Stamming og løpsk tale er kjent som taleflytvansker. Begrepet taleflytvansker (eng. fluency disorders) er mye brukt og er også en del av de formelle diagnosesystemene, men slik det ser ut nå har det begynt å lukte litt vondt av disse begrepene.
Hva er taleflyt?
Vel, slik definisjonene er så er hvertfall ikke god taleflyt forbundet med stamming. Stamming er per definisjon dårlig taleflyt. «La oss kalle en spade for en spade», tenker man kanskje da. Joda, men det er noen problemer med å definere stamming som dårlig taleflyt.
Ustabilt talesystem
Mennesker kan ha ustabile talesystemer uten at dette nødvendigvis resulterer i stamming. Det som kan høres ut som flyt kan egentlig være ustabil flytende tale. Dette er kanskje bare noe personen som snakker selv kjenner, men uten at det er hørbart. Det kan også være at man i mindre grad er klar over det selv.
Skjult stamming
Personer med skjult stamming kan være en gruppe mennesker som stammer, men som ikke kjenner seg igjen i begrepet «taleflyt». Skjult stamming kan du lese mer om HER. Personer med skjult stamming har ulike håndteringsstrategier for å ikke havne i stammeøyeblikk. Dette kan være forbundet med at man må tenke mye over ordene og formuleringene man velger, eller unngår å sette seg selv i bestemte situasjoner. Utad kan det høres ut som at disse menneskene snakker flytende, men selv føler de ikke det. Den flyten de har kommer også med en viss pris.
Spontan og kontrollert flyt
Flyt er ikke bare flyt. Vi har den spontane flyten som per definisjon er «ekte» taleflyt. Dette kommer uanstrengt og uten å måtte tenke nevneverdig på det. Kontrollert flyt derimot, er taleflyt som kommer som et resultat av at man prøver å ha taleflyt. Dette kan for eksempel gjelde ulike teknikker de har lært for å ikke stamme. Selv om en person snakker med kontrollert flyt, betyr ikke det at de nødvendigvis selv opplever god taleflyt.
Begreper som legger føringer
Ved å kalle stamming for stamming så åpner man opp for den individuelle opplevelsen av å stamme. Det er jo heller ikke sikkert at en person som stammer opplever stammingen som en vanske. Begrepet taleflyt legger som et underliggende premiss at en person som stammer har dårlig taleflyt og følgelig trenger hjelp med å få bedre taleflyt. Dette legger også til grunn at positiv fremgang kun måles i grad av taleflyt. Dette blir feil når vi vet at en persons opplevelse av egen stamming er avgjørende for hvor belastende de føler at den er for dem. En del personer som stammer ønsker kanskje mest hjelp til å mestre ulike situasjoner, men har ikke nødvendigvis behov eller ønske om å oppnå kontrollert taleflyt. Noen ønsker å jobbe med kontrollert taleflyt.
Ved å la stamming være stamming, og løpsk tale være løpsk tale, legger man ikke føringer og underliggende diskurser om hva personer med stamming og løpsk tale trenger hjelp med. Dette kan i sin tur være med på å normalisere stamming og løpsk tale inn i mangfoldet av måter å prate på. Uavhengig av hva ulike personer med stamming og løpsk tale tenker om sine ønsker og håp, kan vel alle være enige om at mindre stigma og underliggende antakelser i samfunnet vil være positivt.
Denne bloggposten er basert på artikkelen «A Point of View About Fluency».
Har du lyst til å lære mer? Hør Jon-Øivind og Tommy snakke om temaet i Stammepodden! Den kan du blant annet høre på Spotify.
