Stamming og eksamen

Stamming og eksamen

Mange ungdom, foreldre og unge voksne som stammer er bekymret for hvordan stamming kan påvirke eksamensresultatet. Det mange derimot ikke er klar over er hvor sterke rettigheter man har gjennom norsk lovgivning. For å forstå dette må man først være klar over at: 

• stamming er en tilstand som virker inn på talen 

• talen er en kroppens funksjoner 

• alle kroppsfunksjoner som ikke er som «alle andre» defineres som «nedsatt» 

Stamming er derfor definert og klassifisert som en funksjonsnedsettelse av WHO (verdens helseorganisasjon). Det betyr ikke at man er funksjonshemmet. Det betyr i så fall at man opplever stamming som et hinder og ikke får deltatt på lik linje med andre. Om samfunnet rundt ikke behandler deg riktig, så gjør samfunnet at du blir «hemmet». Stamming i seg selv er derfor ikke et handikap, men noen kan føle at det begrenser en selv så mye at man blir funksjonshemmet, enten fordi man har åpen stamming eller skjult stamming. I disse dager er også ordlyden på vei til å endres og vi skal i stedet betegne en person som funksjonshindret.   

Rettigheter på eksamen

Når det kommer til lovverket er det spesielt to punkter som er viktige. For skolebarn sier forskrift til opplæringsloven §3-29 at elever med behov for særskilt tilrettelegging skal få tilrettelagt eksamen slik at man får vist kompetansen sin. Likestillings- og diskrimineringsloven §21 sier det samme om alle elever og studenter, og de poengterer at brudd på §21 er å regne som diskriminering etter §12. Det er altså forbudt å ikke tilrettelegge og det er forbudt å sette en karakter på stammingen. Lærere og universitet som ikke skjønner dette diskriminerer.  

Lovverket sier derimot ikke noe om hvordan man skal tilrettelegge spesifikt for stamming, annet enn at tilretteleggingen skal gjøre at man stiller på like vilkår som andre og får samme mulighet som andre. For noen som stammer kan jo dette bety: 

• Utvidet tid på eksamen/vurderingssituasjoner 

• Tillatelse til å delvis lese opp/levere inn noe av arbeidet for å vise arbeidsprosessen 
• Spille inn foredraget i et annet rom og levere inn/sende inn.  
• Ha med en støtteperson som ikke sier noe (logoped, venn) 

Det er i grunn bare fantasien som setter begrensninger og det er lærerstedet selv som bestemmer hva som er nok og ikke. Du kan også lese om dette på nettsiden til Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS). 

Studiekoordinator og eksamenskontor

Da logoped Jon-Øivind Finbråten studerte til å bli lektor ved NTNU, Trondheim, hadde han muntlig eksamen som en del av den praktisk-pedagogiske utdanningen. Eksamenskontoret og instituttet han gikk ved kom ham i møte og det var ikke noe problem at han fikk lengre tid på eksamen. De tilrettela det slik at han var den siste som hadde muntlig eksamen, slik at det i grunn var ubegrenset med tid. Sensorene hadde fått beskjed og gav beskjed til ham før oppstart at de skulle ta hensyn til dette og at han bare skulle si i fra om stammingen påvirket ham på noe vis.  I dag er han logoped i Trondheim for Stammeklinikkene hos oss. 

Uttalelse fra logoped om stamming

Andre universitet og høgskoler har samme plikt til å tilrettelegge. Ved Stammeklinikkene ved Center Logopedi AS hjelper vi klientene våre med uttalelser ved behov og veileder dem etter beste evne rundt eksamen. Du finner stammelogopedene våre i Oslo, Lillestrøm, Asker og nå også Trondheim.