Sammen med afasi melder det seg en rekke spørsmål: hva innebærer afasi, hva kan gjøres, og hvor får man hjelp? I denne teksten får du informasjon om nettopp dette. Men aller først tar vi det som for mange er det viktigste akkurat nå.
Hvordan er logopedtilbudet der jeg bor?
Det avhenger av hvor du bor. Afasiklinikkene i Kongsberg gir tilbud med rask oppstart og tett oppfølging. Vi dekker Kongsberg og områdene rundt: østover mot Hokksund, vestover mot Notodden, nordover mot Flesberg og Lampeland, og sørover mot Hvittingfoss.
Bor du lenger unna, eller er det vanskelig å møte opp? Da tilbyr vi også timer over video. For noen er video den beste løsningen uansett, for eksempel av helsemessige grunner. Vi tilrettelegger etter ditt behov.
Kort fortalt om afasi
- Afasi er en ervervet språkvanske.
- Den kan ramme det å snakke, forstå, lese og skrive, i ulik grad.
- Det kommer oftest etter hjerneslag, men også av andre skader eller sykdommer i hjernen.
- Mange får god fremgang hos logoped. Noe bedring kan også komme av seg selv, og mest de første månedene etter skaden.
- Afasi rammer selve språket, ikke personen sine meninger eller verdier.
Hva er afasi?
Afasi er en betegnelse for ervervede språkvansker. «Ervervet» vil si at språket var på plass før denne skaden.
Den vanligste årsaken til afasi er hjerneslag. Et hjerneslag skyldes enten blodpropp eller blødning i hjernen. Andre årsaker kan være hodeskade, hjernesvulst eller infeksjon i hjernen. Noen får også det man kaller primær progressiv afasi, som er en sjeldnere form der språket gradvis blir svekket over tid.
Hjerneslag og hodeskade rammer sjelden bare språket. De kan også påvirke oppmerksomhet, hukommelse og andre funksjoner vi bruker når vi kommuniserer, noe vi kommer tilbake til.
Har man mistet språket?
Mange tror at afasi betyr at språket er borte, at man har mistet det. Slik er det ikke. Afasi er en forstyrrelse i selve språkbearbeidingen: i å finne ord, forme setninger og forstå tale. Også lesing og skriving bygger på det samme språksystemet, og kan derfor berøres. Det er prosessen som er rammet, ikke et tap av språket som helhet.
Tyngdepunktet for denne bearbeidingen ligger hos de fleste i venstre hjernehalvdel, men ikke bare der. Høyre side bidrar også, særlig til tonefall og til å fange opp hva som ligger bak ordene.
Afasi rammer språket
Det er lett for omgivelsene å feiltolke språkvansker som at personen «ikke lenger er seg selv». Det stemmer heller ikke. Afasi i seg selv rammer språket, ikke andre kognitive funksjoner. Vedkommende er ikke «mindre smart» eller «mindre intelligent» enn før. Det som har endret seg, er måten språket kommer ut på og ikke hvem en er.
Slik kan afasi vise seg
Hvordan afasien kommer til uttrykk, varierer stort mellom de som er rammet. I denne listen er noen eksempler på vansker som kan oppstå ved afasi:
- personen finner ikke ordene
- setningene blir korte eller stopper opp
- lyder i ord blir feil
- personen sier et ord, men mener et annet
- talen flyter, men innholdet blir vanskelig å forstå
- personen forstår bare deler av det som blir sagt
- lesing og skriving blir vanskeligere enn før
Noen får frem enkeltord, men strever med å sette ordene sammen til hele setninger. Andre har mye tale, men strever med å finne de riktige ordene eller få innholdet tydelig frem. Hos noen kan samtalen virke nokså flytende, samtidig som personen selv opplever ordleting, omskrivinger og mindre presise ordvalg. Flere beskriver det som å ha ordet «på tunga», uten å få tak i det. Det kan være svært frustrerende. Hos flerspråklige kan språkene være ulikt påvirket; ett språk kan være lettere tilgjengelig enn et annet.
Hvor vanlig er afasi?
Afasi er en av de vanligste følgene etter hjerneslag. I Norge rammes om lag 12 000 personer av hjerneslag hvert år. Av disse får én av tre afasi. I tillegg kommer alle som får afasi av andre årsaker.
Afasi, dysartri og taleapraksi – hva er forskjellen?
Afasi handler om språket selv. Etter en hjerneskade kan også andre vansker oppstå, og de blandes lett sammen:
Dysartri er en talevanske. Musklene i lepper, tunge, gane og strupe er svekket eller dårlig koordinert, så uttalen blir utydelig, men selve språket er intakt.
Taleapraksi rammer planleggingen av talebevegelsene. Personen vet hva hen vil si, men hjernen får ikke koordinert bevegelsene som lager lydene.
Svelgevansker (dysfagi) kan også følge med, og er noe logopeden vurderer.
En og samme person kan ha flere av disse samtidig. En grundig logopedisk kartlegging er derfor viktig.
