Hvorfor er det noen som stammer?

Stamming er kjent som en såkalt taleflytvanske. Nå har det seg imidlertid slik at fagfeltet mer og mer går vekk fra å bruke betegnelsen taleflytvanske, noe du kan lese mer om her.

Stamming er en nevrologisk vanske som påvirker signaloverføring mellom områder i hjernen relatert til språk som kognitiv prosess og tale som motorisk prosess. Man kan «se» stamming i hjernen gjennom aktivering av hjerneområder som egentlig ikke skulle vært aktive. Dette antas imidlertid å være sekundært med hensyn til strukturelle avvik. De strukturelle avvikene kan strengt tatt kun ses når hjernen er «ung» nok til å ikke ha kommet spesielt langt i nevrologisk kompensering, altså at andre områder i hjernen «tar over» for mindre effektive områder. Her har man sett at de tidligste avvikene (i alle fall så langt funnet) går på avvik i organisering og tetthet av myelinet som ligger rundt nervetråder – baner som går mellom disse språklige og talemotoriske områdene.  Stamming er arvelig med en høy prosent. Det er ikke snakk om ett enkelt gen som overføres, men en samling av gener. Disse genene har trolig ikke kun å gjøre med ren nevrologi, men også personlighet og liknende. Du kan lese mer om dette her.

Tommy Olsen er klinikkleder i Stammeklinikkene. For ham er kombinasjonen stamming, løpsk tale og ADHD / ADD en nokså vanlig kombinasjon.

Hvor mange stammer?

Tall tilsier at stamming opptrer hos omtrent 1 prosent av en voksen befolkning. Selvrapportering har imidlertid meldt om høyere tall. Dette utgjør faktisk omtrent 78 millioner mennesker på verdensbasis. Dette er faktisk like mange som det bor i Tyrka. Stamming er derfor ikke så uvanlig som man kanskje skulle tro, men allikevel sier mange som stammer at de aldri har møtt andre med samme utfordringer.

Forekomsten av stamming er imidlertid mye høyere enn 1%. Også her varierer tallene noe, men grovt kan vi si at 1 av 10 barn vil ha hatt en periode med stamming i løpet av barneårene. Dette betyr også at mange slutter å stamme helt av seg selv, mens noen trenger, og får hjelp av logoped. Les mer om stammebehandling for denne aldersgruppen. De fleste har da en stammestart mellom 2 og 5 års alder.

ADHD

ADHD innebærer konsentrasjonsvansker og redusert impulskontroll. Forskning har vist at 3-5 prosent av barn under 18 år har en ADHD diagnose. ADHD er dessuten vanligere blant gutter/menn. ADHD er arvelig, men skader i hjernen kan også gi symptomer på ADHD. En ubalanse i nevrotransmittere er assosiert med ADHD da man har sett at personer med ADHD ofte har reduserte mengder dopamin. Dopamin er blant annet involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. Hjerneområder involvert i oppmerksomhet, impulskontroll og følelsesregulering er funnet å være assosiert med ADHD. Disse områdene kan være sammenfallende med områder assosiert med stamming.

Barn som stammer har oftere symptomer på ADHD

Det er indikasjoner på at ADHD har høyere forekomst enn ellers, hos barn som stammer. Men det er mange svakheter ved de studiene som har funnet dette. Disse svakhetene har å gjøre med hvem som har henvist barna til logoped og hvem som er spurt, samt at hvordan stammingen er definert og screenet for ikke er definert godt nok. Man skal derfor være varsom med å si noe helt sikkert. Det er også ofte foreløpig ikke påvist ADHD, men symptomer på ADHD. Forskningen er svært uklar, men en høyere forekomst av konsentrasjon- og oppmerksomhetsvansker stemmer overens med vår kliniske erfaring.

Barn og voksne med ADHD har flere brudd i taleflyten

Men det er litt uklart om disse bruddene i taleflyten er stamming eller såkalt normal ikke-flyt. Normal ikke-flyt vil si brudd i taleflyten som anses som helt normale, som for eksempel repetisjoner av hele ord, stavelser og fraser, nøling og endring av setninger. Enkelt sagt kan vi si at funnene tyder på høyere forekomst av både normal ikke-flyt og det som mer anses som stamming. Barn og voksne med ADHD har flere brudd i taleflyten uten at dette nødvendigvis skal betegnes som stamming. Slik sett kan man anse forholdet til løpsk tale som nærmere enn hva det er til stamming, rett og slett på grunn av reguleringsproblematikken og impulsivitet.

Kan det være løpsk tale, da?

Ja, det kan tenkes. Forholdet mellom ADHD / oppmerksomhetsvansker virker til å ligge nærmere et sammenfall med løpsk tale enn til stamming. Løpsk tale vil ofte innebære kommunikativ impulsivitet og i mange tilfeller en høyere forekomst av naturlige taleflytbrudd, men også lite strevsom stamming. Man skal imidlertid merke seg at stammingen også for de med løpsk tale kan bli strevsom og lik den man ser hos personer som stammer, men som ikke har løpsk tale som tilleggsvanske.

Oppmerksomhetsvansker

Man har sett at det blant barn som stammer er noe høyere forekomst av oppmerksomhetsvansker, men ikke nødvendigvis hyperaktivitet. En høy grad av såkalt normal ikke-flyt kan med dette være en indikator på reguleringsvansker. Med normal ikke-flyt menes brudd i taleflyten, men at disse ikke nødvendigvis kan eller bør betegnes som stamming. Det kan også inkludere brudd i talens flyt som anses som normale, for eksempel å endre på formuleringer, fyllyder som «eh», fyllord som «liksom» eller repetisjon av hele ord.

Også blant voksne som stammer har en god del rapport om utfordringer med oppmerksomhet. Dette var også høyere forekommende blant de som hadde visse vansker med selvregulering. Oppmerksomhetsvansker var generelt høyere forekommende enn trekk av hyperaktivitet.

Et visst lengre behandlingsforløp synes å være en vanlig forekommende konsekvens dersom slik komorbid problematikk foreligger.

Noen interessante spørsmål

Man skal være varsom med å være så bastant på dette feltet, da det ikke er gjort nok forskning til å si noe sikkert. Man kan imidlertid stille seg en del interessante spørsmål, som for eksempel:

• Er oppmerksomhetsvansker et trekk hos en undergruppe av barn og voksne som stammer og hvilken indikator og prediktor er dette for prognose, utvikling og behandling?

• Arter bruddene i taleflyten seg annerledes hos de med utslag på oppmerksomhetsvansker / ADHD annerledes enn de som ikke har dette som tilleggsvanske?

• Stammebehandlingsprogrammer, kanskje spesielt de av mer direkte art kan kreve en del oppmerksomhet og konsentrasjon av barnet. Hvordan påvirker en slik problematikk behandlingslengde og behandlingsresultat og således behandlingens egnethet?

