Stamming hos personer med cerebral parese

Cerebral parese

Cerebral parese er er en skade i hjernen som oppstår i fosterstadiet og opp til to års alder. Skadens omfang og plassering i hjernen er avgjørende for hvordan CP gjør seg gjeldende. Dette skyldes som regel oksygenmangel rett før, underveis eller rett etter fødsel.

Det er stor variasjon innad hos mennesker med cerebral parese. Ved de mildeste tilfellene er det kun små vansker relatert til muskelkontroll, mens for de best omfattende tilfellene kan det være store motoriske vansker og læringsutfordringer. 120 mennesker får cerebral parese årlig i Norge.

Personer med cerebral parese kan oppleve stramme muskler og ufrivillige bevegelser, problemer med finmotorikk, koordinasjon og grovmotorikk. Når det gjelder kommunikasjon har mennesker med cerebral parese er artikulasjonsvansker det mest forekommende, men stamming kan også sameksistere med CP. Det er også høyere forekomst av utviklingshemning hos personer med cerebral parese. Dette vil ha betydning for logopediske tiltak. Personer med cerebral parese kan ha en rekke ulike tilleggsvansker.

Alternativ og supplerende kommunikasjon – ASK

For noen vil en alternativ eller supplerende kommunikasjonsform være til hjelp eller nødvendighet. Du kan også lese mer om ASK på på våre sider.

Spise og svelgevansker hos personer med cerebral parese

Mange personer med CP har også dysfagi, altså svelgevansker. Dette kan bunne i ulike årsaker, deriblant sensomotoriske utfordringer, utfordringer med koordinering av svelgemekanismen, eller nedsatt muskelstyrke. Svelgeprosessen er et finjustert samspill, og ulike utfordringer kan føre til vansker i ulike deler av svelgeprosessen. Noen vil ha vansker i begynnelsen av svelgeprosessen, når maten skal bearbeides. Her ser man ofte at dårlig leppelukke er et problem da det fører til lekkasje ut av munnen, eller at det er vanskelig for tungen å føre bolus bakover i svelget. Andre opplever vansker senere i prosessen og risikerer at bolusrester blir liggende i svelgemekanismen. I verste fall er det risiko for aspirasjon (at bolus havner i luftveiene) og kvelning. Et direkte symptom på aspirasjon er umiddelbar hoste, men forskning viser at halvparten av alle som aspirerer gjør dette i stillhet, altså uten noen umiddelbar reaksjon. Indirekte symptomer man derfor bør være obs på er luftveisinfeksjoner og at klienten får en grøtete stemme etter å ha spist eller drukket.

Det er viktig å ta kontakt med logoped om man mistenker svelgevansker da det kan ha alvorlige konsekvenser, som dehydrering, underernæring, kvelning og luftveisinfeksjoner. Sammen kan man vurdere alternativer for kartlegging og eventuell videre behandling. Det viktigste er å sikre trygg ernæring. Dette kan du lese mer om hos Afasiklinikkene.

Stamming

Stamming er når en person gjentar ord, stavelser eller lyder, eller at disse forlenges eller stoppes helt i hals eller det artikulatoriske systemet. Vanligvis snakker vi om utviklingsmessig stamming. Utviklingsmessig stamming er stamming som oppstår i tidlige barneår og som eventuelt vedvarer inn i voksenlivet. Du kan lese mer om stamming på våre sider.

Stamming som følge av cerebral parese, altså stamming som er forårsaket av den nevrologiske skaden som oppstå rett før, i eller rett etter fødsel, kalles ervervet nevrogen stamming. Dette betyr at stammingen har sin forklaring i en skade som har oppstått i hjernen.

Pust

Personer med cerebral parese kan ha vansker med pust som følge av muskulære utfall. De kan få mindre luft ved innpust, ha mer overfladisk pust, raskere pust og mindre kontroll på utånding. Dette er mer vanlig ved dyskinetisk CP. Dette kan påvirke talen.

Kartlegging av stamming

På samme måte som man kartlegger personer med utviklingsmessig stamming, er det viktig også i arbeid med personer med CP å kartlegge hvordan stammingen arter seg og hvordan personen selv opplever den. Ofte refererer vi til isfjellet når vi skal snakke om kartlegging. Vi må kartlegge det som andre kan se og høre, den delen av isfjellet som er over vannoverflaten. Vi må også kartlegge den delen av isfjellet som ikke andre kan se så lett, nemlig hvordan man selv opplever stammingen.

