Hva er stamming?
Kort og godt om stamming.
Stamming er nevrologisk.
Stamming er nevrologisk og derfor ikke noe personen selv kan noe for. Men det finnes dessverre mange misforståelser og feilforklaringer. Man sier at rundt 1 % av verdens befolkning stammer, men trolig er det flere ettersom stamming varierer langs et spekter og mange kanskje ikke selv forstår at det de opplever faktisk er stamming. Stamming har høy arvelighet.
Stamming er ikke bare at ord stopper opp.
Stamming er ikke bare at lyder og ord kan stoppe opp, det er også veldig vanlig at personer som stammer er svært bevisst stammingen sin og opplever angst og ubehag knyttet til hvordan de blir oppfattet av andre. Dette får mange til å skjule stammingen sin - redde for at noen skal finne det ut.
Stammestart.
De aller fleste begynner å stamme i barnehagealder, når språket er i utvikling. Stamming er derimot ikke en type språk- eller uttalevanske. Vi kan ikke med sikkerhet si hvem som vil fortsette å stamme eller ikke. Noen kan begynne å stamme etter sykdom som påvirker sentralnervesystemet eller i forbindelse med ulike degenererende sykdommer.
Stamming
Stamming er enkelt sagt brudd i talestrømmen. Repetisjoner av og fastlåste lyder påvirker talens rytme og manifesterer seg som det vi kaller stamming, men dette er ofte en overforenklet definisjon. Det er vanlig at barn i barnehagealder har en periode eller flere perioder med brudd i talestrømmen, men det er ikke sikkert at dette er stamming. For eksempel kan flerspråklige barn ha noe mer brudd i talestrømmen. Det er viktig å skille mellom stamming og normal ikke-flyt, også kjent som "stotring". Denne vurderingen bør gjøres av en erfaren logoped.
Det er vanlig at barn i perioder med sterk språkutvikling eller utvikling på andre områder kan få det vi kaller "naturlige talebrudd", som for eksempel gjentakelser av hele ord eller fraser. Dette er på folkemunne kjent som stotring, men egentlig skal det kalles naturlig-ikke-flyt. Naturlig ikke-flyt vil høres som gjentakelser av hele ord som "jeg jeg jeg", gjentakelser av deler av en setning som "jeg kan jeg kan jeg kan ikke leke nå", eller at barnet ofte endrer på setningene sine. Naturlig ikke-flyt kan imidlertid også innebære repetisjon av stavelser, noe som også kan være tilfellet ved stamming, men også repetisjon av deler av setninger eller høy bruk av fyllyder som "eh". Er du usikker på om det er stamming eller naturlig ikke-flyt kan du enkelt kontakte oss for en vurdering.
Den aller vanligste kategorien av stamming er utviklingsmessig stamming. Utviklingsmessig stamming innebærer at stammingen ikke har forklaring i sykdom, skade eller utviklingsforstyrrelse, men at den utvikles i barneårene og eventuelt inn i skolealder og voksenlivet.
Årsaken til stamming
Vi vet ganske mye om årsaken til stamming. Vi vet at stamming er arvelig og skyldes avvik i hjernens oppbygning og fungering. Disse avvikene i hjernens oppbygning handler om hvordan områder relatert til språk, tale og motorisk utføring er koblet sammen. Stamming er nevrofysiologisk. Disse nevrologiske områdene er koblet sammen av nervebaner. Nervebaner er isolert av et fettstoff kalt myelin, som skal sikre effektiv signalforsendelse. Vi vet at personer som stammer fra tidlig alder kan ha avvik i organiseringen av disse nervebanene, samt myelinet. Forskning i dag begynner å finne avvik helt ned på cellenivå.
Avvikene i hjernens oppbygning har da den konsekvens at hjernen forsøker å kompensere ved å bruke andre områder for å utføre oppgavene. Dette forklarer trolig at man ser forskjell mellom personer som stammer og personer som ikke stammer sin nevrologiske aktivering når de prater.