Medisinering

Medisinering av ADHD kan påvirke taleflyten. Om et barn eller en voksen som stammer og som har ADHD påbegynner medisinering, kan dette bidra til å redusere stammingen og generell ikke-flyt. Det kan imidlertid også tenkes å virke den andre veien. Logopeden bør derfor opplyses om type medisin og dosering, slik at eventuell utprøving av alternative medisiner kan diskuteres med relevante faggrupper.

Medisiner for ADHD kan også påvirke stamming og normal ikke-flyt.

Cerebral parese er er en skade i hjernen som oppstår i fosterstadiet og opp til to års alder. Skadens omfang og plassering i hjernen er avgjørende for hvordan CP gjør seg gjeldende. Dette skyldes som regel oksygenmangel rett før, underveis eller rett etter fødsel.

Det er stor variasjon innad hos mennesker med cerebral parese. Ved de mildeste tilfellene er det kun små vansker relatert til muskelkontroll, mens for de best omfattende tilfellene kan det være store motoriske vansker og læringsutfordringer. 120 mennesker får cerebral parese årlig i Norge.

Personer med cerebral parese kan oppleve stramme muskler og ufrivillige bevegelser, problemer med finmotorikk, koordinasjon og grovmotorikk. Når det gjelder kommunikasjon har mennesker med cerebral parese er artikulasjonsvansker det mest forekommende, men stamming kan også sameksistere med CP. Det er også høyere forekomst av utviklingshemning hos personer med cerebral parese. Dette vil ha betydning for logopediske tiltak. Personer med cerebral parese kan ha en rekke ulike tilleggsvansker.

Det blir født om lag 120 mennesker med cerebral parese årlig. Personer med CP kan også stamme som en følge av den nevrologiske skaden.

Alternativ og supplerende kommunikasjon – ASK

For noen vil en alternativ eller supplerende kommunikasjonsform være til hjelp eller nødvendighet. Du kan også lese mer om ASK på på våre sider.

Logoped Yorn Lavy Long Prum jobber med alternativ og supplerende kommunikasjon for flere forskjellige brukergrupper. Han holder til i avd.Oslo

Spise og svelgevansker hos personer med cerebral parese

Mange personer med CP har også dysfagi, altså svelgevansker. Dette kan bunne i ulike årsaker, deriblant sensomotoriske utfordringer, utfordringer med koordinering av svelgemekanismen, eller nedsatt muskelstyrke. Svelgeprosessen er et finjustert samspill, og ulike utfordringer kan føre til vansker i ulike deler av svelgeprosessen. Noen vil ha vansker i begynnelsen av svelgeprosessen, når maten skal bearbeides. Her ser man ofte at dårlig leppelukke er et problem da det fører til lekkasje ut av munnen, eller at det er vanskelig for tungen å føre bolus bakover i svelget. Andre opplever vansker senere i prosessen og risikerer at bolusrester blir liggende i svelgemekanismen. I verste fall er det risiko for aspirasjon (at bolus havner i luftveiene) og kvelning. Et direkte symptom på aspirasjon er umiddelbar hoste, men forskning viser at halvparten av alle som aspirerer gjør dette i stillhet, altså uten noen umiddelbar reaksjon. Indirekte symptomer man derfor bør være obs på er luftveisinfeksjoner og at klienten får en grøtete stemme etter å ha spist eller drukket.

Det er viktig å ta kontakt med logoped om man mistenker svelgevansker da det kan ha alvorlige konsekvenser, som dehydrering, underernæring, kvelning og luftveisinfeksjoner. Sammen kan man vurdere alternativer for kartlegging og eventuell videre behandling. Det viktigste er å sikre trygg ernæring. Dette kan du lese mer om hos Afasiklinikkene.

Tom Richard Nyseter jobber med svelgevansker i Asker og omegn.

Stamming

Stamming er når en person gjentar ord, stavelser eller lyder, eller at disse forlenges eller stoppes helt i hals eller det artikulatoriske systemet. Vanligvis snakker vi om utviklingsmessig stamming. Utviklingsmessig stamming er stamming som oppstår i tidlige barneår og som eventuelt vedvarer inn i voksenlivet. Du kan lese mer om stamming på våre sider.

Stamming som følge av cerebral parese, altså stamming som er forårsaket av den nevrologiske skaden som oppstå rett før, i eller rett etter fødsel, kalles ervervet nevrogen stamming. Dette betyr at stammingen har sin forklaring i en skade som har oppstått i hjernen.

Utviklingsmessig stamming utvikler seg i tidlig barneår, men skyldes ikke skade eller sykdom i nervesystemet. De har allikevel noen avvik i hjernens oppbygning som skyldes arv eller genetisk mutasjon.

Pust

Personer med cerebral parese kan ha vansker med pust som følge av muskulære utfall. De kan få mindre luft ved innpust, ha mer overfladisk pust, raskere pust og mindre kontroll på utånding. Dette er mer vanlig ved dyskinetisk CP. Dette kan påvirke talen.

Tommy Olen er klinikkleder i Stammeklinikkene

Kartlegging av stamming

På samme måte som man kartlegger personer med utviklingsmessig stamming, er det viktig også i arbeid med personer med CP å kartlegge hvordan stammingen arter seg og hvordan personen selv opplever den. Ofte refererer vi til isfjellet når vi skal snakke om kartlegging. Vi må kartlegge det som andre kan se og høre, den delen av isfjellet som er over vannoverflaten. Vi må også kartlegge den delen av isfjellet som ikke andre kan se så lett, nemlig hvordan man selv opplever stammingen.

Når vi kartlegger stamming må vi kartlegge både det som er synlig og hørbart, men også det vi ikke kan se

Kartlegging av stammingens fysiske og hørbare fremtoning

Når vi skal kartlegge stammingens fysiske og hørbare fremtoning, må vi vite noe om følgende:

• Type stammeøyeblikk – er de i form av repetisjoner, gjentakelser og eller blokkeringer?
• Reaktivitet – hvor mye kamp og strev har personen i stammeøyeblikkene? Hvordan forsøker de eventuelt å komme seg løs fra stammingen?
• Varighet – hvor lang varighet har stammeøyeblikkene og hvordan påvirker varigheten personens reaktivitet?
• Artikulasjonshastighet eller talehastighet

Kartlegging av personens opplevelse

Vi må også kartlegge hvordan personen selv opplever stammingen sin. Hvor mye eller lite man objektivt sett stammer samsvarer ikke nødvendigvis med hvor belastende personen opplever stammingen og situasjonen sin. Man kartlegger personens følelser og holdninger knyttet til stammingen, og hvordan de tenker at stammingen påvirker livet deres. En person som skjuler stammingen sin for omverdenen kan ha lite hørbar stamming, men være svært plaget av å hele tiden måtte finne alternative ord og formuleringer for å unngå å havne i stammeøyeblikk foran andre.