Kartlegging av stammingens fysiske og hørbare fremtoning

Når vi skal kartlegge stammingens fysiske og hørbare fremtoning, må vi vite noe om følgende:

• Type stammeøyeblikk – er de i form av repetisjoner, gjentakelser og eller blokkeringer?
• Reaktivitet – hvor mye kamp og strev har personen i stammeøyeblikkene? Hvordan forsøker de eventuelt å komme seg løs fra stammingen?
• Varighet – hvor lang varighet har stammeøyeblikkene og hvordan påvirker varigheten personens reaktivitet?
• Artikulasjonshastighet eller talehastighet

Kartlegging av personens opplevelse

Vi må også kartlegge hvordan personen selv opplever stammingen sin. Hvor mye eller lite man objektivt sett stammer samsvarer ikke nødvendigvis med hvor belastende personen opplever stammingen og situasjonen sin. Man kartlegger personens følelser og holdninger knyttet til stammingen, og hvordan de tenker at stammingen påvirker livet deres. En person som skjuler stammingen sin for omverdenen kan ha lite hørbar stamming, men være svært plaget av å hele tiden måtte finne alternative ord og formuleringer for å unngå å havne i stammeøyeblikk foran andre.

Kartlegging av tilleggsvansker ved cerebral parese

Når personen har cerebral parese er det også viktig å kartlegge og ta rede på informasjon spesifikt for dette. Informasjon omkring eventuelle tilleggsvansker være av stor viktighet. For eksempel vil kognitive evner kunne ha noe å si for hvor plaget personen selv er og hvilken behandling de kan nyttiggjøre seg av.

Spastiske typer av CP kan også ha ufrivillige bevegelser i munn- og halsregion, samt ha vansker med pustemønster og fonasjon, altså koordinasjon mellom pust og stemme. Her må vi kartlegge hva som er ufrivillige bevegelser og hva som eventuelt er stamming. Personer med CP kan også ha avvikende muskelspenning ved tale, noe som kan gjøre det vanskeligere å bruke ulike strategier assosiert med stammebehandling.

Pusten kan være påvirket hos personer med cerebral parese. Pusten kan være overfladisk, ukoordinert og mangelfull, og pusten kan være lite synkron med fonasjon. Fonasjon betyr rett og slett dannelsen av lyd i strupen.  Dette kan påvirke talefunksjonen og for stamming kan det være noe som lettere muliggjør stammeøyeblikk. Direkte arbeid med pust og fonasjon kan her være nødvendig. Logopeden må også vite noe om kroppsholdningen ved tale hos personer med CP. Kroppsholdningen kan påvirke pusten som igjen kan påvirke fonasjon og talefunksjonen.

Flytskapende effekter

Personer med utviklingsmessig stamming har i de fleste tilfeller en positiv effekt av hvit støy, å snakke i kor og DAF eller FAF, hvilket vil si å høre seg selv med forsinkelse eller annerledes tone. ved ervervet nevrogen stamming kan disse effektene utebli. En eventuell uteblivelse av positiv effekt kan understøtte at det er snakk om ervervet nevrogen stamming.

Behandling for personer med cerebral parese og stamming

Valg av behandling må være på bakgrunn av en grundig kartlegging, men vil for personer med CP kunne være tilsvarende lik den stammebehandling som gis til personer med utviklingsmessig stamming. Dette vil også gjelde for barn i barnehagealder. For barn i barnehagealder må man imidlertid huske på at forskningen på behandlingsprogrammenes effekt er utført på barn med utviklingsmessig stamming.

Men hvilke tilleggsvansker personen har, vil kunne påvirke behandlingsmål og behandlingsmetode til stor grad. Er det store kognitive utfall vil dette ha noe å si for hvor mye personen selv kan nyttiggjøre seg av behandlingen, for eksempel med tanke på hvor bevisst de selv er. Behandlingen kan foruten dette ellers være lik den som tradisjonelt gis.

Til tross for eventuelle kognitive utfall så kan en logoped hjelpe. Om det ikke startes opp direkte behandling av personen selv, kan det gis veiledning til miljøet rundt. Vi har erfaring med at veldig mange kan nyttiggjøre seg behandling, men at det er viktig å være klar over og tilpasse seg eventuell tilleggsproblematikk. For eksempel kan logopedisk arbeid med pust og fonasjon være mer aktuelt for denne gruppen enn det er ellers.

Stammebehandlingen bør være utprøvende. Det må den ofte være uansett, men spesielt viktig er det når man arbeider med personer med tilleggsvansker eller der stammingen inngår i noe større, som for eksempel cerebral parese.