Kognitive kommunikasjonsvansker – når det ikke er ordene det står på
Ikke alle kommunikasjonsvansker etter en hjerneskade er afasi. Noen ganger er ordene, grammatikken og uttalen stort sett på plass, men kommunikasjonen svikter likevel. Da rammer skaden funksjonene vi bruker rundt selve språket: oppmerksomhet, hukommelse, tempo og evnen til å tolke en samtale. Dette kalles kognitive kommunikasjonsvansker, og ses særlig etter skade i høyre hjernehalvdel og etter hodeskade.
Det kan bli vanskelig å holde tråden i en lengre samtale, å få med seg poenget i mye informasjon på én gang, eller å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Noen mister lett konsentrasjonen eller blir avledet. Andre snakker flytende, men fortellingen blir springende eller omstendelig, uten et tydelig hovedpoeng. Det kan også bli vanskeligere å oppfatte ironi og humor, å forstå det som menes mellom linjene, og å lese tonefall og følelser i det andre sier. Noen merker ikke selv at kommunikasjonen har endret seg, og da blir vanskene lette å misforstå for omgivelsene.
Afasi og kognitive kommunikasjonsvansker kan også opptre samtidig. Derfor ser logopeden på hele bildet, ikke kun på språket alene.
Kan afasi bli bedre?
I de første ukene og månedene bedrer språket seg ofte noe av seg selv, mens hjernen reparerer seg etter skade. Nasjonale anbefalinger er tydelige på at språktrening kan hjelpe, også lenge etter at skaden har skjedd, uansett hvor omfattende den er.
Noe som er ekstra flott med hjernen vår er at nye nerveceller finner sammen etter skade i hjernevevet. Mange opplever blant annet at det er mye lettere å synge enn å snakke, fordi sang henter inn andre deler av hjernen.
Hva gjør en logoped ved afasi?
Logopeden er den sentrale fagpersonen ved afasi. Arbeidet starter med en kartlegging av hvilke sider ved språket som er rammet, og hvor sterkt. På det grunnlaget lager logopeden et individuelt opplegg, med mål som settes sammen med personen. Aktuelle områder kan være å trene på:
- ordleting og benevning
- å bygge setninger
- språkforståelse
- lesing og skriving
- funksjonell kommunikasjon i hverdagen
Det siste punktet er for mange det viktigste målet, når alt kommer til alt.
Logopeden stiller ikke medisinsk diagnose, men vurderer språk og kommunikasjon og planlegger tiltakene. En viktig del er også veiledning av pårørende, slik at samtaler hjemme blir lettere. Ved behov hjelper logopeden med kommunikasjonshjelpemidler, fra enkle kort og bøker med bilder og nøkkelord til apper med talestøtte.
Gode råd når noen du kjenner har afasi
- Som nær samtalepartner betyr du mye. Du kan åpne eller stenge en samtale, og ofte er du den som hjelper personen videre. Dette gjør at samtalen går lettere:
- snakk i rolige omgivelser, uten unødig bakgrunnsstøy
- bruk korte, tydelige setninger, men snakk som til en voksen, ikke barnslig
- ett spørsmål om gangen, gjerne ja/nei når det passer
- gi god tid til å svare; en pause er helt normal
- hold blikkontakt, og ta personen med i samtalen
- la personen bruke alle veier til budskapet: peke, tegne, skrive, vise med hender og ansikt
Du kan også støtte personen i hverdagen: forberede viktige samtaler sammen, skrive ned stikkord, lage faste og forutsigbare rutiner, og bruke kommunikasjonshjelpemidler dere er trygge på. Ta hen med i avgjørelser, og snakk med hen, ikke over eller for.
Logoped i Kongsberg – slik får du hjelp
Har man ervervede kommunikasjonsvansker, vil man kunne få logopedisk oppfølging ved Afasiklinikkene. Det finnes flere afasiklinikker, også i Kongsberg, Buskerud.
Vi tilbyr hjelp til personer fra hele omlandet i Numedal og Lågendalen, og et stykke inn i nabokommunene. Østover dekker vi Darbu, Fiskum, Vestfossen og Hokksund i Øvre Eiker, vestover Heddal og Notodden i Telemark, nordover i Numedal mot Svene, Flesberg og Lampeland, og sørover i Lågendalen mot Hvittingfoss. Bor man lenger unna, kan det også være aktuelt med videokonsultasjoner. Behandling over video er for mange et likeverdig tilbud til fysisk oppmøte.
Mange har allerede møtt en logoped på sykehuset i den første tiden. Er det behov for videre oppfølging etter utskriving, skriver legen en henvisning til logoped. Med en henvisning står man fritt til å velge logoped selv, med mindre man allerede har fått et kommunalt logopedtilbud. Hos privatpraktiserende logopeder med Helfo-avtale dekkes behandlingen av Helfo, og per i dag er den uten egenandel for personen som går til behandling. Ta gjerne kontakt, så hjelper vi til med det praktiske rundt oppstart.
Hos Afasiklinikkene i Kongsberg møter du logoped Karianne Leahy Lundager. Karianne hjelper personer som har fått vansker med språk, tale eller stemme, særlig etter sykdom eller skade i hjernen. Hun har også kompetanse på kognitive kommunikasjonsvansker, og på de tilfellene der både syn og kommunikasjon er rammet samtidig.