Kartlegging av tilleggsvansker ved cerebral parese

Når personen har cerebral parese er det også viktig å kartlegge og ta rede på informasjon spesifikt for dette. Informasjon omkring eventuelle tilleggsvansker være av stor viktighet. For eksempel vil kognitive evner kunne ha noe å si for hvor plaget personen selv er og hvilken behandling de kan nyttiggjøre seg av.

Spastiske typer av CP kan også ha ufrivillige bevegelser i munn- og halsregion, samt ha vansker med pustemønster og fonasjon, altså koordinasjon mellom pust og stemme. Her må vi kartlegge hva som er ufrivillige bevegelser og hva som eventuelt er stamming. Personer med CP kan også ha avvikende muskelspenning ved tale, noe som kan gjøre det vanskeligere å bruke ulike strategier assosiert med stammebehandling.

Pusten kan være påvirket hos personer med cerebral parese. Pusten kan være overfladisk, ukoordinert og mangelfull, og pusten kan være lite synkron med fonasjon. Fonasjon betyr rett og slett dannelsen av lyd i strupen.  Dette kan påvirke talefunksjonen og for stamming kan det være noe som lettere muliggjør stammeøyeblikk. Direkte arbeid med pust og fonasjon kan her være nødvendig. Logopeden må også vite noe om kroppsholdningen ved tale hos personer med CP. Kroppsholdningen kan påvirke pusten som igjen kan påvirke fonasjon og talefunksjonen.

Flytskapende effekter

Personer med utviklingsmessig stamming har i de fleste tilfeller en positiv effekt av hvit støy, å snakke i kor og DAF eller FAF, hvilket vil si å høre seg selv med forsinkelse eller annerledes tone. ved ervervet nevrogen stamming kan disse effektene utebli. En eventuell uteblivelse av positiv effekt kan understøtte at det er snakk om ervervet nevrogen stamming.

En grundig kartlegging er viktig for å kunne danne seg tanker om hvilke behandlingstilnærminger som kan hjelpe

Behandling for personer med cerebral parese og stamming

Valg av behandling må være på bakgrunn av en grundig kartlegging, men vil for personer med CP kunne være tilsvarende lik den stammebehandling som gis til personer med utviklingsmessig stamming. Hvilke tilleggsvansker personen har, vil kunne påvirke behandlingsmål og behandlingsmetode til stor grad. Er det store kognitive utfall vil dette ha noe å si for hvor mye personen selv kan nyttiggjøre seg av behandlingen, for eksempel med tanke på hvor bevisst de selv er. Behandlingen kan foruten dette ellers være lik den som tradisjonelt gis.

Til tross for eventuelle kognitive utfall så kan en logoped hjelpe. Om det ikke startes opp direkte behandling av personen selv, kan det gis veiledning til miljøet rundt. Vi har erfaring med at veldig mange kan nyttiggjøre seg behandling, men at det er viktig å være klar over og tilpasse seg eventuell tilleggsproblematikk. For eksempel kan logopedisk arbeid med pust og fonasjon være mer aktuelt for denne gruppen enn det er ellers.

Stammebehandlingen bør være utprøvende. Det må den ofte være uansett, men spesielt viktig er det når man arbeider med personer med tilleggsvansker eller der stammingen inngår i noe større, som for eksempel cerebral parese.

Vil du lese mer om klinikkene hos Center Logopedi?

Utviklingsmessig stamming er stamming som oppstår i et barns utvikling og som kan medfølge inn i voksenlivet. Man ser her litt forskjellige utviklingsbaner. Hos noen barn begynner stammingen som enkle repetisjoner uten spesielt mye muskelpress. Over tid kan det utvikle seg blokkeringer forlengelser og reaktiv atferd i form av muskelpress og medbevegelser. Dette kan av noen feilaktig diagnostiseres som tics. Mer om stamming kan du lese hos NHI eller hos Stammeklinikkene. Hos noen barn kan stammingen starte brått og med mye strev. Dette oppleves ofte som mer dramatisk, men med tanke på prognose har det lite å si.

Utviklingsmessig stamming har en høy arvelighet, noe du kan lese mer om HER. Det betyr at om stamming, og da gjerne vedvarende stamming går i familien, er det større sjanse for at nye familiemedlemmer også begynner å stamme. I tilfeller der man vet at andre i familien har stammet eller fortsatt stammer, bør man kanskje sette i gang tiltak enda tidligere enn hva man ellers kanskje ville gjort. Ved utviklingsmessig stamming er det også slik at vesentlig flere voksne menn enn kvinner stammer, mens det i barnehagealder er ganske likt. Dette betyr at flere jenter enn gutter slutter å stamme. 5 raske råd om hvordan møte stamming hos barnehagebarn.

Utviklingsmessig stamming utvikler seg i tidlige barneår

Behandling av utviklingsmessig stamming

Behandling av stamming hos barnehagebarn foregår som regel basert på ulike programmer. Eksempler på dette er Palin PCI, Lidcombe, Restart og Mini-KIDS. Les mer om behandling hos Stammeklinikkene. For skolebarn og voksne finnes også en rekke behandlingsprogrammer, men det blir her et tydeligere skille mellom stammemodifikasjon og flytskapende tilnærminger. Stammemodifikasjon fokuserer på å gjøre stammingen lettere og mindre hemmende, mens flytskapende tilnærminger sikter på å etablere et nytt talemønster som ikke er forenelig med stamming. Stammebehandling for skolebarn, ungdom og voksne kan du lese mer om på sidene våre. Våre logopeder benytter ofte kognitive tilnærminger som et supplement i stammeterapi.

Stammestøttende behandling

Stammestøttende behanding handler om at vi gjennom språk, mål og terapeutiske elementer skal ha som grunnholdning at stamming er en måte å snakke på. Stamming – også for personer med ulike syndromer – er nevrologisk. Det betyr at det er slik talesystemet er. Logopedoppfølging skal således ha god kommunikasjon som et utgangspunkt og at stammingen ikke skal fungere hemmende i kommunikasjon og for personen selv.

Hos Stammeklinikkene jobber vi stammestøttende. Det betyr at vi har som grunnholdning at stamming er en måte å snakke på og at stammingen ikke skal være et hinder for god kommunikasjon.

Hva er syndromal stamming?

Et syndrom er en samling trekk som forekommer ved en bestemt sykdom, men det er ikke alltid klart når vi skal snakke om et syndrom og når vi skal snakke om en sykdom. Definisjonen på et syndrom er derfor ganske vag, slik som Store Medisinske Leksikon forklarer det. Man kan imidlertid gjøre et skille på genetiske og ikke-genetiske syndromer. Det vi snakker om her er genetiske syndromer. Man har sett at personer med genetiske syndromer generelt sett har en høyere forekomst av stamming.

