Hva skjer i hodet og kroppen når man har Selektiv Mutisme? Og hva kan man gjøre for å hjelpe kroppen?

14.11.2022 | Selektiv mutisme

Den tredelte hjernen

Når man har Selektiv Mutisme kommer man ofte i situasjoner der det er vanskelig eller helt
umulig å snakke. For mange kan det være nyttig å vite noe om hva som skjer i hodet og
kroppen når dette skjer. Nedenfor finner du en fin film som forklarer hvordan hjernen virker.
Den handler ikke spesielt om Selektiv Mutisme, men hjelper deg å forstå hvordan hjernen
fungerer. Når du har sett filmen kan du lese videre for å få vite mer om hva som skjer i
hjernen når man plutselig ikke får til å snakke. Her er linken til videoen «Hjernen og
følelser»: http://www.youtube.com/watch?v=inTR_gaaBDA

Så hva skjer i hjernen når det plutselig blir vanskelig å snakke?

Som vi så i videoen kan vi dele hjernen vår i tre hoveddeler; overlevelseshjernen,
følelseshjernen og tenkehjernen. Når vi har det fint og ting går greit, samarbeider de tre
delene bra. Men når hjernen tror at noe farlig skjer kobler tenkehjernen ut, og
overlevelseshjernen og følelseshjernen overtar styringen.
De aller fleste med Selektiv Mutisme vet med tenkehjernen sin at det å snakke med noen
ikke er kjempefarlig. Og hjernen fungerer som regel akkurat som den skal når man snakker
med de man er helt trygge på, som foreldre, søsken og andre man kjenner godt. Da
samarbeider tenkehjernen, følelseshjernen og overlevelseshjernen som regel kjempefint.
Tenkehjernen vet også at det logisk sett ikke er farlig å snakke med de man ikke kjenner like
godt. Men selv om man vet dette, så reagerer hjernen på det å snakke ved å utløse alarmen
for fare. Og her er det som gjerne skjer når man plutselig ikke får sagt noe:
De som har Selektiv Mutisme har gjerne mange dårlige opplevelser med det å skulle snakke.
Ofte husker man ikke hvor, hvorfor eller når det startet, men følelseshjernen husker at det å snakke er ubehagelig og skummelt. Følelsehjernen sender derfor beskjed til overlevelseshjernen om at her er det noe skummelt som skjer. Overlevelseshjernen reagerer med å sende ut signaler til kroppen som gjør at det å snakke blir helt umulig. Munnen og stemmebåndene fryser til- så det blir vanskelig å røre på dem. Noen får også lyst til å flykte fra situasjonen de er i. Når dette skjer har følelseshjernen og
overlevelseshjernen tatt over, og tenkehjernen er satt ut av spill.
Når tankehjernen er satt ut av spill, hjelper det ikke at andre sier at det bare er å åpne
munnen å snakke. Eller å si til seg selv at det bare er å ta seg sammen. Hjernen har sørget for at det ikke går. Men det er likevel håp. Man kan jobbe seg ut av dette mønsteret. De aller
fleste med Selektiv Mutisme klarer å komme seg ut av frykten for å snakke med andre.

Vagusnerven

Signalene som blir sendt fra hjernen til kroppen, og fra kroppen til hjernen går igjennom
nerver. Vi har ulike typer nerver i kroppen. Noen hjelper oss til å bevege på kroppsdeler eller
sørger for at organene i kroppen fungerer som de skal. Vi har nerver som hjelper kroppen
med å håndterer farer, og som kan hjelpe kroppen med å få ro og hvile. Og det er en slik
nerve vi skal snakke om her. Nerven heter Vagus, og når den er slått på blir vi rolige og mye
bedre til å håndtere stress.

Kroppene til de som har Selektiv Mutisme opplever ofte en del stress fordi det finnes så
mange situasjoner i livet som gjør den engstelig. Mange med Selektiv Mutisme er i tillegg
høysensitive. Det betyr at kroppen både kan reagere på det å skulle kommunisere og andre
ting i omgivelsene. Å være høysensitiv vil si at man kan være ekstra følsom for blant annet
lyd, lys, følelser og det som skjer rundt en. Omtrent 1 av 5 mennesker i verden er
høysensitive, så det er ikke så uvanlig som man skulle tro. Mennesker som er høysensitive
har ofte en masse fine egenskaper, men de blir også lett stresset. Derfor er det fint med
metoder for å kunne hjelpe kroppen til å finne ro.

Hva kan man gjøre for å hjelpe kroppen?

Å lære seg å slå på Vagusnerven kan være til hjelp for å få mer ro i kroppen. Å skru
Vagusnerven på fjerner ikke Selektiv Mutisme, men det kan bidra til at det blir lettere å
jobbe med sin Selektiv Mutisme. Selv om man lærer seg å skru på Vagusnerven, betyr ikke
det at den fortsetter å være på i evig tid. Men om man ofte og over lengre tid gjør øvelser
som skrur Vagusnerven på, vil man etter hvert kjenne mer ro i livet, og det blir lettere å
utfordre seg selv- slik man gjerne må gjøre når man skal komme seg ut av Selektiv Mutisme.
Det finnes veldig mange måter å slå på Vagusnerven. Her er litt om tre av metodene for
hvordan man kan aktivere Vagus:

Pusteøvelser

Pusteøvelser gjør man gjerne for å kunne slappe av. Når man gjør pusteøvelser daglig kan det gjøre
at kroppen blir roligere. Det gjør igjen at man får bedre helse, mindre plager med kroppen og føler
seg bedre.