Vi vet ikke med sikkerhet hvilke gener som arves, antakelig er det snakk om flere gener i samspill. Man vet mindre om hva disse genene faktisk gjør. Det er heller ikke slik at gener kun har relevans på det nevrologiske aspektet. Gener har også innflytelse på hvordan vi er som mennesker, for eksempel hvordan vi takler motgang og liknende. Dette kan også ha noe å si når det kommer til stamming, spesielt hvordan vi fra vår egen naturs side reagerer på det.
Stammingens utvikling
Fra relativt tidlig kan personer som stammer utvikle strategier for å unngå langvarige og fastlåste stammeøyeblikk. Dette kan man se ved at de fysisk kjemper i stammeøyeblikket med atferd som kan likne tics (men det er ikke tics og kan ofte bli feildiagnostisert som dette). Vi snakker heller om reaktiv atferd ettersom den er et resultat av å stamme og lite hensiktsmessige måter å håndtere det på. Mange utvikler også ulike grader av skjult stamming der man bruker mye energi på å skjule stammingen for omverdenen. Dette gjøres ved hjelp av en rekke ulike sikkerhetsstrategier som ordbytter, omformuleringer og andre former for unngåelser. Dette kan være veldig slitsomt for personen det gjelder, og man kan også kjenne på en angst for å stamme.
Ervervet stamming
Ervervet stamming er en samlebetegnelse på stamming som har oppstått som en følge av sykdom eller skade i nervesystemet. Eksempler på skader er hjerneslag, oksygenmangel, hodeskader og cerebral parese. Ervervet stamming som følge av sykdom, skade eller ubalanse i nervesystemet er også kjent som nevrogen stamming. Dette er litt misvisende ettersom opp mot alle tilfeller av stamming har et nevrologisk opphav. Eksempler på nevrologiske sykdommer som kan forårsake stamming kan være Parkinsons eller Multippel Sklerose.
Det er også kjent at enkelte medisiner kan fremprovosere stamming. For eksempel kan enkelte medisiner for ADHD og epilepsi ha denne effekten. Type medikament og dose bør i slike tilfeller vurderes.
Ervervet stamming trenger imidlertid ikke alltid å ha oppstått som følge av nevrologisk sykdom og skade. Det kan også oppstå av psykologiske årsaker. Dette er omtalt som psykogen eller funksjonell stamming. Psykologiske årsaker til stamming kan være traumer eller å leve i langvarig usunt stress. Dette er allikevel svært sjeldent og vanskelig å diagnostisere.
At man begynner å stamme i voksen alder kan også skyldes at man stammet som yngre, men at denne stammingen har kommet tilbake på grunn av for eksempel negativ bevisstgjøring. Selv om hendelser kan utløse stamming er dette ikke ensbetydende med at stammingen er forårsaket av denne hendelsen. Hendelsen kan ha fungert utløsende på en iboende nevrologisk sårbarhet.
Stamming ved utviklingsforstyrrelser
Stamming har høyere forekomst hos personer med utviklingsforstyrrelser og syndromer. Det beste eksemplet på dette er at mennesker med Downs syndrom har en vesentlig høyere forekomst av stamming. Også andre syndromer har blitt observert til å ha noe høyere forekomst av stamming, deriblant Prader-Willis og Fragilt-X syndrom. Også personer med syndromal stamming kan ha utbytte av logopedbehandling.
Psykologiske komponenter
Selv om stamming har et nevrologisk opphav knyttet til bestemte områder i hjernen og deres kommunikasjon, har det også medvirkende psykologiske komponenter. Dette gjør at behandling ikke utelukkende kan basere seg på å tilegne seg enkelte taleteknikker, men også å hjelpe vedkommende med den psykososiale og mentale håndteringen. For eksempel kan en person stamme vesentlig mer i en situasjon enn i en annen. Noen finner måter å unngå stammingen på slik at den ikke skal være hørbar for andre. Eksempler på dette kan være å bytte ut ord man forventer å stamme på, endre på setninger, unngå å snakke eller å unngå situasjoner. Dette kalles skjult stamming. Skjult stamming er assosiert med et sterkt ubehag ved stamming og følelsen av angst for stamming kan være tilstede. I arbeid med personer med skjult stamming kognitiv terapi være et godt supplement. Kognitiv terapi kan supplere fokus på det talemotoriske arbeidet. Les mer om stammebehandling.