Syndromal stamming er stamming som forekommer hos personer med ulike genetiske syndromer. Personer med Downs syndrom har en betydelig høyere forekomst av stamming enn andre grupper. Dette kan du lese mer om HER. Vi kan derfor hevde at stamming er et relativt vanlig trekk av Downs syndrom.

Mindre kjente genetiske syndromer som har fått rapportert en høyere forekomst av stammeliknende brudd i taleflyten er blant annet Fragilt x syndrom og Prader-Willis syndrom. Det skal allikevel nevnes at det ikke er overveldende mye forskning som er gjort på dette og derfor må det hevdes med en viss usikkerhet. For personer med Fragilt x syndrom har det også blitt rapportert om høyere forekomst av løpsk tale. Dette kan jo også representere et problem i forskning, altså å finne ut hva som er stamming og hva som er løpsk tale.

Stamming er ganske vanlig hos mennesker med Downs syndrom

Stor usikkerhet

At stamming er høyere forekommende ved Downs syndrom er godt dokumentert, men ved andre genetiske syndromer er det mindre forskning og mer disput internt i forskningen. En utfordring kan være når man skal finne ut om noe er stamming eller om noe er løpsk tale. Stamming kjennetegnes av repetisjoner av lyder eller stavelser, at lyder stopper helt opp med eller uten lyd. Løpsk tale kan også ha stamming inkludert i seg, men da ofte i en løsere og raskere form, repetisjon av hele ord og med lite bevissthet rundt det. Vi skal allikevel poengtere at vi har møtt flere personer med komorbid løpsk tale som periodevis opplever strevsom stamming. Personer med løpsk tale imidlertid også rask tale, endrer setningene sine ofte og kommer hyppig med nye ideer og digresjoner inn i samtalen. Det kan være vanskelig å skille mellom stamming og løpsk tale når vi ser på personer med ulike syndromer. Det er ikke usannsynlig at man møter på stamming og løpsk tale som komorbide vansker.

De kan allikevel trenge hjelp

Ved ulike former for utviklingsforstyrrelser kan det selvsagt være mange utfordringer som er viktige for personen. Da blir det også et spørsmål hva som er viktig for de rundt å ta tak i, og ikke minst hva som er viktig for personen selv. Kanskje er ikke personen selv plaget av stamming eller løpsk tale og opplever selv ingen kommunikasjonsutfordringer. Kanskje opplever imidlertid nærpersoner at det er utfordringer knyttet til kommunikasjon. Er det en utfordring i kommunikasjonen mellom personen selv og de rundt? Hvis svaret er ja på dette, kan logoped være en viktig ressurs.

Kommunikasjon er viktig for alle

Vær forsiktig med å tro på generalisering

Selv om de har et syndrom og en del andre utfordringer, og man fra langt tilbake har tenkt at disse menneskene selv ikke er plaget av stamming eller måten de prater på, så vet vi av erfaring at dette ikke stemmer. Personer med for eksempel Downs syndrom eller andre utviklingsforstyrrelser kan selv ha et ønske om hjelp og oppleve kommunikasjonsutfordringer.

Behandling

Det er vanskelig å si noe om hvordan denne hjelpen best gis. Som med alle andre vil også personer med utviklingsforstyrrelser ha stor variasjon i fungering. Behandling bør derfor være utprøvende i starten for å se hva som kan ha effekt for den enkelte. Hos stammeklinikkene har vi lenge jobbet med personer som stammer i tillegg til å ha andre utviklingsforstyrrelser. Vi opplever at behandling må tilpasses svært nøye til den enkelte, men at grunnprinsippene i stammestøttende logopedoppfølging også gjelder for denne gruppen.

Motivasjon og mestring

Selv om personen selv kan oppleve stammingen som en kommunikativ utfordring, kan det allikevel være utfordrende å ha den samme selvdisiplinen og forståelsen rundt arbeidet med stammingen. Det er derfor veldig viktig at de opplever mestring og glede i logopedtimene. Av den grunn er det viktig å bli godt kjent og kunne dra fordeler av «felles interesser», legge opp til mestring i små trinn og sette kortsiktige mål.

Hos Center Logopedi møter du logopeder med lang erfaring fra arbeid med personer med utviklingsforstyrrelser og utviklingshemning.

Hvorfor forekommer stamming oftere hos personer med genetiske syndromer?

Generelt sett kan vi si at personer med genetiske syndromer har høyere forekomst av stamming, selv om forskningen kan fremstå mangelfull. Men hvorfor er det slik?

Nevrologiske og kognitive ressurser

Å snakke er en uhyre komplisert og finmotorisk prosess. Dette krever et nevrologisk grunnlag som er i stand til å utføre dette. Vi vet at personer med utviklingsmessig stamming har nevrologiske avvik i hjernen på steder som trolig påvirker prosessering og motorisk utføring under enkelte forhold. Det er ikke nødvendigvis slik at personer med syndromal stamming har samme nevrologiske funn. Men disse menneskene kan allikevel ha andre avvik i hjernens struktur, som påvirker talesystemet. Samtidig kan de ha kognitive utfall som kan legge press på talesystemet. Talesystemet kan altså være mer sårbart enn for stammeøyeblikk.

Hvordan møte stamming i kommunikasjon med personer med syndromal stamming?

• Gi tid! La de få nok tid til å tenke ut hva de skal si og svare. Vær gjerne en god modell for dette ved å bruke hyppige og lange pauser. Dette er mye bedre enn å «oppmuntre» personen til å snakke sakte, ta det rolig eller «husk å puste».
• Unngå å fullføre setningene til personen eller hjelpe for mye. Dette kan gi personen forståelsen av at de ikke snakker fort nok, hvilket igjen kan drive opp taletempoet deres og legge press på kapasiteten til å snakke uten stamming.

Vil du vite mer om Stammeklinikkene? Les mer om oss HER. Vi tilbyr timer i Oslo, Asker og Bærum, Trondheim og Lillestrøm, men har klienter fra hele landet på videotimer. I Stavanger og Kongsberg tilbyr vi fysisk oppstartstime og videre behandling. via videotimer.

Jon-Øivind Finbråten og Tommy Olsen ved Stammeklinikkene

Normale taleflytbrudd og stamming

Det er vanlig at barn, spesielt i perioder med rask språklig utvikling, har en del gjentakelser av hele ord, hyppige omskrivninger, fyllord og fyllyder. Dette kan være helt normalt i perioder med for eksempel rask språkutvikling. Men disse talebruddene kan også arte seg som stamming. Da kan typen talebrudd endre seg og foregå som:

• Repetisjon av stavelser, for eksempel el-el-el-elefant
• Repetisjon av enkeltlyder, for eksempel f.f.f.f.f.fisk
• Forlengelser av lyder, for eksempel fffffffffffffisk
• Blokkeringer, der lyden stopper helt

Stammingen kan imidlertid også ses mer anspent, der barnet kan bevege hodet eller deler av kroppen, ha ansiktsgrimaser, volumøkning, blunking eller generelt anstrenge seg når han eller hun snakker. Dette kalles reaktiv atferd. Noen barn kan tidlig også forsøke å gjemme bort stammingen sin ved å snakke mindre eller på andre måter unngå enkelte ord. Les mer om skjult stamming her.