Det finnes utallige pusteøvelser. Men for barn og ungdom anbefaler jeg ofte å teste ut disse to
pusteøvelsene først. Test gjerne begge og se hvem du liker best:
Pusten og følelser: http://www.youtube.com/watch?v=C2m_wIMtwuU&t=13s
Pust med naturen: http://www.youtube.com/watch?v=3cQudxS_SBU

Det finnes også noe som heter Vaguspust, og som er spesielt beregnet på å skulle skru på
Vagusnerven. Selv om den heter Vaguspust, betyr ikke det at det er den eneste måten å skru på
Vagus. Pusteøvelsene som jeg allerede har vist kan være like gode. Det gjelder rett og slett å finne
den pusteøvelsen som du liker best. Her viser en kiropraktor hvordan du gjør vaguspust:
Pust for å aktivere vagusnerven: http://www.youtube.com/watch?v=Eyo8r7LIo1I

Mindfulness

Mindfulness er en annen metode som kan være god i forhold til å aktivere Vagus og finne ro.
På norsk kan vi oversette «mindfulness» med «oppmerksomt nærvær.» Det betyr å være til
stede i øyeblikket.

Teknikken er kjempegammel, og kommer fra det gamle Østen. I USA og Europa ble
mindfulness først virkelig kjent på 90-tallet, da biolog og professor i medisin Jon Kabat-Zinn
utviklet en spesiell måte å bruke mindfulness på. Det er etter dette gjort mye forskning som
viser at mindfulness gjør at man blir mindre stresset, mindre redd og takler utfordringer
bedre.

For at mindfulness skal ha en virkning, må man gjøre øvelsene over tid. Det er som å trene: du blir ikke sterk av å gjøre styrkeøvelser en gang, man må gjenta øvelsene mange ganger
over tid for å bli virkelig sterk. Man kan gjerne veksle mellom ulike øvelser, akkurat som man
veksler mellom ulike øvelser når man trener. Men det er fint å finne øvelser som man
virkelig liker- og som man kan følge opp over tid. Etter hvert vil du merke at du blir mindre
stresset i situasjoner som før ville stresset deg, og at du håndterer redsel og angst på en
bedre måte. Det skjer ikke over natta, og ikke plutselig- men gradvis.
Øvelsene man kan velge mellom er mange, og det gjelder å finne noen som passer for
akkurat deg. Innen mindfulness finner du både pusteøvelser, yoga og meditasjon. Men også
andre øvelser som handler om å trene på evnen til å være til stede i øyeblikket. For i
øyeblikket finnes som regel ingenting å frykte.

Her kommer et eksempel på en øvelse som passer for barn og ungdom:

Kroppsscanning:

Denne øvelsen er en klassiker innenfor mindfulness og relativ enkel å utføre.
– Legg deg på gulvet på et godt underlag og lukk øynene.
– Stram alle musklene i kroppen så mye du kan. Du kan begynne med føttene, så
leggene, lårene, rumpa, ryggen, magen, armene, nakken og alle musklene i ansiktet.
– Etter noen sekunder kan du slappe av i alle musklene igjen og ligge og slappe av en
liten stund.

– Deretter kan du ta for deg en og en kroppsdel, ved å stramme musklene i
kroppsdelen og deretter slappe av. For eksempel: stram føttene- og slapp av. Stram
leggene og slapp av og så videre. Fortsett til hele kroppen har fått strammet seg og
slappet av.

– Hvordan føles kroppen nå?

Akupressur

Har du hørt om akupunktur? Akupressur er omtrent som akupunktur, men uten nåler. Her
bruker man fingrene til å trykke på ulike punkter på kroppen. Akupressur har til hensikt å
påvirke kroppens energibaner på en bra måte. Her er to punkter (hentet fra en artikkel av
legen Audun Mysja) som kan påvirke Vagusnerven:
1. Legg fingertuppene lett over øyeeplene inn mot benet over øyet. Gi en lett massasje.
Berøring av dette punktet gir direkte kontakt med vagusnerven, og kan være til hjelp
for å slå av alarmen- altså roe kroppen.
2. I den lille gropen øverst på brystbenet (i midtlinjen) finner du et punkt som kan
forløse stress og uro. Masser det i cirka 1 minutt.

En liten kommentar til de voksne
I denne artikkelen er det bare noen få eksempler på øvelser som kan være til hjelp for å roe
kroppen. Øvelsene og det som er skrevet er mest egnet for litt eldre barn og ungdom.
Kan disse øvelsene virkelig kurere Selektiv Mutisme tenker du kanskje? Svaret på det er nei.
De kan ikke kurere Selektiv Mutisme, men de kan legge et godt grunnlag for å kunne
gjennomføre behandling av Selektiv Mutisme. Mange barn som har hatt denne diagnosen i
flere år, kan ha havnet i et mønster der kroppen fort havner i en frystilstand. Det gjør at det
kan være vanskelig for barna å utfordre seg selv, og situasjonen kan synes låst. Disse og
liknende øvelser, kan være med på å lokke barna ut av disse fastlåste mønstrene. Det skjer
ikke over natten. Men med tålmodighet og jevnlig praktisering av øvelser har jeg sett
positive fremskritt hos barn og ungdom som synes låst i sin Selektiv Mutisme. Mange har
opplevd mer ro i hverdagen, blitt tryggere på seg selv og har kjent at de er mer klare for å
utfordre seg selv. Så selv om noen kanskje kan synes at øvelsene er litt spesielle i en
behandling av Selektiv Mutisme, kan de være verdt et forsøk.

Skrevet av Linda Steinsland

Logoped MNLL i Selektiv Mutisme klinikkene