Slik kan du bruke audio-visuell feedback i stammebehandling

10.01.2023 | Stamming

Hva er audio-visuell feedback? Vel, dette er når man får en lydmessig eller synlig tilbakemelding på en atferd. I forbindelse med stamming vil dette innebære at personen i oppfølging får en visuell og / eller auditiv tilbakemelding på talen. Vi vil her gå gjennom noen forslag til hvordan dette kan gjøres og hvilke fordeler dette kan ha. Her kommer noen forslag til hvordan du kan bruke audio-visuell feedback i stammebehandling.

Analysere stammingen

Audio-visuell feedback kan brukes til å analysere stammeøyeblikk. Dette kan for eksempel gjøres ved å bruke programmet PRAAT, som også er gratis tilgjengelig. I PRAAT kan man gjøre lydopptak mens en person snakker, for senere å analysere opptaket. Analysen gjøres helt konkret ved at lydopptaket visualiseres. Her kan man analysere hvordan stammingen ser ut, eksempelvis ved å se på harde ansatser (hvor hardt man starter lyder) og hvordan man koartikulerer (går fra lyd til lyd).

Bilde av hard og myk start

hard og myk start

Ordet «ape». Første forsøk viser en tydelig hard start på ordet. Andre forsøket viser en myk start.

Bilde av harde overganger (bilde 1) og mer sammenhengende tale (bilde 2)

na er det snart juk na er det snart jul2

Analysere talehastighet

Med talehastighet tenker vi egentlig på artikulasjonshastighet. Talehastighet er et for upresist begrep, for det påvirkes av veldig mange variabler. For eksempel kan person A ha rask artikulasjonshastighet, men bruke mange pauser, mens person B har like rask artikulasjonshastighet, men mangler pauser i talen. Dette gjør at person B vil kunne oppleves som ha en raskere talehastighet, selv om dette ikke nødvendigvis stemmer. Artikulasjonshastighet er nærmere best hvor fort vi artikulerer stavelser.

Analysere fonasjonsstopp

Fonasjon er dannelsen av lyd. Dette forutsetter at stemmebåndene vibrerer. Om stemmebånd vibrerer på en lyd vil dette si at lyden er stemt. Om de ikke vibrerer på en lyd betyr det at lyden er ustemt. Ved bruk av PRAAT kan man analysere hvor mange fonasjonsstopp en person har når de snakker. Dette kan bli utgangspunktet for å diskutere om man kan trene på å snakke med færre fonasjonsstopp. Å snakke med færre fonasjosstopp vil si at man tar i bruk «teknikkene» kalt blending eller kontinuerlig tale. Rasjonalen bak dette er at jo færre fonasjonsstopp, jo færre steder der man kan komme til å stamme. Forklaringen på dette er at stamming er en startvanske, og etter hvert fonasjonsstopp må også fonasjon igjen starte.

Analysere stemmebåndsbevegelser og intensitet

Når stemmebåndene strekkes blir tonen lysere. Om tonen blir mørkere er de tykkere. Slike tonevariasjoner klarer vi ved å strekke på stemmebåndene. I PRAAT ses dette som pitch. Intensitet handler om hvor mye kraft som anvendes og ses som en grønn stripe. Denne sier noe om kraftbruken og viser også harde og myke ansatser. Det kan være god trening i å ikke ha for store kraftvariasjoner, da dette kan lede til harde ansatser, samt bli bevisst på hvordan vi strekker stemmebåndene. Om man jobber med å finne sin naturlige grunntone / urtone og snakke i denne, er pitch og intensitet god visuell feedback.

Teknikkøving

En fare når man øver på typiske teknikker er at brukeren selv blir avhengig av logopedens vurdering på om teknikken mestres eller ikke. Dette gjør vedkommende også lite i stand til å problemløse når teknikkene av ulike årsaker ikke fungerer eller at man rett og slett egentlig ikke forstår hvorfor man bruker det og hvordan de fysisk manifesterer seg i talesystemet. Å si at «jeg bruker teknikken for å ikke stamme» er langt fra en god nok forståelse av en teknikk.

Flytskapende teknikker

Øving i PRAAT gir en unik mulighet til å trene på myk start av vokaler, myk artikulasjon og myk start av plosiver, «slides», koartikulasjon, blending / kontinuerlig fonasjon, pustesyklus, egentlig alle teknikker innenfor den flytskapende tradisjonen.

Stammemodifikasjon

Stammemodifikasjon skiller seg fra flytskapende teknikker ved at de ikke tar sikte på å unngå stamming, men å håndtere den stammingen som måtte komme og gjøre den mindre strevsom. Kjente begreper er her «pullouts», «preperatory sets» og «kanselleringer», eller også kalt in-block modifikasjon, pre-block modifikasjon og post-block modifikasjon. Også her kan PRAAT brukes for å problemløse eventuelle problemer eller mangler i personens bruk av de ovennevnte modifikasjonsstrategiene.

Biofeedback

Biofeedback på sin side er en litt annen variant av dette da det gir feedback på kroppslig status akkurat i øyeblikket. Slik sett er ikke dette like egnet til analyse, men gir den fordelen at personen kan analysere feedback underveis. Disse redskapene er langt fra like lett tilgjengelig som PRAAT, men logopedene i Center Logopedis Stammeklinikkene er trent i dette og har de digitale redskapene for dette. Mer konkret går dette på øyeblikkelig måling av stemmebåndsvibrasjoner og fonasjonsstopp.

bilde 7

Bilde av vår logoped Tommy Olsen med biofeedback-utstyr. Dette utstyret gir en feedback når stemmebåndene har for korte perioder hvor de vibrerer.