Stamming hos personer med utviklingsforstyrrelser

Utviklingsmessig stamming

Utviklingsmessig stamming er stamming som oppstår i et barns utvikling og som kan medfølge inn i voksenlivet. Man ser her litt forskjellige utviklingsbaner. Hos noen barn begynner stammingen som enkle repetisjoner uten spesielt mye muskelpress. Over tid kan det utvikle seg blokkeringer forlengelser og reaktiv atferd i form av muskelpress og medbevegelser. Dette kan av noen feilaktig diagnostiseres som tics. Mer om stamming kan du lese hos NHI eller hos Stammeklinikkene. Hos noen barn kan stammingen starte brått og med mye strev. Dette oppleves ofte som mer dramatisk, men med tanke på prognose har det lite å si.

Utviklingsmessig stamming har en høy arvelighet, noe du kan lese mer om HER. Det betyr at om stamming, og da gjerne vedvarende stamming går i familien, er det større sjanse for at nye familiemedlemmer også begynner å stamme. I tilfeller der man vet at andre i familien har stammet eller fortsatt stammer, bør man kanskje sette i gang tiltak enda tidligere enn hva man ellers kanskje ville gjort. Ved utviklingsmessig stamming er det også slik at vesentlig flere voksne menn enn kvinner stammer, mens det i barnehagealder er ganske likt. Dette betyr at flere jenter enn gutter slutter å stamme. 5 raske råd om hvordan møte stamming hos barnehagebarn.

Behandling av utviklingsmessig stamming

Behandling av stamming hos barnehagebarn foregår som regel basert på ulike programmer. Eksempler på dette er Palin PCI, Lidcombe, Restart og Mini-KIDS. Les mer om behandling hos Stammeklinikkene. For skolebarn og voksne finnes også en rekke behandlingsprogrammer, men det blir her et tydeligere skille mellom stammemodifikasjon og flytskapende tilnærminger. Stammemodifikasjon fokuserer på å gjøre stammingen lettere og mindre hemmende, mens flytskapende tilnærminger sikter på å etablere et nytt talemønster som ikke er forenelig med stamming. Stammebehandling for skolebarn, ungdom og voksne kan du lese mer om på sidene våre. Våre logopeder benytter ofte kognitive tilnærminger som et supplement i stammeterapi. 

Hva er syndromal stamming?

Et syndrom er en samling trekk som forekommer ved en bestemt sykdom, men det er ikke alltid klart når vi skal snakke om et syndrom og når vi skal snakke om en sykdom. Definisjonen på et syndrom er derfor ganske vag, slik som Store Medisinske Leksikon forklarer det. Man kan imidlertid gjøre et skille på genetiske og ikke-genetiske syndromer. Det vi snakker om her er genetiske syndromer. Man har sett at personer med genetiske syndromer generelt sett har en høyere forekomst av stamming.

Syndromal stamming er stamming som forekommer hos personer med ulike genetiske syndromer. Personer med Downs syndrom har en betydelig høyere forekomst av stamming enn andre grupper. Dette kan du lese mer om HER. Vi kan derfor hevde at stamming er et relativt vanlig trekk av Downs syndrom.

Mindre kjente genetiske syndromer som har fått rapportert en høyere forekomst av stammeliknende brudd i taleflyten er blant annet Fragilt x syndrom og Prader-Willis syndrom. Det skal allikevel nevnes at det ikke er overveldende mye forskning som er gjort på dette og derfor må det hevdes med en viss usikkerhet. For personer med Fragilt x syndrom har det også blitt rapportert om høyere forekomst av løpsk tale. Dette kan jo også representere et problem i forskning, altså å finne ut hva som er stamming og hva som er løpsk tale.

Stor usikkerhet

At stamming er høyere forekommende ved Downs syndrom er godt dokumentert, men ved andre genetiske syndromer er det mindre forskning og mer disput internt i forskningen. En utfordring ka være når man skal finne ut om noe er stamming eller om noe er løpsk tale. Stamming kjennetegnes av repetisjoner av lyder eller stavelser, at lyder stopper helt opp med eller uten lyd. Løpsk tale kan også ha stamming inkludert i seg, men da ofte i en løsere og raskere form, repetisjon av hele ord og med lite bevissthet rundt det. Vi skal allikevel poengtere at vi har møtt flere personer med komorbid løpsk tale som periodevis opplever strevsom stamming. Personer med løpsk tale imidlertid også rask tale, endrer setningene sine ofte og kommer hyppig med nye ideer og digresjoner inn i samtalen. Det kan være vanskelig å skille mellom stamming og løpsk tale når vi ser på personer med ulike syndromer. Det er ikke usannsynlig at man møter på stamming og løpsk tale som komorbide vansker.

