​Råd til lærere og barnehageansatte

Lærere og barnehageansatte er viktige personer for barnet på veien fra taushet til tale. Å skape en god atmosfære og trygge omgivelser på skolen og i barnehagen er helt avgjørende for at barna skal kunne begynne å snakke der. Ved å følge rådene under skaper du et trygt og godt miljø for barna på skolen og i barnehagen. Det å være et trygt sted vil kunne bidra til at barnet slapper av, og at det er lette for barnet å utfordre seg selv til å etter hvert kunne snakke.

• Si til barnet at du vet at det vil og kan snakke, men at du også vet at det er vanskelig akkurat nå. Fortell dem at det kommer til å bli lettere å snakke etter hvert og det ikke trenger å snakke med en gang. Det kan prøve å ha det gøy, og så vil det gjøre at det er lettere å være modig og prøve når det er klar for det.

• La barnet vite at du ikke vil be det om å svare på spørsmål høyt i klassen, lese høyt eller demonstrer en aktivitet med mindre det gir deg beskjed om at de vil bli valgt. Si at de kan begynne å snakke så snart de føler seg klare, men inntil da, er det greit som det er. Det er greit å le, og det er greit å synge – alt det føler seg klare for er greit.

• Inviter barnet til å fortelle deg om fine eller vanskelige ting, eller ting det har gjort som de ønsker å dele gjennom en toveis kontaktbok med hjemmet.

• Prøv å finne tid på skolen eller i barnehagen til en-til-en interaksjon der man blir bedre kjent, uten press om å skulle snakke.

• Oppmuntre barnet til å sitte, jobbe eller leke med venner de snakker med i andre settinger.

• Organiser aktiviteter der barn beveger seg, synger eller snakker i kor, og aktiviteter og spill som ikke krever tale.

• Inkluder barnet i aktiviteter ved å tilby alternative kommunikasjonsformer som et midlertidig springbrett, for eksempel å peke, holde opp et bilde, skrive eller ta opp video med ting de har opplevd på fritiden.

• Gi muligheter til å snakke i situasjoner som er mindre truende for barnet. For eksempel: ‘Kan du ta med [nytt barn] til knaggene og vise henne hvor hun skal henge fra seg jakken?’; ‘Ta med mamma ut i gangen og vis henne hva vi har laget’; ‘Kan du hjelpe [mindre dyktig barn] med å rydde opp? Han vet ikke helt hvordan han skal gjøre det.’

• Støtt vennskap med andre barn. Pass på at jevnaldrende ikke legger press på barnet til å snakke. Fortell dem at barnet vil snakke når det er klar for det.

• Bruk dukker, masker, stemmeaktiverte leker, innspilte meldinger og walkie talkies. Dette kan være lettere for barnet enn direkte prat.

• Sørg for at barnet får tilgang til toalett, måltider, drikke og hjelp uten å måtte snakke. Avtal hva de skal gjøre om de føler seg syke eller opprørte.

• La barnet sitte bak eller på siden av klasserommet slik at det har god oversikt.

• Ved opprop, kan man be barna om å rekke opp hånda og la hånda bli der under hele oppropet, sånn at man ikke blir så synlig når man blir ropt opp. Man roper da aldri opp barnet med selektiv mutisme først. Alternativt kan man spørre ‘Er [hvert barns navn] her?’, slik at klassemedlemmene ser seg rundt og svarer unisont.

• Ha de samme forventningene til god oppførsel hos barnet med selektiv mutisme som til alle andre barn.

• Oppmuntre foreldre med norsk som andrespråk til å lære norsk, for å vise barnet deres at det er greit å prøve og feile.

• Ikke still direkte spørsmål mens du bygger relasjon med barnet. Kommenter eller undre deg sammen med barnet; «Wow, se hvor høyt tårnet ditt er!»; «Jeg lurer på om det er en hest … eller kanskje det er en hund …»; «Dette er gøy, er det ikke?». Vær forberedt på å snakke en stund!

• Når barnet gestikulerer (f.eks. nikker eller peker), snakk tilbake som om det snakket til deg.

• Når barnet er avslappet nok til å le, smile, nikke og riste på hodet, kan du hjelpe det med å svare på spørsmål ved å gi et valg: «Hva er det på treet ditt – er de epler eller kirsebær?» Smil og vent på respons i fem sekunder. Hvis det ikke kommer et svar, fortsett samtalen på en positiv måte: «De ser veldig gode ut!» Hvis barnet sliter med å svare i nærheten av andre mennesker, bruk kun valgteknikken en-til-en. Hvis det er anspente en-til-en, gå tilbake til å kommentere og undre deg til de igjen slapper av.

• Når barnet begynner å snakke, ros ideer det kommer med eller det det gjør, i stedet for at det snakker: «Hei, du valgte boken din veldig raskt i dag!»

• Pass for at foreldre ikke legger press på barnet ved å fortelle dem at de må snakke på skolen eller i barnehagen, da dette vil øke angsten.