Ved mistanke om stamming, skal logoped kontaktes for vurdering videre.

Stamming kan komme gradvis, men kan også komme brått og voldsomt. Her er 5 raske råd om hvordan voksne kan møte nyoppstått stamming hos barn.

Tommy Olsen er klinikkleder i Stammeklinikkene, et senter der logopedene jobber utelukkende med stamming og løpsk tale.

Snakk om det og bruk et ikke-problematiserende språk

Mange foreldre er redde for å snakke åpent om stammingen med barnet. De ønsker ikke å «gjøre det til et problem». Vi har absolutt ingen forskning som tilsier at dette stemmer. Faktisk er nok det motsatte tilfellet. Vi vet nå at barn som stammer kan bli klar over dette før foreldrene plukker opp at de er bevisste på det. Om man ikke snakker åpent om det, risikerer man å skape et tabu knyttet til stamming. Man trenger ikke ha lange samtaler om det med barnet, men bare nevne at barnet er flink som prøver å snakke selv om ordene sitter fast, eller spørre om han eller hun syntes det var litt vanskelig å si akkurat det ordet. Dette hjelper barnet med å vite at stammingen aksepteres og ikke er noe å skamme seg over eller gjemme bort. Stamming må ufarliggjøres og barnet må forstå at han eller hun ikke gjør noe feil.

Unngå også at du gjennom ordene du velger verdivurderer stamming som dårligere enn ikke-stamming. Dette kan skje om man for eksempel sier: «i dag har han snakket skikkelig dårlig», «det har vært en dårlig periode», jeg skjønner ikke, i går snakket han jo så bra». Barnet plukker opp dette og vil selv begynne å tenke at stamming er dårlig.

Stamming skal ikke være noe farlig. Nettopp derfor skal vi jobbe med å ufarliggjøre det.

Ikke bry deg om frekvens

Stammingen varierer

Legg vekk skyldfølelsen. Stamming er nevrologisk og kan variere mye. Å forøke å finne et mønster i variasjonen har svært begrenset nytteverdi. Stamming varierer fordi det er slik stamming er. Noen ganger kan man oppleve at barnet stammer mer etter barnehagen, når han eller hun har sovet lite eller er ivrige. Men tiltak for å minimere forekomsten i seg selv, er i og for seg ikke relevant slik vi ser det. Det som er relevant er hvordan det påvirker barnet. Du kan lese mer om stammingens årsaker her. 

Lag et godt kommunikasjonsmiljø

Sett ord på det som skjer

Noen barn vil trenge hjelp av logoped. Du kan lese mer om vår oppfølging  HER.

Stammeklinikkene

Stammeklinikkene har fysiske kontorer ved følgende steder:

• Asker og Bærum
• Trondheim
• Lillestrøm
• Oslo
• Bergen
• Kongsberg

Men tilbyr landsdekkende tjenester.

Hos Stammeklinikkene møter du et dedikert fagteam av logopeder. Tommy Olsen, som arbeider ved Stammeklinikkene Asker og Bærum er European Stuttering Specialist, stammer selv og har jobbet utelukkende med stamming siden 2017. Selv om Tommy i dag bor i Bærum har han en spesiell forkjærlighet til Drammensdistriktet da han opprinnelig kommer fra Eikerbygdene. I dag hjelper vi personer som stammer og har løpsk tale både i Lier og Drammen, men også i gamle Nedre Eiker (Solbergelva, Mjøndalen), Øvre Eiker som Hokksund, Vestfossen, Steinberg, Kongsberg, og Nore- og Uvdal kommune. Videokonsultasjoner er her noe som gjør timene enkle gjennomførbare uten å gå på bekostning av den terapeutiske effekten.

Tommy Olsen drifter Stammeklinikkene i Asker og Bærum, er European Stuttering Specialist og jobber utelukkende med stamming og løpsk tale. Tommy hjelper også de som stammer , har løpsk tale i Drammen, Lier og Buskerud-regionen

Hele teamet i Stammeklinikkene (med to eksterne) var også frivillige under den ideelle organisasjonen Stammestyrke sin organisering av Camp Dream.Speak.Live

Hva er stamming?

Stamming er nevrologisk viser seg gjennom gjentakelser, forlengelser eller blokkeringer i talen. Noen opplever også anstrengt pust eller ufrivillige bevegelser når de prøver å snakke. Det som er viktig å påpeke er at den nevrologiske komponenten av stammingen i all hovedsak er repetisjoner. Når stammingen blir mer fastlåst og strevsom skyldes dette i all hovedsak såkalt reaktiv atferd. Reaktiv atferd betyr ting barnet gjør for å få stammingen ut. Det kan innebære:

• Presser med ansiktsmuskulatur
• Grimaser
• Hodebevegelser
• Atypisk pustemønster
• Beveger armer, bein, overkropp
• Går opp i stemmeleie

I barnehagealder kan mange barn gå gjennom perioder med normal ikke-flyt (ofte kalt stotring). Dette handler mer om språkutvikling og ivrig tale, men det kan være vanskelig for foreldre å skille fra stamming. En logoped kan avklare forskjellen.

Du kan lese mer om stamming HER.

Hva er stotring (normal ikke-flyt)

Grunnen til at det egentlig heter normal ikke-flyt er at prosessen egentlig er normal, som et ledd i språkutvikling. Normal ikke-flyt er særs knyttet til formulering, enten ved at barnet ikke får nok tid til å formulere seg, eller ikke gir seg selv nok tid. I mange tilfeller det at barnet ikke gir seg selv nok tid, noe som selvsagt kan henge sammen med selvregulering. Eksempler på stotring er:

• jeg jeg jeg jeg jeg jeg vil ha den brusen (repetisjon av hele ord)
• jeg vil jeg vil jeg vil jeg vil jeg vil ha den (repetisjon av frase)
• jeg vil ikke……..jeg vil heller ha… jeg vil ha den (revisjon)
• eh eh eh eh eh eh eh den vil jeg ha (fyllyd)

Stamming og stotring kan avveksle med hverandre i perioder. Er du usikker på om det er stotring eller stamming så kan du booke en videokonsultasjon med oss så kan vi hjelpe deg vurdere.

