Stamming har vist seg å ha en ganske høy grad av arvelighet

21.02.2022 | Stamming

Stamming har vist seg å ha en ganske høy grad av arvelighet. Med det menes at dersom en i familien stammer er det en betydelig sannsynlighet for at et barn kan «arve stammingen». Stamming oppstår i de aller fleste tilfeller i barnehagealder. Viktigere enn alder er kanskje hastigheten på barnets utvikling, da stamming har en tendens til å utløses når barnet er i rask utvikling, da særlig språklig. Foreldre kan oppleve at en periode med rask språklig utvikling resulterer i stamming og at det kanskje er etter at stammingen har roet seg at man forstår hvor mye barnets språk faktisk har utviklet seg. For majoriteten forsvinner stammingen, enten av seg selv eller ved hjelp av logoped. For 20-25% av barna ser dette ut til å være annerledes da de utvikler det vi kaller vedvarende stamming. I en befolkning innebærer dette at rundt 1% av alle voksne stammer. I likhet med en rekke andre nevrologiske vansker er det oftere menn enn kvinner som utvikler kronisk eller vedvarende stamming. Stamming har vist seg å ha en ganske høy grad av arvelighet og vi vil nå gå gjennom det genetiske grunnlaget for dette.

family moving using boxes

Stamming har vist seg å kunne arves

Stamming er ikke en språkvanske og skal derfor ikke behandles som det heller

Stamming er ikke en språkvanske. Stamming i form av taleflytbrudd er en nevrologisk tilstand der strukturelle og funksjonelle forskjeller i hjernen skaper brudd i taleflyten. Disse taleflytbruddene kan påvirkes av psykologiske mekanismer som negativt selvfokus og forventningsangst. Det er derfor sjeldent et godt tiltak å sette barn som stammer på «språkgrupper» i barnehagen. Dersom dette skal være et hensiktsmessig tiltak bør det være fordi logoped har kartlagt barnets språk og kommet med en slik anbefaling. Økt språkinnlæring kan forverre stammingen dersom barnet allerede har et aldersadekvat språk.

Tvillingstudier og adopsjonsstudier

Tvillingstudier er en måte å estimere noe om hvor arvelig en tilstand er. Derfor har dette vært interessant å studere for å vurdere om Stamming viser seg å ha en ganske høy grad av arvelighet. Det foreligger 9 tvillingstudier når det kommer til stamming. Dersom en tilstand har høy arvelighet blant oss, vil vi se at eneggede tvillinger i større grad enn toeggede tvillinger arver den samme tilstanden eller egenskapen. Tvillingstudier har vist oss at flere eneggede tvillinger enn toeggede, har stamming i begge tilfeller. Resultatet: stamming har vist seg å ha en ganske høy grad av arvelighet. Man har imidlertid sett at dette ikke er en absolutt sikkerhet. Med andre er det ikke slik at alle eneggede tvillingpar der den ene stammer, at dette også gjelder der andre tvillingen.

Adopsjonsstudier, altså studier av tilfeller der barn har blitt adoptert inn i en familie der en av foreldrene stammer, har vist at disse barna ikke begynner å stamme. Dette bekrefter at det ofte foreligger en genetisk arvelighet.

happy funny girl twins sisters playing laughing

Tvillingstudier er en god måte å se hvor arvelig en egenskap er

Ikke likt for alle som stammer

Det er flere gener som har blitt sett på som interessante når det kommer til stamming. Det som er viktig å være klar over er at man ikke har funnet ett stammegen som er felles for alle som stammer. Tilfellet er antakelig at personer som stammer kan inndeles i subgrupper med tanke på det genetiske grunnlaget de har for å stamme. Det er antakelig en overføring av flere gener som avgjør om barn arver det genetiske grunnlaget for stamming.

Identifiseringen av gener

Det er identifisert enkelte gener som er interessante med tanke på stamming, men her gjenstår mye arbeid. Med stor sikkerhet har ulike personer som stammer ulike genetiske avvik. Genene som er identifiserte fungerer på enzymnivå og vi klarer foreløpig ikke å forklare hvordan dette resulterer i det vi kjenner som stamming.

