Symptomer på svelgevansker

En person har en svelgevanske når noe under svelgefasene skjer på en ukoordinert, forsinket, ueffektiv eller utrygg måte. Ofte kan alt dette skje på en gang! Dette fører til at personen med svelgevansker får utfordringer med å bearbeide mat og drikke, og å transportere dette til magesekken på en effektiv og trygg måte.

I tidligere innlegg om svelgevansker, tok vi opp hva som finner sted i kroppen når vi svelger, og de ulike fasene i svelgemekanismen; den pre-orale-, orale-, faryngeale- og øsofageale fasen av svelgeprosessen. Gå gjerne inn her om du ønsker å lese om dette igjen (sett inn link).

I dette innlegget vil logopedene ved Afasiklinikkene ved Center Logopedi trekke frem ulike symptomer på svelgevansker og hvilke konsekvenser svelgevansker kan få om vi svelger spytt, mat og drikke ned i samme “rør” som vi benytter til å puste.

Symptomer på svelgevansker

En person med svelgevansker kan ha utfordringer i ulike faser av svelgeprosessen og tegnene og symptomene kan variere fra person til person. Vi deler symptomene inn i direkte symptomer, som ofte kan sees før, under og etter at en person svelger, og indirekte symptomer. De indirekte symptomene kan være vanskeligere for det blotte øyet, å knytte til svelgevansker.

 

Direkte symptomer	Indirekte symptomer
Å bruke lang tid på å svelge Smerter ved svelg Frykt for å svelge Endringer i stilling når man svelger Å unngå ulike konsistenser på mat og drikke Sikling Hoste under eller rett etter svelging Å sette fast mat i halsen Kvelning Mat og drikke kan uhensiktsmessig komme ut av munnen	Vektnedgang Har ofte feber Hoster før svelging finner sted Hoster etter at måltidet er ferdig Hyppige lungebetennelser Stemmen blir grøtete etter svelging Følelsen av at noe sitter fast i halsen Økt slimproduksjon i halsen Halsbrann

Som dere kan se, er det viktig å følge med på de direkte og indirekte symptomene på at svelgevansker kan være tilstede, om man har mistanker om at en person kan ha en svelgevanske. Dette er fordi svelgevansker kan ha alvorlige konsekvenser, som lungebetennelser, feil- og underernæring og redusert livskvalitet.

Lungebetennelse

En person med svelgevansker kan få lungebetennelser om de svelger feil i så stor grad at mat og drikke svelges ned i lungene fremfor i spiserøret. Da sier vi at de har en aspirasjonspneumoni. Selv om kroppens svelgeprosess har mange beskyttelsesmekanismer for å unngå at dette skjer, er det ikke alltid at svelgeprosessen er så koordinert at beskyttelsesmekanismene klarer jobben sin. En vanlig reaksjon hos de som svelger ned i lungene er å hoste, dette har du nok opplevd! Vi vet samtidig at halvparten av alle som svelger spytt, mat og drikke ned i lungene, gjør dette uten å få en umiddelbar reaksjon på det. Det er kanskje vanskelig å forestille seg, men mange svelger altså i “vranga” uten at dette kjennes ukomfortabelt med en gang. Da blir de indirekte symptomene på svelgevansker ekstra viktig å følge med på.

At aspirasjon er tilstede er imidlertid ikke nok til at en lungebetennelse utvikles.
Logopedene ved Afasiklinikkene vil ta utgangspunkt i tre variabler når det arbeides sammen med klienter som har svelgevansker, og som står i risiko for å utvikle eller allerede har fått en lungebetennelse. Disse er; nedsatt immunstatus, nedsatt munnhelse (bakterieansamling i munn og svelg, ofte grunnet munntørrhet eller begrensede muligheter til å ivareta egen munnhygiene) og aspirasjon av mat, drikke og/eller spytt ned i lungene.

En viktig faktor er at alle de tre variablene må vurderes individuelt og i sammenheng med hverandre. Deres tilstedeværelse og alvorlighetsgrad vil sammen danne grunnlaget for om personen med svelgevansker er i risiko for å utvikle lungebetennelse. Hos personer som erfarer lungebetennelser på grunn av svelgevansker, vil tiltak rettet mot de tre variablene kunne fungere som en del av det logopediske arbeidet.

Underernæring, feilernæring og dehydrering

Mange personer med svelgevansker opplever at de er sultne og tørste etter måltider. En årsak til dette kan være at de svelger mat og drikke ned i luftveiene fremfor ned i spiserøret sitt. Da vil ikke kroppen klare å ta opp næring på samme måte som hos en person uten svelgevansker. Disse personene vil kunne være i en ernæringsmessig risiko.

Underernæring defineres som «en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning, funksjon, og kliniske utfall». Det kan altså føre til en nedgang i evnen til å gjøre hverdagslige aktiviteter, nedsatt immunforsvar og sykehusinnleggelser. Dehydrering er tap av vann i kroppen og har symptomer som svimmelhet, forvirring, hodepine, tap av appetitt og sløvhet. Dehydrering kan bli alvorlig for personen det gjelder.

Det kan være mange grunner til at en person med svelgevansker er i risikogruppen for underernæring og dehydrering. Det kan være alt fra mangel på matlyst og redsel for å sette fast mat i halsen, til at man svelger mat og drikke ned i luftveiene i stedet for ned i magen.

En sosial byrde

Å spise måltider er en sosial aktivitet, som bringer oss sammen. Vi går ut og spiser med venner og familie, og det oppstår mange gode samtaler når man samles rundt middagsbordet. Om man tenker på det, spiser vi sammen til mange forskjellige anledninger.

Mens noen spiser for å leve, lever andre for å spise, og måltider representerer oss kulturelt og sosialt på mange måter. Mange som lider av svelgevansker opplever måltidssituasjoner som belastende, og svelgevansker kan føre til dårligere selvtillit, angst og frustrasjon rundt måltider. Mange personer med svelgevansker isolerer seg under måltider og mister det sosiale aspektet ved mat. Vi kan derfor si at svelgevansker kan være en sosial byrde for mange. Det er viktig å ta hensyn til det sosiale aspektet av svelgevansker i et behandlingsforløp.

Følg med i neste innlegg, for å lese om kartlegging av svelgevansker.