språkbruk være et mer realistisk mål.
Egenskaper ved MODAK
– Overordnet mål om å oppnå bedre kommunikasjonsferdigheter og derigjennom økt
deltakelse og livskvalitet.
– I behandlingsopplegget trenes det parallelt med flere språkmodaliteter (tale, forstå,
lese, skrive). Dette stimulerer og aktiverer.
– Grunntanken er at språklige utfall hos afasirammede skyldes manglende aktivering,
hemming eller synkronisering av språklige impulser i hjernen.
– Ord forekommer ikke isolert, men som del av en større meningsbærende helhet.
Derfor skjer treningen med fullstendige setninger. Det er ikke ordene som trenes,
men de språklige prosessene.
– Med utgangspunkt i en fastlagt grammatisk struktur, jobber vi steg for steg mot å
gjenopprette automatisering av de språklige prosessene.
– Strukturen gir trygghet og forutsigbarhet, mens interesseområder gir motivasjon.
Teoretisk forankring for MODAK
MODAK er forankret i teorier fra nevrovitenskap og nevrofysiologi om hvordan hjernen
behandler språk. Disse teoriene forklarer symptomer ved afasi og danner grunnlag for
utvikling av behandlingsmetoder. Sentralt står konseptene inhibisjon, aktivering og
synkronisering – viktige nevrofysiologiske prosesser som i samspill regulerer flyten av signaler
i nervesystemet.
Inhibisjon
Inhibisjon refererer til bremsemekanismer i hjernen, som er viktige for å regulere
informasjonsstrømmen. Dette skjer ved å dempe aktiviteten i bestemte nerveceller slik at
ikke for mange sender signaler samtidig. Ved afasi er inhibisjonen ofte svekket. Konsekvensen
er overaktivitet og “støy” i de språklige prosessene. Dette gir seg utslag i symptomer som
problemer med å velge mellom ord, omtrentlige ordvalg (parafasier), gjentakelser
(perseverasjoner) og oppfinning av meningsløse ord (neologismer).
Aktivering
Aktivering dreier seg om å mobilisere og “skru på” aktiviteten i nervecellene. Dette er helt
essensielt for normal språklig funksjon. Ved afasi kan imidlertid aktiveringsnivået i
språksystemene være for lavt, slik at signalene ikke når fram. Dette gir symptomer som
langsom og anstrengt tale med hyppige pauser for å “lete etter ordene”.
Synkronisering
Synkronisering handler om at ulike hjerneområder involvert i språk må samarbeide sømløst.
Ved afasi blir koordinering og timing mellom områdene brutt. Dette gir redusert automatikk
og flyt i språkproduksjon og -forståelse.
Inhibisjon, aktivering og synkronisering i samspill
Balansen mellom alle disse mekanismene må fungere optimalt for normal språkfunksjon. Ved
afasi er én eller flere svekket, noe som gir karakteristiske symptomer.
Gjennom stimuli av språkmodaliteter søker MODAK å bidra til re-automatisering, slik at flyt
og presisjon i tale, skriving og forståelse bedres.
Nevral plastisitet – en forutsetning
Nevral plastisitet refererer til hjernens iboende evne til å omorganisere seg selv gjennom å
danne nye forbindelser mellom nerveceller og styrke eksisterende. Dette skjer naturlig hele
livet. Denne egenskapen gjør rehabilitering mulig. Gjennom trening kan nerveceller som er
involvert i bestemte funksjoner, som språk, gradvis kobles tettere sammen. Dette skaper mer
effektive nevrale nettverk. Plastisitet og potensialet for omorganisering i hjernen er derfor
sentralt for at trening skal gi varige forbedringer i funksjon. Dette prinsippet danner mye av
grunnlaget for tenkningen bak MODAK.
Grunnprogrammet i MODAK
Grunnprogrammet er selve fundamentet i MODAK og er ment å stimulere
kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig gjennom systematisk og repetitiv
trening. Kompleksiteten økes gradvis ved å inkludere flere setningselementer og
bøyningsformer.
Programmet består av en Tilløp-fase og en Dialog-fase. I Tilløp-fasen jobbes det med fire
handlingsbilder som representerer setninger med subjekt, verb og objekt (S-V-O). Ulike
språkmodaliteter som tale, forståelse, lesing og skriving aktiviseres i ulike kombinasjoner
gjennom sju faste trinn:
1. Peking: Identifisere handlingen på bildet
2. Matching: Koble setningsfragment til riktig bilde
3. Gi tilbake: Returnere setningskort
4. Gi bilder: Returnere bilder basert på verb+objekt
5. Legge bokstaver: Komplettere ord ved å legge til manglende bokstaver
6. Skrive med vokal: Sette inn betont vokal i ordet
7. Skrive selvstendig: Skrive ordet på egenhånd, eventuelt med minst mulig støtte
Hensikten med den strukturerte Tilløp-fasen er å forberede til Dialogfasen hvor ordene fra
Tilløp-fasen brukes i en mer naturlig samtalekontekst.