Skjult stamming

Skjult stamming er noe som kan utvikle seg tidligere enn man kanskje tror. Det handler om at barnet kan merke at han eller hun kommer til å stamme eller på en eller annen måte forventer det, og maskerer det slik at det ikke skal være synlig eller hørbart. Dette kan i starten være litt praktisk begrunnet for barnet, men vil så utvikle seg til å bli en strategi for å unngå å skille seg ut fra det normale. Eksempler på skjult stamming:

• Finner andre ord
• Formulerer setninger annerledes
• Puster avvikende før man skal snakke
• Lar være å si noe
• Bruker støtteord som «ja» eller «liksom»
• Bruker fyllyder som «eh»

Skjult stamming er noe mange voksne som stammer strever med. Skjult stamming har du lese mer om HER.

Tommy Olsen er European Stuttering Specialist og hjelper personer med stamming eller løpsk tale i Drammen, Lier og Buskerud-regionen forøvrig

Hva er løpsk tale?

Løpsk tale kjennetegnes av at tempoet er så høyt at talen blir utydelig. Den som snakker er ofte ikke klar over det selv. Det kan føre til misforståelser og frustrasjon – særlig for den som snakker.

Typiske trekk ved løpsk tale:

• Feiluttaler og omformuleringer

• Vansker med sammenheng i setninger

• Innslag av stamming

Når tempoet senkes, blir talen som regel mye tydeligere. Løpsk tale forekommer ofte sammen med andre vansker, som dysleksi, språkvansker eller ADHD. Termen «løpsk tale» kan derfor være litt misvisende. Les mer om løpsk tale HER.

Logopedhjelp for barnehagebarn i Drammen, Lier og Buskerud

I Drammen og omegn går de fleste barn i barnehage. Likevel viser forskning at barnehagen ikke er en behandlingsarena for stamming. For at behandlingen skal ha effekt, må foreldre være aktivt involvert. Det betyr at dersom en logoped reiser ut i en barnehage og jobber isolert med et barn som stammer uten at foreldrene er med i timen, da må man faktisk spørre litt om begrunnelsen for dette. Selv om det kan være utfordrende å møte opp til regelmessige timer i hektiske hverdager, så er det en slik foreldreinvolvering som er forsket på og den evidensen vi har er rettet mot behandling der foreldre er den aktive behandlingspart.

Hos Stammeklinikkene får dere veiledning i bruk av metoder dere kan følge opp hjemme. Tommy Olsen har trening i samtlige behandlingsprogrammer i bruk i dag. Logopeden kan også samarbeide med barnehagen, både for å veilede personalet og – ved behov – jobbe i grupper for å ufarliggjøre stamming. Dette kan utføres i barnehagen uten foreldreinvolvering, men selve timene skal skje med foreldreinvolvering.

Tidlig hjelp kan hindre at barnet utvikler unngåelsesstrategier og sikre at det beholder kommunikasjonsgleden. Med henvisning fra lege får dere gratis logopedtimer dekket av Helfo. Dere står fritt til å velge den logopeden dere måtte ønske, selv om det allerede er en privat inne i barnehagen. Buskerud er et stort fylke der det kan være vanskelig å få tak i spesialisert kompetanse, men hos oss i Stammeklinikkene kan dere være sikre på å få en logoped som utelukkende jobber med stamming og løpsk tale. Vi er også veldig stolte av logopedene våre og fronter de spesifikt slik at du som bruker kan vurdere om vi har rett kompetanse. Vi er ikke allmenpraktiserende logopeder. Der vi ser behov for det samarbeider vi med logopedene i Center Logopedi som har andre fagområder. Eksempler på dette kan være Uttaleklinikkene avdeling Asker og Bærum eller Uttaleklinikkene avdeling Kongsberg.

Vi har trening i alle behandlingsprogrammer som finnes for barnehagebarn som stammer. Felles for alle disse programmene er at foreldre er en aktiv behandlingspartner. Ansvaret for oppfølging kan derfor ikke overlates til logoped eller barnehage og hevde å være basert på evidens.

Logopedhjelp for skolebarn i Buskerud

Tradisjonelt har logopedtimer for skolebarn handlet om teknikker for å “snakke flytende”. I dag vet vi at stamming er en nevrologisk tilstand – ikke noe man kan trene bort. Å jobbe med teknikker bør gjøres med varsomhet slik at man ikke ender opp med å lære barna at stamming er noe som kan unngås fullstendig eller i det hele tatt bør unngås. Vi jobber i hovedsak med stammestøttende behandlingstilnærminger. Tommy og Jon-Øivind skrev om dette i Norsk Tidsskrift for Logopedi, som du kan lese HER.

Behandlingen bør derfor fokusere på:

• Å styrke barnets kommunikasjon

• Å redusere strev og bekymring

• Å fremme trygghet og livsmestring

Vi forsøker å legge timene slik at elevene ikke mister unødvendig undervisning og timer er derfor i all hovedsak etter skoletid. Vi oppfordrer foreldre – og inviterer til – å delta i de fleste timer slik at man forstår hva vi jobber med og kan følge opp hjemme.

I likhet med barnehagebarn er det slik at du som får logopedtimer dekket gjennom Helfo står helt fritt til å velge den logopeden du selv ønsker. Det betyr at selv om det er en privat logoped som allerede er på skolen til barnet ditt, så trenger du ikke å benytte deg av dette tilbudet dersom det ikke føles riktig. En logoped som «er på en skole» jobber ofte med en rekke ulike vanskebilder. Du kan lese mer om behandling for skolebarn HER.

Tommy er trent i kognitiv terapi fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi, samt Aksept og forpliktelsesterapi fra Bedre Terapeuter. Les mer om dette HER.

Videregående elever og studenter

For ungdom på videregående og studenter i Buskerud kan muntlige fremføringer, eksamener og karrierevalg være ekstra krevende dersom man stammer. Videotimer kan være veldig praktisk for deg som bor lenger unna, slik at behandlingen kan tilpasses en travel hverdag.

Med henvisning fra lege har alle elever og studenter rett på gratis logopedhjelp. Du kan lese mer om eksamen og stamming HER.

Tommy Olsen er European Stuttering Specialist og drifter Stammeklinikkene Asker og Bærum. Denne avdelingen har fysisk klinikk i både Bærum og Asker. Han hjelper også personer fra Drammen, Lier og Buskerud forøvrig, mye ved bruk av videotimer.

Logopedhjelp for voksne i Drammen og omegn

Mange voksne har forsøkt logoped tidligere, men opplever at hjelpen ikke har gitt varig endring. Hos Stammeklinikkene bruker vi en tilnærming som tar hensyn til både det språklige og det emosjonelle ved stamming.

Hvorfor velge Stammeklinikkene i Drammen og Buskerud?

