Løpsk tale

Løpsk tale er en taleflytvanske med nevrologisk opphav. Årsaken antas å være knyttet til motorisk koordinering eller sekvensiering.

Det er vanskelig å si noe om hvor mange i en befolkning som har løpsk tale, da mange ikke er klar over sin egen vanske. 

Løpsk tale


Løpsk tale kan ha mange kjennetegn, men generelt sett oppleves talen som vanskelig å forstå for de rundt. Det kan være flere grunner til at den er vanskelig å forstå, og dette varierer fra person til person. En viktig del av utredning og tidlig behandling er å kartlegge hva som skaper “støy” og utydelighet i personens tale. Støy kan i dette tilfellet forklares som elementer som utfordrer lytterens prosessering av det den andre sier, altså elementer som gjør det vanskelig å oppfatte budskapet.

Løpsk tale er nok en upresis betegnelse, da disse personene kan ha flere vansker, for eksempel relatert til språk og konsentrasjon. Vi foretrekker derfor å bruke betegnelsen tachyphemia.

Taletempo ser ut til å være påvirket av den hormonelle utviklingen, da alle barn har en økning i talehastighet som topper seg rundt tenårene. Vi ser derfor at løpsk tale gjerne manifesterer seg tydeligere i tenårene.

Løpsk tale er tradisjonelt omtalt som en taleflytvanske. Fagmiljøet velger nå i stor grad å gå vekk fra dette begrepet. Løpsk tale bør simpelthen omtales som løpsk tale. Det støtter vi oppunder. Vi forsøker aktivt å bruke begrepet taleflytvansker så lite som mulig på vår nettside og når vi snakker om stamming og løpsk tale.

Kjennetegn på løpsk tale:

Personen snakker fort og støtvis.

Taletempo, eller rettere sagt artikulasjonstempo oppleves som raskt, men tempoet kan gjerne variere, for eksempel ved at man på slutten av setninger ubevisst øker tempoet. Artikulasjonstempo er en mer detaljert beskrivelse av taletempo, da det sier noe om hastigheten på de motoriske skiftene i talemuskulaturen.

Man kan høre repetisjon av ord, setninger eller stavelser.

Disse er som oftest raske og uanstrengte, i motsetning til hva man ser ved stamming. Periodevis kan dette imidlertid utvikle seg til å mer likne stamming, da det av ulike årsaker blir mer muskulær spenning. Vi har erfart at dette for enkelte kan skje periodevis.

Personen kan ha overdreven bruk av fyllyder som “ehm”.

Hvilket medfører at det blir en del “støy” for lytteren, som igjen gjør det vanskeligere å holde fokus på budskapet personen prøver å formidle.

Omskrivinger og revisjon av setninger.

Er også en form for støy da det tilfører informasjon som utfordrer lytteren på å plukke opp hva personen egentlig skal frem til.

Utydelig og upresis artikulasjon.

Artikulasjonstempoet kan være såpass raskt at artikulasjonsfeil forekommer.

Utelatelser av lyder og stavelser, flerstavelsesord blir komprimert slik at det får færre stavelser.

Ord med flere stavelser blir gjerne forkortet slik at “politibil” kan høres ut som “polbil”.

Få pauser og / eller pauser på språklig sett feil steder.

Det er ikke nødvendigvis det at personen snakker “fort” som gjør det vanskelig for de rundt å forstå hva som blir sagt. Men når man ikke har mange nok eller lange nok pauser, blir rett og slett den auditive informasjonen alt for mye å prosessere for lytteren.

Oppmerksomhetsvansker.

Løpsk tale kan sameksistere med oppmerksomhetsvansker, for eksempel ADHD eller ADD.

Vansker med å holde den røde tråden da en kan ha mange digresjoner.

Lytteren kan da oppleve at personen hopper vekk fra temaet hen snakket om, for å plutselig fortelle noe annet.

Manglende fokus på samtalepartneren.

Personen kan for eksempel ha mangelfull øyekontakt og dermed ikke plukke opp usikkerhet hos lytteren.

Lukket kjeve som skaper mumling.

Dersom underkjeven fremstår som lukket, vil lytteren lettere oppleve at personen mumler.

Høykostalt pustemønster.

Man kan i tilfeller se at personen, kanskje i sammenheng med for få og for korte pauser, får et unormalt og hastende pustemønster.

Løpsk tale og stamming

Løpsk tale kan sameksistere med stamming. En person med løpsk tale kan oppleve å ha uanstrengt stamming som de ofte ikke er bevisst på selv. Denne stammingen kan da forklares med et for høyt taletempo som legger overbelaster det motoriske talesystemet. Dette bør ikke forveksles med utviklingsmessig stamming (link). Stammingen vil her reduseres når tempo reduseres. Men det kan også være tilfellet at personer med løpsk tale kan utvikle en mer strevsom form for stamming. Det er viktig at en eventuell sameksistens vurderes av behandlende logoped.

Behandling av løpsk tale

Personer med løpsk tale vil i behandling få hjelp til å forstå hvordan talen deres høres ut for de rundt. Selv opplever de jo å snakke tydelig. Man trener så på identifisere disse “støyende” elementene og endre dette.

Behandling av løpsk tale følger gjerne noen generelle punkter:

  • Identifisering av «løpske» elementer i eget språk og tale
  • Kunne øke tydeligheten og overvåke denne, samt samtalepartners reaksjoner
  • Overføring av strategier til hverdagssituasjoner

Å øke «tydelighet» er svært generelt. Tydelig tale vil avhenge av en rekke faktorer, blant annet:

  • Artikulasjon
  • Taletempo, herunder også muligens fonasjon og pustemønstre
  • Fortellerferdigheter
  • Taleflyt

Audio-Visuell Feedback training

Audio-Visuell Feedback training handler om at vi bruker et dataprogram til å analysere tale. Behandling med AVF følger gjerne en systematisk struktur og fungerer godt over videotimer såvell som i klinikk. Mer om videotimer kan du lese her (link til stammeklinikkene videotimer).

Råd til deg som kjenner noen du vet eller tror har løpsk tale.

Husk at personen selv ikke har så lett for å være klar over sin egen tale. I deres hode snakker de tydelig. Men selv om de kanskje mangler bevissthet rundt hvordan de høres ut for andre, så kan de merke når de blir misforstått. Det er i mange tilfeller dette som også får de til å søke hjelp. Prøv å unngå generelle råd som “snakk litt saktere” eller “husk å pust”. Dette vil nok mest av alt oppleves som irriterende. Men jo mer spesifikk du kan være i tilbakemeldingen din på hvorfor det var vanskelig å forstå det som ble sagt, jo bedre er det. Det er en langt mer nyttig tilbakemelding å si “nå slet jeg med å skjønne hva du sa, for du snakket med munnen veldig lukket”, eller “jeg klarte ikke helt å plukke opp hva du sa der, for du hadde litt lite pauser”. Om du er svært nær personen er det en klar fordel om du er involvert i hvertfall de tidlige arbeidet i behandling hos logoped, da det vil hjelpe deg med hvordan du kan håndtere din rolle som lytter og støtteperson.

Kontakt oss