En god genetisk gjennomgang kan leses her: Frigerio-Domingues, C. and Drayna, D. (2017), Genetic contributions to stuttering: the current evidence. Mol Genet Genomic Med, 5: 95-102.

Hva gjør genene?

Som nevnt i avsnittet over så har genene konsekvenser helt nede på enzymnivå, for eksempel ved at genet skulle kodet produksjonen av en aminosyre, men at en mutasjon har gjort at genet koder produksjonen av en annen aminosyre. Altså er det mye på cellenivå vi ikke vet. Det vi derimot vet mer om er avvik i hjernen. Her har man sett at det foreligger både avvik i hjernens oppbygning og funksjon.

Ikke noe klart mønster i arv

Stamming følger ikke noe tydelig arvemønster. Det er derfor ikke slik at dersom en forelder stammer at man med sikkerhet kan si at barnet kommer til å stamme. Det kan likeså være sånn at stammingen kan «hoppe over et ledd». Som logopeder spør vi da gjerne om andre familiemedlemmer har stammet og ikke bare foreldrene.

grandchildren grandparents throwing leaves park spending time together

Stamming kan hoppe over familieledd

Gener virker ikke alene

Det er forskjell på hvordan ulike tilstander arves. Når vi snakker om stamming vet vi at gener trolig ikke er en absolutt «dom». Stamming synes å påvirkes vesentlig av flere andre faktorer. Når vi i tillegg tenker på at de fleste personer som stammer ikke stammer når de snakker med seg selv, barn eller dyr, ikke stammer når de synger eller snakker i kor også videre, er det nærliggende å anta at genene utgjør små forskjeller. Disse små forskjellene som kan resultere i at noen personer har lettere for å stamme enn andre, kan med bakgrunn i psykologiske faktorer resultere i mer omfattende stamming.

Ikke alle har noen i familien som stammer

Ikke alle har noen i familien som stammer. I disse tilfellene foreligger antakelig andre årsaker til stammingen, for eksempel genetiske mutasjoner. Det kan også være andre arvelige språkegenskaper som arves, som antakelig kan resultere i stamming for enkelte. Dersom spør vi også om noen i familien har vansker med for eksempel lesing, skriving eller språk.

Våre råd til foreldre som stammer

Ikke overreager på naturlig taleflytbrudd

Husk at brudd i taleflyten er normalt. Det er derfor ingen grunn til panikk om dere hører at barnet gjentar ord eller deler av setninger. Men dette betyr heller ikke at man skal være naiv. Statistisk sett er deres barn mer utsatt for å begynne å stamme. Er dere usikre på at taleflytbruddene er stamming eller ikke – ta kontakt med en logoped for bli mest mulig trygge på hvordan dere skal forholde dere. Et lite tips: ta et utvalg lydopptak som dere kan la logopeden høre. Du kan kontakte oss HER.

Ufarliggjøring av taleflytbrudd er kanskje det viktigste dere kan gjøre

Stamming er ikke smittsomt, det er derfor ingen fare i å legge inn rolig og kontrollert stamming inn i egen tale med det mål om å ufarliggjøre og normalisere stammingen. Her trenger man ikke å gjøre en stor «greie ut av det», bare legge inn litt kontrollerte repetisjoner. Ofte er barn klar over stammingen før foreldrene forstår at de er det. Ufarliggjøring er med på å hindre negative holdninger til egne snakkeferdigheter.

Husk at dine erfaringer ikke trenges å tillegges barnet

Foreldre til barn som stammer, som selv stammer eller har stammet, har naturligvis en tendens til å la sine erfaringer også gjelde for barnet. Dette kan være både på godt og vondt. For eksempel, selv om en selv opplevde mobbing på grunn av stamming er det ikke sikkert at dette vil gjelde barnet. Selv om en selv opplevde god effekt av å få stadig påminnelser om å snakke sakte, er det ikke sikkert at dette gjelder barnet ditt. Se 5 raske råd om hvordan møte stamming HER.