• Spesialisert på stamming og løpsk tale

• Behandlingstilbud til alle aldersgrupper

• Mulighet for videotimer uansett bosted

• Gratis logopedhjelp med henvisning fra lege

Bestilling av logopedtime

For å bestille time hos Stammeklinikkene, kan du bruke kontaktskjemaet vårt eller ringe oss direkte. Med henvisning fra lege får du gratis logopedtimer dekket av Helfo.

Hva er MiniKIDS?

MiniKIDS er et behandlingsprogram for barn mellom 2 og 6 års alder som stammer. Det er opprinnelig fra Tyskland/Belgia, men sprer seg nå rundt om i Europa og det holdes stadig flere workshoper i behandlingen. Og grunnen til at MiniKIDS stadig blir mer og mer populært er nok at det endelig gir logopeder faktiske ferdigheter i å jobbe direkte med barnet.

Direkte behandlingsprogram

For MiniKIDS er et såkalt direkte behandlingsprogram. Det betyr at logopeden arbeider med barnet og skaper en relasjon i dette arbeidet. Det motsatte er et indirekte behandlingsprogram primært basert på å veilede foreldrene og at foreldrene utfører tiltak hjemme (og JA – foreldrene utfører, IKKE barnehagen).

Stammeklinikkene har drevet med MiniKIDS i en årrekke.

Viktigheten av ufarliggjøring

Grovt sett kan vi si at MiniKIDS består av to deler. Ufarliggjøring av stamming gjennom en rekke terapeutiske aktiviteter med mål om at barnet ikke skal reagere negativt på stamming. Dette er den fasen vi i Stammeklinikkene vektlegger. Den andre fasen er modifikasjon, der man aktivt øver på å stamme på mer kontrollerte måter. Dette skal imidlertid ikke forventes eller kreves av barnet. Målet ved MiniKIDS er at barnet ikke skal oppleve hard reaktiv atferd i form av kroppsbevegelser, muskelspenninger, blunking, og liknende, eller unngåelse av verbal deltakelse. Målet er altså funksjonell håndtering av stamming som eventuelt varer videre inn i livet.

Organisering

Behandlingen skjer på logopedens kontor omtrent èn gang per uke i 60 minutter. Dette kan også fungere over videotimer, hvilket vi har holdt kurs om (stammebehandling på video – format, spill og digitale ressurser). Sjekk gjerne kurssiden vår for å se når dette kurset er satt opp neste gang.

«Hvorfor kan ikke logopeden komme til barnehagen og gjøre det der? Det er jo der barnet tilbringer mesteparten av dagen»

I MiniKIDS behandlingen kreves det ganske mye materiell, og selv om mange kanskje er glad i enkle PDF spill så er det langt fra nok for å bruke MiniKIDS som behandlingsprogram. Å organisere timene ute i barnehagen begrenser logopedens utøvelse kraftig, samtidig som logopeden har svært begrenset kontroll over rammefaktorene. Behandlingen risikerer rett og slett å bli vesentlig mindre effektiv.

En annen sentral faktor er at barnehagen ikke har noen rolle i evidensbasert stammebehandling. Så skal det sies at det viktigste er nok ikke hvor behandlingen skjer, men med hvem det skjer med. Foreldre skal alltid være tilstede i timene. Dette kan ikke overlates til personell i barnehagen.

Og grunnen til det er at det er foreldrene som er barnets viktigste omsorgspersoner SELV OM barnet tilbringer mange timer i barnehagen. Foreldrene er også barnets viktigste rollemodeller, SELV OM barnet er mange timer i barnehagen.

Betyr dette at barnehagen ikke kan inkluderes i det hele tatt? Nei, selvsagt ikke. Det er tvert om veldig fint å veilede barnehagen i hvordan de kan STØTTE behandlingen, men de skal ikke utføre den – det er mellom foreldre og logoped.

«Må begge foreldre være med i timen?»

Nei, man kan gjerne bytte på.

Du kan lese mer om hvordan man jobber med stamming i barnehagealder, HER.

Hvilke barn passer MiniKIDS for?

Det er primært et behandlingsprogram for barn som er plaget av stammingen sin.

«Hvordan vet jeg at barnet mitt er plaget?»

Det kan komme til mange uttrykk. Noen kan begynne å gråte, slutte å snakke, trekke seg tilbake. Noen kan bli sinte og irritable, mens andre kan kjempe masse med kroppen for å få ut ordene. At et barn ikke har sagt «jeg er plaget av stammingen min», betyr ikke at de ikke bryr seg, bare at de ikke har ferdigheten til å verbalt påpeke det.

Ulike faser

Når behandlingen er i gang er den fasedelt. Det betyr at ulikt innhold har en bestemt rekkefølge, selv om man selvsagt kan utvise skjønn.

• Ufarliggjøring

Også kalt desensitivisering. Det betyr rett og slett at barnet skal bli mindre redd stamming. Dette gjøres typisk ved at logopeden legger inn kontrollert og rolig stamming i egen tale for å se hvordan barnet reagerer på det. Reaksjonen forteller mye om barnets tanker og følelser rundt stamming. Her er det veldig viktig at logopeden vet hvordan man gradvis skal konfrontere barnet med stamming. Når barnet er klart kan man gå videre til at barnet skal «fange» logopedens stamming, og at man har en rekke lystbetonte leker og aktiviteter som går på dette. Når barnet synes dette er gøy og mestrer det, kan man invitere barnet til å legge inn rolig og kontrollert stamming i sin egen snakking. Vi ser veldig ofte at stammingen endrer seg i takt med at barnet får et mindre anstrengt forhold til stammingen sin. Endringen kan da være at stammingen er kraftig redusert eller blitt mindre slitsom for barnet.

• Identifisering

Dette er en fase der man forsøker å ha en dialog rundt hvor i kroppen ordene setter seg fast, hvordan det føles og så videre. Akkurat denne fasen er nok for de litt eldre barna og kan sløyfes ved lav alder.

• Modifikasjon

Det er ikke sikkert at denne fasen er nødvendig, men dersom barnets stamming fortsatt er strevsom, kan man jobbe direkte med å gi barnet noen ferdigheter i hvordan stamme mykere.

Etter dette går man inn i en stabiliserings- og generaliseringsfase der man hjelper barnet ta i bruk de ulike ferdighetene og håndteringsstrategiene utenfor behandlingsrommet – NÅ er barnehagen fint å involvere! Men det vil også skje i form av at man på ulike måter tar behandlingen ut av behandlingsrommet.

Er målet at barnet skal slutte å stamme?

