Taleflytbrudd hos barn i barnehagealder er veldig vanlig, men det kan være vanskelig for foreldre og barnehageansatte å vite om det er stamming eller ikke. I dette innlegget vil vi kort skrive litt om hva stamming er og hvordan man i den tidlige fasen kan møte det.
Normale taleflytbrudd og stamming
Det er vanlig at barn, spesielt i perioder med rask språklig utvikling, har en del gjentakelser av hele ord, hyppige omskrivninger, fyllord og fyllyder. Dette kan være helt normalt i perioder med for eksempel rask språkutvikling. Men disse talebruddene kan også arte seg som stamming. Da kan typen talebrudd endre seg og foregå som:
- Repetisjon av stavelser, for eksempel el-el-el-elefant
- Repetisjon av enkeltlyder, for eksempel f.f.f.f.f.fisk
- Forlengelser av lyder, for eksempel fffffffffffffisk
- Blokkeringer, der lyden stopper helt
Stammingen kan imidlertid også ses mer anspent, der barnet kan bevege hodet eller deler av kroppen, ha ansiktsgrimaser, volumøkning, blunking eller generelt anstrenge seg når han eller hun snakker. Dette kalles reaktiv atferd. Noen barn kan tidlig også forsøke å gjemme bort stammingen sin ved å snakke mindre eller på andre måter unngå enkelte ord. Les mer om skjult stamming her.
Ved mistanke om stamming, skal logoped kontaktes for vurdering videre.
Stamming kan komme gradvis, men kan også komme brått og voldsomt. Her er 5 raske råd om hvordan voksne kan møte nyoppstått stamming hos barn.
Tommy Olsen er klinikkleder i Stammeklinikkene, et senter der logopedene jobber utelukkende med stamming og løpsk tale.
Snakk om det og bruk et ikke-problematiserende språk
Mange foreldre er redde for å snakke åpent om stammingen med barnet. De ønsker ikke å «gjøre det til et problem». Vi har absolutt ingen forskning som tilsier at dette stemmer. Faktisk er nok det motsatte tilfellet. Vi vet nå at barn som stammer kan bli klar over dette før foreldrene plukker opp at de er bevisste på det. Om man ikke snakker åpent om det, risikerer man å skape et tabu knyttet til stamming. Man trenger ikke ha lange samtaler om det med barnet, men bare nevne at barnet er flink som prøver å snakke selv om ordene sitter fast, eller spørre om han eller hun syntes det var litt vanskelig å si akkurat det ordet. Dette hjelper barnet med å vite at stammingen aksepteres og ikke er noe å skamme seg over eller gjemme bort. Stamming må ufarliggjøres og barnet må forstå at han eller hun ikke gjør noe feil.
Unngå også at du gjennom ordene du velger verdivurderer stamming som dårligere enn ikke-stamming. Dette kan skje om man for eksempel sier: «i dag har han snakket skikkelig dårlig», «det har vært en dårlig periode», jeg skjønner ikke, i går snakket han jo så bra». Barnet plukker opp dette og vil selv begynne å tenke at stamming er dårlig.
Stamming skal ikke være noe farlig. Nettopp derfor skal vi jobbe med å ufarliggjøre det.
Ikke bry deg om frekvens
Stamming varierer og vårt råd er å ikke måle stamming i frekvens, men hvordan barnet står i stammingen sin. Frekvens handler kun om hvor ofte barnet stammer, men sier ingenting om hvor strevsom stammingen er. Det som er vesentlig viktigere er hvordan barnet står i stammingen sin. Presser de ut ord med kroppen? Kniper de med eller sperrer opp øynene når de stammer, må de rope ut ordet? Dette er i så tilfelle tydelige tegn på reaktivitet og logoped skal kontaktes innen kort tid. Du kan kontakte oss her, dersom du opplever noe av dette.
Stammingen varierer
Legg vekk skyldfølelsen. Stamming er nevrologisk og kan variere mye. Å forøke å finne et mønster i variasjonen har svært begrenset nytteverdi. Stamming varierer fordi det er slik stamming er. Noen ganger kan man oppleve at barnet stammer mer etter barnehagen, når han eller hun har sovet lite eller er ivrige. Men tiltak for å minimere forekomsten i seg selv, er i og for seg ikke relevant slik vi ser det. Det som er relevant er hvordan det påvirker barnet. Du kan lese mer om stammingens årsaker her.
Lag et godt kommunikasjonsmiljø
Legg til rette for et godt kommunikasjonsmiljø der man har god turtaking, god øyekontakt og viser interesse for det som sies. Tidligere har dette vært vanlige råd i seg selv, med det mål om å redusere stamming. Det viser seg imidlertid at disse rådene har ganske liten vitenskapelig ryggdekning for nettopp dette. Uavhengig av dette, er dette gode råd for alle barn med hensyn til et et godt kommunikasjonsmiljø. Vi anbefaler derfor at dette er ting man tenker over, men ikke anvender med mål om å minimere stamming.
Sett ord på det som skjer
Sett ord på barnets følelser om det trengs. Noen barn kan reagere med sinne og frustrasjon når ord sitter fast. Valider barnets følelser og anerkjenn stammingen.
Noen barn vil trenge hjelp av logoped. Du kan lese mer om vår oppfølging HER.
Stammeklinikkene
Stammeklinikkene har fysiske kontorer ved følgende steder:
- Asker og Bærum
- Trondheim
- Lillestrøm
- Oslo
- Bergen
- Kongsberg
Men tilbyr landsdekkende tjenester.