Hva er stamming?

Stamming er en nevrologisk vanske som påvirker en persons taleflyt. Vansken er arvelig, men kan også opptre hos personer uten kjent familiehistorikk.

Forekomsten av stamming kan være opp mot 10% i barnehagealder, men i den voksne befolkningen er det rundt 1% som stammer, hvorav de fleste er menn. Vi anbefaler tidlig intervensjon for barn i barnehagealder og at en kompetent logoped gjør vurderingen knyttet til om et barn er i risikosonen for å utvikle vedvarende stamming.

Hva er stamming?

Fra relativt tidlig kan personer som stammer utvikle ulike strategier for å unngå langvarige og fastlåste stammeøyeblikk. Dette kan man se ved at de fysisk kjemper i stammeøyeblikket med atferd som kan likne tics (men det er ikke tics og kan ofte bli feildiagnostisert som dette). Vi snakker heller om reaktiv atferd ettersom den er et resultat av å stamme og lite hensiktsmessige måter å håndtere det på. Mange utvikler også ulike grader av skjult stamming der man bruker mye energi på å skjule stammingen for omverdenen. Dette gjøres ved hjelp av en rekke ulike sikkerhetsstrategier som ordbytter, omformuleringer og andre former for unngåelser.

Psykologiske komponenter

Selv om stamming har et nevrologisk opphav knyttet til bestemte områder i hjernen og deres kommunikasjon, har vansken også medvirkende psykologiske komponenter. Dette gjør at behandling ikke utelukkende kan basere seg på å tilegne seg enkelte taleteknikker, men også å hjelpe vedkommende med den psykososiale og mentale håndteringen.