Behandling for barnehagebarn

Stamming oppstår som regel mellom 2 og 5 års alder. Stammingen kan komme brått og voldsomt eller utvikle seg gradvis.

Normal ikke-flyt er taleflytbrudd som alle barn til ulike tider har. Disse er kjennetegnet av repetisjoner av hele ord, fraser eller setninger, endring av setninger og fyllyder. Tidlig stamming kan også innebære helordsrepetisjoner, men skille seg fra normal ikke-flyt ved å ha flere repetisjoner på stavelses- og lydnivå (som for eksempel bra bra brannbil eller b-b-b-brannbil.)

Stammebehandling i barnehagealder


Stamming oppstår etter en periode med normal språk- og taleutvikling, ofte mellom 2 og 3 års alder. Noen kan begynne å stamme plutselig, mens andre opplever en gradvis utvikling. Noen av barna vil begynne å stamme med lette repetisjoner av ord og stavelser, mens andre kan raskt ty til ulik fysisk atferd for å løsrive seg fra stammingen. Det kan hende at så mange som 10% av barnehagebarn har en periode der de per definisjon stammer. 



Vi kan ikke forutsi hvem som vil slutte så stamme, men vi snakker ofte om ulike «risikofaktorer». Kjønn og arvelelighet vil spille inn, samt hvordan stammingen utvikler seg over tid. Sannsynligheten for opphør av stammingen minsker jo lenger barnet har stammet. Derfor er det enighet om at behandling bør startes så tidlig som mulig. Det finnes ulike strukturerte behandlingsprogram som våre logopeder har opplæring i. 



Lidcombe

Lidcombe-programmet lærer foreldrene å gi tilbakemeldinger på barnets taleflyt og stamming gjennom daglige lekestunder, samtidig som de lærer hvordan man kan overvåke stammingen for å se om behandlingen har effekt gjennom et loggskjema. Lidcombe er det behandlingsprogrammet som det er forsket mest på

Gjennom ukentlige timer hos logopeden får foreldrene veiledning, tilbakemelding og råd på hvordan de skal utføre disse lekestundene. Et veldig viktig poeng er at det skal være lystbetont og en fin opplevelse for både barn og foreldre. Behandlingen avsluttes når barnets taleflyt har holdt seg stabilt lav over en lengre periode. Man vil typisk trappe ned på logopedtimer, men ha en del oppfølgingstimer med jevne mellomrom.

Mini-KIDS

Mini-KIDS er et direkte behandlingsprogram der logoped og foreldre jobber med å ufarliggjøre stamming for å jobbe mot det mål å redusere den negative innvirkningen stammingen har på barnets liv her og nå, forebygge dette for fremtiden, og til slutt lære mer hensiktsmessige og funksjonelle måter å håndtere stammeøyeblikk. Dette gjøres ved at logopeden og foreldrene modellerer hvordan man kan håndtere stamming og får barnet med på aktiviteter der man lærer å endre harde stammeøyeblikk til lette stammeøyeblikk. I tillegg til å jobbe direkte med stammingen, jobber også logopeden med andre indirekte risikofaktorer som kan ha noe å si for stammingen i miljøet rundt barnet.

Som andre behandlingsprogram er primærmålet at stammingen skal reduseres, men det er ikke alle barn som slutter å stamme. For disse barna er det viktig å jobbe mot at de skal håndtere stammingen sin på en funksjonell måte. Derfor er sekundærmålet at barnet utviklet en funksjonell håndtering av stamming og at de ikke opplever det som et kommunikasjonshinder. I dette ligger også god sosial, følelsesmessig og tankemessig håndtering. I Mini-KIDS jobber man hele tiden med den funksjonelle håndteringen, og erfaringen er at mange barn også slutter å stamme som følge av ufarliggjøringsfasen.

Restart-DCM

Restart-DCM er et stammebehandlingsprogram utviklet i Nederland. Behandlingsprogrammet bygger på den velkjente teorien om at stamming oppstår når kravene til taleflyt overstiger barnets forutsetninger og kapasitet for dette. Kravene kan både komme fra barnet selv, eller miljøet. Det har gjennom lang tid vært en sterk tradisjon for å veilede omsorgspersoner i hvordan de kan senke kravene til taleflyt. Restart-DCM setter i tillegg fokus på å øke barnets ulike forutsetninger for taleflyt.

Behandlingen startes med en grundig kartlegging. Logoped vil deretter velge ut hvilke krav som skal jobbes med å senkes, som man trener på hos logopeden. Dette resulterer i ulike hjemmeoppgaver for foreldrene som må utføres mellom hver time. Dersom dette ikke har tilstrekkelig effekt vil logoped påbegynne arbeid med tiltak for å øke barnets kapasitet. Alt dette med mål om å skape en bedre balanse. Om går man over til å jobbe med direkte tiltak.

Palin-PCI

Palin PCI er en forkortelse for Palin Parent-Child Interaction therapy og er utviklet ved Michael Palin senteret i London. Behandlingen er ev en såkalt «indirekte» tilnærming der man behandler barnet gjennom å sette familien i stand til å håndtere barnets stamming. I enkelte tilfeller jobber man med direkte talestrategier sammen med barnet.

Behandlingsformen går ut på å filme interaksjonen mellom barn og foreldre og identifisere de tingene man gjøre som gir god flyt i kommunikasjonen. Foreldrene har en aktiv rolle i å se på og analysere egne videoklipp. Strategiene skal man så trene på hjemme mellom logopedtimene. I tillegg til disse kommunikasjonsstrategiene identifiserer man andre familiestrategier basert på kartleggingen, og det kan være aktuelt å også jobbe med personlige strategier for barnet som kan være mer «direkte behandling».

PCI formatet følger en struktur med 6 uker ukentlige oppmøter i klinikken med en påfølgende 6 ukers hjemmeperiode der tiltak videreføres hjemme og kommunikasjon mellom foreldre og logoped er elektronisk. Om foreldrene føler at de kan håndtere situasjonen så setter man opp en oppfølgingstime, eller så kan man sette i gang med mer direkte tiltak.

Westmead

Westmead er et behandlingsprogram basert på korte intensive økter med såkalt syllale-timed speech, enklere forklart som robotsnakk. Westmead baserer seg på flere korte økter ned naturlig låtende robotsnakk per dag, med verbale tilbakemeldinger i likhet med Lidcombe.