Belgiske vafler, sjokolade i særklasse og gode….. drikkevarer. Belgia har mye å by på, men de har også et ledende miljø innenfor stamming og løpsk tale. Annethvert år arrangerer European Specialization in Fluency Disorders et symposium for logopeder som er særlig interessert i disse to fagområdene. Derfor sendte vi Tommy ned til Antwerpen!
På den første dagen var det flere foredrag. Det generelle temaet har vært å se nærmere på hvordan den sosiale modellen kan utfordrende den rådende medisinske modellen av hvordan vi ser på stamming. I den sosiale modellen vektlegges samfunnets ansvar for at stamming skal være normalt – noen stammer og det må være greit. Behandling (om man da skal bruke det ordet), skal handle om det personen selv ønsker at det skal handle om. Det skal ikke nødvendigvis handle om hvorvidt man stammer eller ikke, men mer hvordan man håndterer det helhetlig. Det ble også snakket om hvor viktig det er at man sammen med klienten settes mål, og at ikke mål er naturlig gitt eller settes av logopeden eller andre personer enn den som stammer selv. Normalisering av stamming i samfunnet er på god vei. Det foregår mange gode initiativer på nettopp dette. I denne sammenhengen ble det også snakket om negative sider ved begrepene «taleflyt» og «taleflytvansker». Vi ser nå at flere begynner å gå vekk fra denne begrepsbruken. Som avslutning snakket Boyle om skam og skyldfølelse hos personer som stammer.
Mye tid ble satt av til å snakke om normaliseringen og aksepten for stamming. Blant annet ble det snakket om hvordan TV og media generelt har laget og fortsatt forsterker rådende diskurser og fortellinger om stamming, men at flere og flere begynner å utfordre dette. At nervøse personer stammer er kanskje et narrativ, men et tynt. Problemet er at disse fortellinger adapteres av personer som stammer – at det blir slik man forstår seg selv eller slik man tror andre vil forstå deg. Dette ledet opp til temaet narrativ terapi og hvordan dette kan være til hjelp for personer som stammer.
På dag 2 deltok Tommy på workshop om nettopp narrativ terapi. Her ble det gått ytterligere i dybden på hvordan samfunnet bidrar til andres og vår egen fortelling om stamming og hvordan narrativ terapi kan være nyttig for logopeder. I narrativ terapi forsøker man å finne personens dominerende fortelling om seg selv. En slik dominerende fortelling vil ofte være tynt beskrevet. Gjennom samtale prøver man å utdype denne fortellingen og åpne opp for at den dominerende fortellingen kanskje ikke er helt korrekt. Målet er en mer åpen tolkning av egen situasjon og slik sett bedret håndtering.
Neste symposium er i 2025 og vi gleder oss allerede!