Stamming og ADHD

Forskningen omkring stamming og ADHD eller ADD er mangelfull, men det foreligger holdepunkter for å hevde at stamming er høyere forekommende hos personer med konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblematikk. Det vil også være et viktig spørsmål hvorvidt det er snakk om stamming eller økt forekomst av normale taleflytbrudd.

Hvorfor er det noen som stammer?

Stamming er kjent som en såkalt taleflytvanske. Nå har det seg imidlertid slik at fagfeltet mer og mer går vekk fra å bruke betegnelsen taleflytvanske, noe du kan lese mer om her.

Stamming er en nevrologisk vanske som påvirker signaloverføring mellom områder i hjernen relatert til språk som kognitiv prosess og tale som motorisk prosess. Man kan «se» stamming i hjernen gjennom aktivering av hjerneområder som egentlig ikke skulle vært aktive. Dette antas imidlertid å være sekundært med hensyn til strukturelle avvik. De strukturelle avvikene kan strengt tatt kun ses når hjernen er «ung» nok til å ikke ha kommet spesielt langt i nevrologisk kompensering, altså at andre områder i hjernen «tar over» for mindre effektive områder. Her har man sett at de tidligste avvikene (i alle fall så langt funnet) går på avvik i organisering og tetthet av myelinet som ligger rundt nervetråder – baner som går mellom disse språklige og talemotoriske områdene.  Stamming er arvelig med en høy prosent. Det er ikke snakk om ett enkelt gen som overføres, men en samling av gener. Disse genene har trolig ikke kun å gjøre med ren nevrologi, men også personlighet og liknende. Du kan lese mer om dette her.

Hvor mange stammer?

Tall tilsier at stamming opptrer hos omtrent 1 prosent av en voksen befolkning. Selvrapportering har imidlertid meldt om høyere tall. Dette utgjør faktisk omtrent 78 millioner mennesker på verdensbasis. Dette er faktisk like mange som det bor i Tyrka. Stamming er derfor ikke så uvanlig som man kanskje skulle tro, men allikevel sier mange som stammer at de aldri har møtt andre med samme utfordringer.

Forekomsten av stamming er imidlertid mye høyere enn 1%. Også her varierer tallene noe, men grovt kan vi si at 1 av 10 barn vil ha hatt en periode med stamming i løpet av barneårene. Dette betyr også at mange slutter å stamme helt av seg selv, mens noen trenger, og får hjelp av logoped. Les mer om stammebehandling for denne aldersgruppen. De fleste har da en stammestart mellom 2 og 5 års alder.

ADHD

ADHD innebærer konsentrasjonsvansker og redusert impulskontroll. Forskning har vist at 3-5 prosent av barn under 18 år har en ADHD diagnose. ADHD er dessuten vanligere blant gutter/menn. ADHD er arvelig, men skader i hjernen kan også gi symptomer på ADHD. En ubalanse i nevrotransmittere er assosiert med ADHD da man har sett at personer med ADHD ofte har reduserte mengder dopamin. Dopamin er blant annet involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. Hjerneområder involvert i oppmerksomhet, impulskontroll og følelsesregulering er funnet å være assosiert med ADHD. Disse områdene kan være sammenfallende med områder assosiert med stamming.

Barn som stammer har oftere symptomer på ADHD

Det er indikasjoner på at ADHD har høyere forekomst enn ellers, hos barn som stammer. Men det er mange svakheter ved de studiene som har funnet dette. Disse svakhetene har å gjøre med hvem som har henvist barna til logoped og hvem som er spurt, samt at hvordan stammingen er definert og screenet for ikke er definert godt nok. Man skal derfor være varsom med å si noe helt sikkert. Det er også ofte foreløpig ikke påvist ADHD, men symptomer på ADHD. Forskningen er svært uklar, men en høyere forekomst av konsentrasjon- og oppmerksomhetsvansker stemmer overens med vår kliniske erfaring.

Barn og voksne med ADHD har flere brudd i taleflyten

Men det er litt uklart om disse bruddene i taleflyten er stamming eller såkalt normal ikke-flyt. Normal ikke-flyt vil si brudd i taleflyten som anses som helt normale, som for eksempel repetisjoner av hele ord, stavelser og fraser, nøling og endring av setninger. Enkelt sagt kan vi si at funnene tyder på høyere forekomst av både normal ikke-flyt og det som mer anses som stamming. Barn og voksne med ADHD har flere brudd i taleflyten uten at dette nødvendigvis skal betegnes som stamming. Slik sett kan man anse forholdet til løpsk tale som nærmere enn hva det er til stamming, rett og slett på grunn av reguleringsproblematikken og impulsivitet.

Kan det være løpsk tale, da?

Ja, det kan tenkes. Forholdet mellom ADHD / oppmerksomhetsvansker virker til å ligge nærmere et sammenfall med løpsk tale enn til stamming. Løpsk tale vil ofte innebære kommunikativ impulsivitet og i mange tilfeller en høyere forekomst av naturlige taleflytbrudd, men også lite strevsom stamming. Man skal imidlertid merke seg at stammingen også for de med løpsk tale kan bli strevsom og lik den man ser hos personer som stammer, men som ikke har løpsk tale som tilleggsvanske.

Oppmerksomhetsvansker

Man har sett at det blant barn som stammer er noe høyere forekomst av oppmerksomhetsvansker, men ikke nødvendigvis hyperaktivitet. En høy grad av såkalt normal ikke-flyt kan med dette være en indikator på reguleringsvansker. Med normal ikke-flyt menes brudd i taleflyten, men at disse ikke nødvendigvis kan eller bør betegnes som stamming. Det kan også inkludere brudd i talens flyt som anses som normale, for eksempel å endre på formuleringer, fyllyder som «eh», fyllord som «liksom» eller repetisjon av hele ord.

Også blant voksne som stammer har en god del rapport om utfordringer med oppmerksomhet. Dette var også høyere forekommende blant de som hadde visse vansker med selvregulering. Oppmerksomhetsvansker var generelt høyere forekommende enn trekk av hyperaktivitet.

Et visst lengre behandlingsforløp synes å være en vanlig forekommende konsekvens dersom slik komorbid problematikk foreligger.

Noen interessante spørsmål

Man skal være varsom med å være så bastant på dette feltet, da det ikke er gjort nok forskning til å si noe sikkert. Man kan imidlertid stille seg en del interessante spørsmål, som for eksempel:

• Er oppmerksomhetsvansker et trekk hos en undergruppe av barn og voksne som stammer og hvilken indikator og prediktor er dette for prognose, utvikling og behandling?

 

• Arter bruddene i taleflyten seg annerledes hos de med utslag på oppmerksomhetsvansker / ADHD annerledes enn de som ikke har dette som tilleggsvanske?

 

• Stammebehandlingsprogrammer, kanskje spesielt de av mer direkte art kan kreve en del oppmerksomhet og konsentrasjon av barnet. Hvordan påvirker en slik problematikk behandlingslengde og behandlingsresultat og således behandlingens egnethet?

Medisinering

Medisinering av ADHD kan påvirke taleflyten. Om et barn eller en voksen som stammer og som har ADHD påbegynner medisinering, kan dette bidra til å redusere stammingen og generell ikke-flyt. Det kan imidlertid også tenkes å virke den andre veien. Logopeden bør derfor opplyses om type medisin og dosering, slik at eventuell utprøving av alternative medisiner kan diskuteres med relevante faggrupper.