Spisevansker hos barn

Svelgevansker hos barn

Svelgevansker hos barn (dysfagi) oppstår når mat eller væske har problemer med å passere fra barnets munn til halsen, ned i spiserøret og inn i magen. Svelgeprosessen innebærer en rekke faser som involverer en finjustert og kompleks koordinering av muskler som er delvis frivillig og delvis kontrollert av reflekser. Et problem på veien her gir svelgevansker. En ubehandlet svelgevanske kan føre til underernæring, dehydrering, og nedsatt vekst og utvikling, og kan også være farlig hvis mat eller væsker blir aspirert inn i lungene. En logoped kan spille en viktig rolle i å hjelpe barn med svelgevansker.

“Svelgevansker hos barn kan føre til underernæring, dehydrering og nedsatt vekst og utvikling, og kan også være farlig”

Symptomer på svelgevansker hos barn

Vanskene kan manifestere seg på mange måter:

Hoste, hes stemme, mat eller væsker som kommer ut av munnen eller nesen mens barnet spiser eller drikker, vansker med å starte en svelg, overdreven spyttproduksjon, slim i halsen og hyppig sikling
Følelse av at maten sitter fast i halsen eller brystet, brekninger eller oppkast under måltider
Mat eller væske som kommer inn i luftrøret eller lungene i stedet for magen (aspirasjon), brystsmerter eller ubehag under spising og drikking
Barnet unngår visse teksturer eller typer mat, bruker lang tid på å spise eller drikke, uforklarlig tretthet eller irritabilitet under måltider
Mangel på vektøkning, blir underernært og eller dehydrert

Svelgevansker er et symptom på en underliggende sykdom eller skade, snarere enn en sykdom i seg selv. Vanlige årsaker til svelgevansker hos barn inkluderer nevrologiske lidelser som cerebral parese og traumatisk hjerneskade, utviklingsforsinkelser og medisinske tilstander som kreft og gastroøsofageal reflukssykdom (GERD). Det kan også skyldes strukturelle avvik i munn eller hals.

“Svelgevansker kan ha flere årsaker, tidlig utredning og behandling er viktig”

Kommunikasjonsvansker samtidig

Komorbide svelge- og kommunikasjonsvansker er ofte tilfelle hos barn med svelgevansker. Det er det viktig å undersøke «hele» barnet og vurdere vanskene i sammenheng.

Screening og videre utredning

For å sikre en forsvarlig og riktig behandling, er det viktig å gjennomføre en grundig undersøkelse av tilstanden. Dette krever et tverrfaglig samarbeid som ofte inkluderer logopeder, ØNH-leger, radiologer, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Informasjonen om barnets helsehistorie (anamnese) samles inn, og man vurderer epikriser og kartlegger oralmotorisk funksjon. I tillegg gjennomføres gjerne en røntgenundersøkelse mens barnet svelger (videofluoroskopi, VFS) eller en undersøkelse med et fleksibelt rør med kamera til å undersøke innsiden av munn og hals (fiberoptisk endoskopisk evaluering av svelging, FEES).

Disse prosedyrene utføres ved en rekke sykehus med spesialkompetanse, som Habu Kristiansand, Sunnaas Nesodden, Ahus Lørenskog, Rikshospitalet i Oslo, Haukeland i Bergen, St. Olavs i Trondheim, Nordlandssykehuset i Bodø, og andre. Resultatene fra undersøkelsen danner grunnlaget for en tverrfaglig rapport med anbefalinger til tiltak som er tilpasset barnets nåværende tilstand, og som eventuelt må tilpasses over tid. Center Logopedi gir oppfølging basert på anbefalingene fra undersøkelsen. Noen ganger blir barn henvist til oss av fastlegen, eller foreldrene booker en time hos oss for grunner som ikke er relatert til svelging, men hvor vi mistenker svelgeproblemer – i slike tilfeller henviser vi videre og følger barnet opp etter utredningen.

“En tverrfaglig utredning er nødvendig for å gi forsvarlig og riktig behandling. Logopeden har en sentral rolle i dette”

Behandlingstilbud

Når utredningen er ferdig, kan barnet begynne behandling hos oss. Intervensjoner og strategier kan omfatte:

Øvelser for å styrke leppene, tungen og kjevemusklene.
Trene riktig koordinasjon av pust og svelging, for unngå aspirasjon.
Bruk av sensoriske teknikker, for eksempel taktil stimulering, for å øke barnets bevissthet om svelgeprosessen.
Opplæring i bruk av alternative og supplerende kommunikasjonsmetoder (ASK)
Tilpasning av mat og drikke og å gi veiledning til nærpersoner.
Samarbeid med en ernæringsfysiolog kan være aktuelt.

“Barnet kan følges opp lokalt hos Center Logopedi etter utredning, her tilpasses også alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) etter behov”

Veiledning til miljøet rundt

Det er viktig at både familien og miljøet rundt forstår barnets vansker og hvordan de kan støtte barnet i hverdagen. Dette inkluderer tilpasning av mat og drikke, bruk av hjelpemidler, og håndtering av situasjoner som kan oppstå under måltider. Våre logopeder har en viktig rolle i dette.

“Familie og andre får veiledning av oss i å støtte barnet”