De kan allikevel trenge hjelp

Ved ulike former for utviklingsforstyrrelser kan det selvsagt være mange utfordringer som er viktige for personen. Da blir det også et spørsmål hva som er viktig for de rundt å ta tak i, og ikke minst hva som er viktig for personen selv. Kanskje er ikke personen selv plaget av stamming eller løpsk tale og opplever selv ingen kommunikasjonsutfordringer. Kanskje opplever imidlertid nærpersoner at det er utfordringer knyttet til kommunikasjon. Er det en utfordring i kommunikasjonen mellom personen selv og de rundt? Hvis svaret er ja på dette, kan logoped være en viktig ressurs.

Vær forsiktig med å tro på generalisering

Selv om de har et syndrom og en del andre utfordringer, og man fra langt tilbake har tenkt at disse menneskene selv ikke er plaget av stamming eller måten de prater på, så vet vi av erfaring at dette ikke stemmer. Personer med for eksempel Downs syndrom eller andre utviklingsforstyrrelser kan selv ha et ønske om hjelp og oppleve kommunikasjonsutfordringer.

Behandling

Det er vanskelig å si noe om hvordan denne hjelpen best gis. Som med alle andre vil også personer med utviklingsforstyrrelser ha stor variasjon i fungering. Behandling bør derfor være utprøvende i starten for å se hva som kan ha effekt for den enkelte. Hos stammeklinikkene har vi lenge jobbet med personer som stammer i tillegg til å ha andre utviklingsforstyrrelser. Vi opplever at behandling må tilpasses svært nøye til den enkelte, men at tradisjonell stammebehandling kan hjelpe. Det vil allikevel være noen mennesker som har et funksjonsnivå som gjør tradisjonelle stammebehandlingstilnærminger utfordrende. I slike tilfeller kan man vurdere hjelpemidler og tilrettelegging og veiledning til nærpersoner og miljøet rundt.

Motivasjon og mestring

Selv om personen selv kan oppleve stammingen som en kommunikativ utfordring, kan det allikevel være utfordrende å ha den samme selvdisiplinen og forståelsen rundt arbeidet med stammingen. Det er derfor veldig viktig at de opplever mestring og glede i logopedtimene. Av den grunn er det viktig å bli godt kjent og kunne dra fordeler av «felles interesser», legge opp til mestring i små trinn og sette kortsiktige mål.

 

Hvorfor forekommer stamming oftere hos personer med genetiske syndromer?

Generelt sett kan vi si at personer med genetiske syndromer har høyere forekomst av stamming, selv om forskningen kan fremstå mangelfull. Men hvorfor er det slik?

Nevrologiske og kognitive ressurser

Å snakke er en uhyre komplisert og finmotorisk prosess. Dette krever et nevrologisk grunnlag som er i stand til å utføre dette. Vi vet at personer med utviklingsmessig stamming har nevrologiske avvik i hjernen på steder som trolig påvirker prosessering og motorisk utføring under enkelte forhold. Det er ikke nødvendigvis slik at personer med syndromal stamming har samme nevrologiske funn. Men disse menneskene kan allikevel ha andre avvik i hjernens struktur, som påvirker talesystemet. Samtidig kan de ha kognitive utfall som kan legge press på talesystemet. Talesystemet kan altså være mer sårbart enn for stammeøyeblikk.

Kapasitet og krav

Kapasitet og krav-modellen er en velkjent modell når det kommer til å forklare stamming. Tanken er her at en person har en iboende kapasitet for å snakke uten stamming. Denne kapasiteten er sammensatt av det nevrologiske og kognitive grunnlaget, men også språkferdigheter generelt og psykologiske faktorer. Tanken er da at stamming skjer når kravene til snakkingen overstiger kapasitetene. Dette kan for eksempel forklare hvorfor en person lettere stammer når de skal forklare noe komplisert, snakke mens de er emosjonelt opprørte, ivrige eller liknende. Personer med utviklingsforstyrrelser kan ha noe lavere kapasitet for å snakke uten stamming enn andre, og følgelig ha en høyere forekomst av dette.

Hvordan møte stamming i kommunikasjon med personer med syndromal stamming?

• Gi tid! La de få nok tid til å tenke ut hva de skal si og svare. Vær gjerne en god modell for dette ved å bruke hyppige og lange pauser. Dette er mye bedre enn å «oppmuntre» personen til å snakke sakte, ta det rolig eller «husk å puste».
• Unngå å fullføre setningene til personen eller hjelpe for mye. Dette kan gi personen forståelsen av at de ikke snakker fort nok, hvilket igjen kan drive opp taletempoet deres og legge press på kapasiteten til å snakke uten stamming.

 

Vil du vite mer om Stammeklinikkene? Les mer om oss HER. Vi tilbyr timer i Oslo, Asker og Lillestrøm, men har klienter fra hele landet på videotimer. I Stavanger tilbyr vi fysisk oppstartstime og videre behandling via videotimer.