22 februar arrangerte European Stuttering Specialization (ESS) symposium, slik de gjør annethvert år. Du kan lese mer om Tommy sin tur til symposiumet i 2023 her. I år reiste vi igjen, men denne gangen med våre to nye kolleger også. Jon-Øivind hadde dessverre ikke mulighet til å bli med.
Todagers kurs om løpsk tale
Det hele startet med et todagers kurs om løpsk tale med Veerle Waelkens og Julia Pape-Neuman. Her gjennomgikk vi ulike behandlingsmetoder og det var veldig spennende. Noen husker kanskje at vi arrangerte workshop med Yvonne Van Zaalen for noen år siden. Mye av dette ble gjennomgått her også, men også behandlingsmetoder utviklet og brukt i Tyskland. (KCS) som står for kinestetisk kontrollert tale, ble gjennomgått, samt tyske Ulrike Sick sine behandlingsprinsipper for løpsk tale og modifikasjon av løpsk tale. Det er mye man lærer når man treffer logopeder fra hele Europa. Spennende! Vi kommer til å poste litt fra workshopen på sosiale medier i tiden som kommer, så følg oss gjerne der om du vil vite mer.
Symposium 2025
Noen viktige punkter fra symposiumet:
- Kia Noelle Johnson fra Arthur M Blank center for stuttering education and research holdt et utrolig spennende innlegg om. Her kom vi inn på den pågående debatten i dag, om at de som stammer kan oppleve mye av det samme som kulturelle minoriteter kan oppleve. Kultursensitiv logopedbehandling var et spennende vinkling på debatten omkring nevrodiversitet. De som stammer kan som mange andre minoriteter være utsatt for fordommer og stigma. Et eksternt fokus på å snakke uten å stamme, eller med mindre stamming er ting som bidrar til å opprettholde dette. Johnson sitt foredrag var i tråd med CARE tankegangen.
- Victoria Tumanova fra Universitetet i Syracuse presenterte funn som egentlig er det motsatte av resultatene fra Purdue Universitet i 2019 som fant at barn som stammer (gutter) hadde en ustabil talemotorikk. Det fant ikke Tumanova. Det er derfor fortsatt usikkert om ustabil talemotorikk er en riskoindikator for vedvarende stamming. Samtidig fant Tumanova at talemotorikken er mottagelig for trening og sånn sett ble det tolket i den retning at flytskapende strategier i tidlig alder har muligheten til å generaliseres. Det ble imidlertid reist spørsmål om hvorfor man skal trene på dette når barn som stammer da ikke skiller seg ut fra barn som ikke stammer. Dette er uansett klinisk relevant for oss når vi snakker med foreldre. Vi trenger ikke trene på å blåse såpebobler eller be barn øve på oralmotorikk bare fordi de stammer. Punktet om at man er i stand til å motorisk lære andre mønstre, er gjenstand for diskusjon med tanke på hvilke kliniske implikasjoner dette kan ha.
- Kurt Eggers presenterte foreløpige funn fra en undersøkelse blant logopeder om hvordan de behandler stamming. Her ble det trukket frem at logopeder synes å bruke både taleteknikker og kognitive elementer, men det var også en tendens til at jo mer spesialisert en logoped var på stamming, jo mer arbeidet man med de kognitive aspektene og mindre med de talemotoriske. Men dette leder også til en debatt der man ser at logopeder anerkjenner at de psykososiale aspektene ved stamming er viktig og inkorporerer dette. Tommy spurte om det kanskje også viste litt av problemene vi har i dag, for hvor forenelig er egentlig disse kognitive elementene med teknikker? Er nyutdannende logopeder godt nok trent i disse kognitive metodene? Holder det med dagskurs i CBT og ACT for at vi blir i stand til å tilby dette på en god måte?
- Selma Saad snakket om tospråklighet og stamming. Tospråklige står i fare for bli overidentifisert med stamming. Typisk kjerneatferd som repetisjoner og fikseringer skjer vanligvis på det dominante språket, mens det sekundære språket vil kunne ha mer normal ikke-flyt. Det er også veldig viktig å ta en ekstra kikk på rytme og tensjon i stammingen. Det er også et spørsmål knyttet til om man er balansert flerspråklig eller doninant flerspråklig.Om man er balansert tospråklig bør man kartlegge begge språk, mens er man dominant flerspråklig så holder det å kartlegge det dominante språket.
- Joeri van Ormondt, Joseph Agius og Katarzyna Wesierska holdt så en presentasjon om Camp Dream.Speak.Live i sine respektive land.
Martine Vanryckeghem holdt et kraftig innlegg mot det hun kaller «farlig ekstremisme» og snakker om den bevegelsen vi ser på fagfeltet i dag. Det er jo ikke alle som er enige i at stammestøttende behandling er rette veien å gå, og når man da retter litt mange pekefingre så kan fagpersoner føle seg truffet – for vi vil jo alle det beste for klientene våre. Men vi har åpenbart ulike perspektiver og det er i dag en ganske kraftig debatt som pågår. Hva som egentlig ligger i stammestøttende behandling og nevrodiversitet er omdiskutert. Fagfeltet fremstår som mer delt enn det har vært på lenge. Dette endte med en ganske intens paneldebatt. Man skal nok ikke forstå Vanryckeghem som at man ikke skal jobbe med kognitive elementer av stamming, for all del. Det er de aller fleste enige om. Diskusjonen handler mer om taleteknikker er forenelig eller uforenelig med dette og hvordan logopeder skal kommunisere til klienter.