Gjennom strukturerte spørsmål oppmuntrer denne Dialogfasen til aktiv bruk av trente ord i
en avspent og uformell samtale om de tidligere nevnte handlingene i bildene. Dette styrker
ikke bare ordforrådet og setningsstrukturene bearbeidet i Tilløp-fasen, men også klientenes
selvtillit i muntlig kommunikasjon.
MODAK-bilder
Sentralt i MODAK-metoden er bruk av tegnede bilder som viser mennesker i ulike
handlingssituasjoner fra hverdagslivet. Disse bildene danner utgangspunkt for samtaler,
øvelser og progresjon gjennom de ulike fasene i metoden.
Bildene er enkle illustrasjoner uten unødvendige detaljer. De skal entydig formidle essensen i
en handling, for eksempel “lager mat”, “leser bok” eller “slår plen”. Dette gjør at klienten lett
kan kjenne seg igjen i situasjonen.
I hver logopedtime benyttes 4 situasjonsbilder.
Hensikten med bildene er å:
– Gi et felles utgangspunkt for samtaler og øvelser
– Konkretisere og visualisere språklige begreper og setninger
– Skape gjenkjennelse og engasjement
Viktige kriterier når man velger bilder:
– Samme type setningsstruktur (subjekt-verb-objekt)
– Objektene har ulik første bokstav og vokal
– Ulike verb i hver gruppe
– Ikke for semantisk likt innhold
Setningsutvidelser – for de som mestrer Grunnprogrammet
I denne fasen av MODAK bygges det videre på grunnprogrammet. Det tas utgangspunkt i
setningene SVO og bildematerialet som tidligere, men nå utvides det med små
setningselementer i en fastlagt rekkefølge med gradvis økende kompleksitet for å styrke
setningsstrukturene som er innarbeidet, samt utvide og nyansere disse. Dette stimulerer økt
fleksibilitet i den språklige programmeringen.
Setningsutvidelsene deles inn i:
Setningsutvidelser – med direkte ordstilling
– SVO: spiller Tom fotball? Nei, Tom kjøper frukt.
– SVO+SVO: Hva gjør Petter og Hanne? Petter leser avis og Hanne drikker kaffe.
– X+SVO: Spiser Ole egentlig kake? Ja, Ole spiser kake
– SVO+X: Drikker Elin øl i sengen? Elin drikker øl i stuen
Setningsutvidelser – med omvendt ordstilling
– XVSO: Hva gjør Per om søndager? Om søndager spiser Per kake.
– XSVO, VSO: Hva gjør Petter og Ole samtidig? Mens Petter lager mat, dekker Ole
bordet.
Setningsutvidelser – uten støtte fra bildene
– SVO nåtid + datid: Hva gjør Tom etterpå? Han spiller fotball. Hva gjorde han tidligere?
Han leste avisen.
Multimodale øvelser (tekst- og mediearbeid)
Multimodale øvelser utgjør en sentral del av MODAK-metoden, og foregår parallelt med de
andre fasene gjennom hele behandlingsforløpet.
Målet med multimodale øvelser er todelt:
– For det første er de rettet mot å trene språklige prosesser og ferdigheter innenfor
forståelse, produksjon og samhandling mellom modalitetene tale, skrift, lesing etc.
– For det andre tar de sikte på å styrke generelle kommunikasjonsferdigheter i naturlig
samhandling.
De multimodale øvelsene skal tilpasses individuelt ut fra personens språklige funksjonsnivå,
interesser og behov. Når grunnleggende ferdigheter som skal oppnås gjennom MODAKprogrammet begynner å automatiseres, kan treningen utvides til mer avanserte øvelser.
Aktuelle øvelsestyper i tekst- og mediearbeid inkluderer:
– Bilder
– Setninger
– Avisoverskrifter
– Forenklede historier
– Skjønnlitteratur
– TV/filmklipp
Disse øvelsene bidrar til utvikling av ordforråd, bedre tekstforståelse, evne til å gjengi
innhold og refleksjon rundt temaer. I tillegg kan multimodale øvelser stimulere til økt
resonnering. Resonnering er forbundet med “indre tale”, som handler om den indre
dialogen vi har med oss selv når vi tenker eller planlegger.
