Kan en logoped hjelpe barn med selektiv mutisme?

12.08.2022 | Selektiv mutisme

Av Linda Steinsland, logoped ved Center logopedi- Selektiv Mutisme- klinikkene

Bilde1

Som logoped blir jeg ofte møtt med en forventning om at jeg kun jobber med barn med uttalevansker og da særlig med de som strever med R- lyden. Det stemmer så absolutt at jeg i flere år av min yrkeskarriere har hjulpet mange barn med uttalevansker. Jeg har til og med skrevet en bok om hvordan man kan lære seg R- lyden. Men logopeder jobber med så mye mer enn uttalevansker, som for eksempel stamming, stemmevansker, afasi, svelgevansker og selektiv mutisme (SM).

Selektiv mutisme? Jobber logopeder med det?

I andre land, som for eksempel USA og England, er logopeder en av yrkesgruppene med mest kunnskap om Selektiv mutisme, og er den yrkesgruppen som ofte jobber med mennesker med denne diagnosen. Her legger de vekt på at SM er en kommunikasjonsvanske selv om diagnosen kommer inn under angstlidelser. Her i Norge er det først og fremst Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), som setter diagnosen og følger opp disse barna. Men det hender også at barn havner hos en logoped dersom det ikke er hjelp å få hos BUP. Siden det er få barn med diagnosen, og siden bare et fåtall av barna havner hos logopeder, har derfor mange logopeder lite erfaringer med denne gruppen. Og selv om vi i studiet var innom diagnosen, føler derfor mange logopeder seg på tynn is når de møter barn med SM.

Første gang jeg møtte en med SM var ikke gjennom jobb, men da datteren min fikk seg ei venninne med SM. Datteren min har selv slitt med en angstlidelse, og selv om hun på det tidspunktet hadde blitt kvitt angstdiagnosen, tror jeg de forsto hverandre godt når det gjaldt å være engstelig i ulike situasjoner.

Noen år tidligere hadde en mor med en sønn med SM ringt meg for å høre om jeg kunne hjelpe han. Den gangen følte jeg at jeg ikke hadde nok kunnskap om diagnosen. Etter møte med venninnen til datteren min forsto jeg at følelsen av å mangle kunnskap om SM ikke bare gjaldt meg, men mange logopeder. Og ikke bare logopeder, men også mange psykologer, selv om det heldigvis finnes unntak.

Jeg forsto etter hvert at å få god hjelp når du har SM ikke er en selvfølge. Ikke at jeg trodde det var lett å få hjelp til barn med psykiske lidelser, da jeg hadde slitt i over 5 år med å få hjelp til datteren min. Datteren min hadde ikke selektiv mutisme, men hun nektet å snakke om det som var vanskelig på BUP. Hun ble derfor vurdert til å ikke være mottakelig for behandling. Opplevelsen min er at dette ikke er helt uvanlig å bli møtt med dersom psykologen ikke får barnet til å være med på samtaleterapi- uavhengig om barnet får ut ord og setninger eller ikke. Da vi endelig fikk kompetent hjelp hadde jeg lest meg opp såpass mye på angstlidelsen hun hadde, og fungert som en slags terapeut for henne i noen år (noe som absolutt ikke er optimalt), at hun nesten ikke hadde angstsymptomer igjen.

Møte med venninnen til datteren min tente en interesse og et engasjement hos meg. Kunne jeg som logoped hjelpe disse barna? Hadde jeg noe å bidra med?

Ikke lenge etter at jeg datteren min presenterte meg for venninnen sin, begynte jeg å lese meg opp på SM. Jeg leste både artikler på nett og fagbøker.

I dag jobber jeg med barn og ungdom med SM. Jeg vet at det også finnes andre logopeder som jobber med SM og noen av dem har mye erfaring med diagnosen og gir disse menneskene utmerket hjelp. Men mange logopeder har fremdeles begrenset kunnskap om diagnosen. Selv kjenner jeg at kombinasjonen av kunnskapen jeg tilegnet meg ved å selv å hatt et barn med angstlidelse og kunnskapen jeg har gjennom logopedutdannelsen som omhandler rådgivning, kognitiv terapi (som også brukes i forhold til de som stammer) og den omfattende kunnskapen logopeder har til kommunikasjonsvansker av ulik karakter er utrolig nyttig. Og selv om jeg også har måtte lese meg opp på diagnosen tenker jeg at svaret på spørsmålet jeg startet med; «Kan en logoped hjelpe barn med selektiv mutisme?» er ja.

Områdene innenfor logopedi er mange, og man er gjerne god på forskjellige områder. Mange logopeder har også forstått at det å bli god på et eller to områder gjør at man kan fordype seg og gi enda bedre hjelp til gruppen man jobber med, så svaret er nok ikke at alle logopeder kan hjelpe mennesker med SM. Men jeg vet at flere kan det. Kanskje kan vi bidra der BUP kommer til kort, eller kanskje kan kombinasjonen og samarbeid være løsningen for å skape et mer helhetlig tilbud for barn med SM. Målet må i alle fall være at alle med SM skal få den hjelpen de fortjener og har krav på, enten det er fra logopeder, spesialpedagoger, psykologer eller andre. Og her vil jeg gjøre det jeg kanbåde med å spre kunnskap om SM og å hjelpe de som ønsker hjelp fra meg som logoped eller spesialpedagog.