Innen nevropsykologi anses indre tale å spille en sentral rolle i kognitive prosesser som
selvregulering, reflektering, planlegging og problemløsning. Gjennom målrettet bruk av
multimodale øvelser sikter vi mot å oppnå overordnede behandlingsmål som økt
selvstendighet og livskvalitet for den enkelte.
Evidens
MODAK er ennå ikke testet i systematiske og kontrollerte studier. En slik testing er både
ønskelig og nødvendig. Imidlertid er det økt interesse for å undersøke MODAK både i
Danmark og Tyskland, noe som blant annet har resultert i mindre kvalitative studier av
metodens effekt på noen afasirammede i et begrenset og intensivt forløp. Med utgangspunkt
i de gode praktiske erfaringene og det solide teoretiske grunnlaget metoden bygger på, har vi
med MODAK fått et effektivt og svært anvendelig verktøy for logopedisk behandling av
afasirammede.
Historikk
MODAK ble utviklet av den tyske kliniske lingvisten og talepedagogen Dr. Luise Lutz på 1980-
tallet. Etter mange års bruk i Tyskland ble metoden kjent og hyppig brukt av utallige
logopeder, hvor Dr. Luise Lutz utviklet konseptet gjennom sitt praktiske arbeid med alvorlig
afasirammede etter å ha undervist i mange år ved forskjellige universiteter. Siden da har
Luise Lutz holdt utallige MODAK-kurs hvert år i Tyskland og Østerrike og fra tid til annen i
Sveits, Belgia, Australia og mer. I 2012 ble det første danske MODAK-kurset gjennomført i
nært samarbeid mellom Luise Lutz og Karina Lønborg, etterfulgt av at metoden ble oversatt
og tilpasset dansk bruk i afasiundervisningen. I 2016 overtok Karina Lønborg alle kurs i de
tyskspråklige landene og Danmark, og introduserte metoden i Sverige. I 2023 ble det
gjennomført et nettbasert kurs i Norge, gjennom et samarbeid med Center Logopedi AS.
Dr. Luise Lutz
– Har studert lingvistikk (retning: nevrolingvistikk/patolingvistikk), talepedagogikk og
psykologi ved universitetene i Hamburg, Edinburgh, Paris og Brussel
– Har undervist i 15 år i fagene nevrolingvistikk/patolingvistikk ved universitetene i
Hamburg, Bremen, Osnabrück og ved Humboldt-universitetet i Berlin
– Har arbeidet som klinisk lingvist/talepedagog innen området «nevrologisk
rehabilitering» siden 1979 og har i den forbindelse utviklet konseptet MODAK for
behandling av personer med afasi
– Har gjennom mange år fungert som entreprenør og støtteperson for
afasiselvhjelpsorganisasjoner
– Er forfatter av bøkene: «Das Schweigen verstehen», Springer 2011 og «MODAK –
Modalitätenaktivierung in der Aphasietherapie», Springer Verlag, 1997, 2009, 2016
– Har holdt utallige foredrag og kurs om afasi og MODAK i Tyskland, Østerrike, Sveits
og Danmark frem til 2016
– Har jobbet med utviklingen av MODAK-konseptet frem til sin død i 2022 i en alder av
91 år, siden 2012 i samarbeid med Karina Lønborg.
Karina Lønborg
– Er utdannet «Dipl. Sprachheilpädagogin» ved universitetet i Dortmund i 1995
– Har i mange år jobbet med alle talepedagogiske utfordringer på barne- og
voksenområdet ved en privat logopedisk klinikk i Oberhausen, Tyskland.
– Har siden 2009 vært ansatt ved ViSP Kommunikasjonscenter i Næstved, hvor hun
jobber som logopedisk konsulent innen afasi- og dysartrifeltet
– Har siden 2011 jobbet intenst med MODAK og har i tett samarbeid med forfatteren
Dr. Luise Lutz oversatt og tilpasset metoden fra tysk til dansk, «MODAK –
modalitetsaktivering i afasiundervisningen» ViSP, 2012
– Har siden 2012 tilbudt kurs i MODAK-metoden i Danmark, og siden 2016 i Tyskland,
Østerrike og Sverige
– Har utviklet MODAK-appen i samarbeid med Mads Møllevang Nielsen og Palle
Møller Petersen.
– Jobber for tiden med å skrive en ny, revidert utgave av den tyske utgaven av
MODAK-boken, der hun har fordypet seg i temaene MODAK-gruppeundervisning og
pårørendearbeid