Et veldig viktig aspekt ved MiniKIDS at dersom barnet ikke slutter å stamme, så er målet at barnet skal kunne leve fint med det. Effekten av behandlingen måles da ikke i hvor ofte man stammer, men hvor anstrengt. Det er en veldig viktig forskjell som man ofte ikke tenker på. Foreldre kan også fortelle om at barnet etter behandlingen har begynt å snakke mer og mer, selv om han eller hun stammer. Da er jo den åpenbare behandlingseffekten at barnet har blitt mer ufarliggjort for stammingen og ikke lar den styre hva han eller hun skal si eller når hun eller han skal si det. Om stammingen forsvinner i løpet av barnehageårene, kan det skyldes at de ikke reagerer negativt på den og dertil «kjemper» mot den. Vi vet imidlertid at barn som slutter å stamme i barnehageårene, kan bære denne sårbarheten med seg videre og på den måten begynne å stamme senere i livet.

Kurs

Lurer du på når vi arrangerer kurs i MiniKIDS? Da kan du ta en titt på kurssiden vår.

Ved Stemmeklinikkene i Asker & Bærum finner man logoped som jobber spesialisert innenfor utfordringer knyttet til pust og stemme. Dysfunksjonelt pustemønster, ILO/EILO, stemmevansker og utfordringer knyttet til stemmedysfori og stemmetrening ved kjønnsinkongruens. 

Hva er et dysfunksjonelt pustemønster? 

Noen mennesker opplever det som anstrengende å puste. De kan oppleve at de ikke får nok luft, at de må jobbe hardere for å trekke pusten eller at de blir kortpustet. Pusten kan bli tyngre, kortere og overfladisk. Da kan de ha en pustevanske, også kalt dyspné.   

Pustevansker oppleves på ulike måter, men en fellesnevner er at det ofte påvirker både livskvalitet og kommunikasjonsevne. Ofte opplever man en følelse av at det er tungt å puste inn. Andre opplever at halsen føles tett, at de har en hørbar hveselyd når de puster, og at de har smerter i brystet samt stiv muskulatur i nakke, skuldre og i strupen.  

Årsaken til ulike pustevansker er ofte sammensatt, men vi ser ofte pustevansker i sammenheng med muskelspenninger i overkropp og strupe, og stress. Mange har opplevd emosjonelle påkjenninger som fører pusten opp i brystet, og opplever at det er vanskelig å lokalisere og slippe disse spenningene. Når vi er stresset, har vi en tendens til å puste raskt og kort, pusten blir ujevn og kroppen reagerer negativt på dette.   

Noen sykdommer kan fører til pustevansker, eksempelvis være kols, astma og malasi.   

Behandling av Induced Laryngeal Obstruction (ILO) & Exercised Induced Laryngeal Obstruction (EILO) 

ILO er en tilstand hvor det oppstår en innsnevring i strupen under innpust. Når vi puster, skal strupen være avslappet slik at luften har en fri passasje ned i lungene. En innsnevring av strupen, vil hindre den frie luftpassasjen.  

Personer med ILO kan oppleve symptomer som kortpustethet, hvesende pustelyd ved innånding, og følelsen av innsnevring og tetthet i halsen. Symptomene kan oppstå i en rekke situasjoner, i hvile og i fysisk aktivitet.  

EILO står for Exercise Induced Laryngeal Obstruction og er en underkategori av ILO. Ved EILO vil musklene i strupen trekke seg sammen og blokkere luftstrømmen. Dette fører til plutselige pustevansker under aktivitet.  

Symptomer på EILO er kortpustethet, hveselyd ved innpust og tetthetsfølelse i halsen som vanligvis starter under trening og forbedres når aktiviteten stopper. Mange kan dessverre bli feildiagnostisert med astma når man i realiteten har EILO. 

Mange har god effekt av logopedisk trening i behandlingen av pustevansker, ILO og EILO.   

En logoped vil hjelpe deg med å finne gode pusteteknikker og å overføre disse til hverdagen. Med disse teknikkene vil vi finne tilgangen til den diafragmatiske pusten, (magepusten), slik at lungene får større plass til å utvide seg. Dette gir en mer stabil luftstrøm og reduserer anspenthet i brystet og halsen. På denne måten avspenner vi kroppen og blir mer bevisst egen pusteteknikk.   

Arbeid med pusteteknikk vil ha fokus på avspenning, diafragmatisk pust, nesepust og å puste langsommere. Om du også har en stemmevanske, vil vi jobbe med stemmeøvelser som reduserer belastningen på stemmen og forbedrer pustemønsteret ditt. Slik vil vi lære å koordinere pust og tale bedre. Logopeder kan tilby spesifikke øvelser som hjelper med å kontrollere pusten under trening.  

Stemmevansker 

Funksjonelle stemmevansker oppstår når stemmen påvirkes uten en tydelig fysisk årsak, som skade eller sykdom i stemmebåndene. Vanskene skyldes ofte bruken av stemmen, overbelastning eller psykiske faktorer.  

Organiske stemmevansker oppstår som følge av fysiske eller strukturelle endringer i stemmebåndene eller nærliggende vev. Disse forandringene kan være medfødte, utvikle seg over tid, eller oppstå som følge av skade, infeksjon eller sykdom.  

I motsetning til funksjonelle stemmevansker, kan organiske stemmevansker påvises fysisk gjennom undersøkelse, vanligvis med laryngoskopi hos en ØNH-spesialist. Tidlig diagnostikk er viktig for å sikre riktig behandling og bevare stemmekvaliteten.  

Nevrologiske stemmevansker kan oppstå som følge av sykdom eller skade i nervesystemet og påvirker hvordan informasjon blir sendt fra hjernen til strupemuskulatur. Stemmevansker kan forekomme ved nevrologiske tilstander som f.eks. Parkinsonisme, ALS, MS, hjerneslag og andre sykdommer/ skader som påvirker nervesystemet. Nevrologiske stemmevansker kan komme akutt eller blir mer tydelig over en lengre periode avhengig av årsak.  

Symptomer på stemmevansker 

Ulike symptomer kan inkludere:  

• Heshet eller svakhet i stemmen.  

• Presset, anstrengt eller luftig stemme.  

• Følelse av tretthet eller ubehag i halsen etter tale.  

• Tap av stemme (afoni) eller redusert stemmekvalitet (dysfoni).  

• En følelse av klump eller irritasjon i halsen  

• Vansker med å projisere stemmen eller nå høye toner  

• Smerte eller ubehag under tale, særlig ved langvarig bruk 

• Endring i stemmekvalitet 

Disse symptomene kan oppstå gradvis og påvirke både kommunikasjon og livskvalitet.  

Vi hjelper deg med å gjenopprette en sunn og bærekraftig stemme ved hjelp av følgende metoder:  

• Kartlegging og bevisstgjøring  

• Stemme- og pusteteknikk  

• Individuelt tilpassede øvelser  

• Hjemmeoppgaver og vedlikehold  
• Forebygging og rådgivning 

Kjønnsinkongruens og stemmedysfori 

Kjønnsinkongruens oppstår når en persons kjønnsidentitet ikke samsvarer med det kjønnet de ble tildelt ved fødselen. Dette kan føre til ulike utfordringer, inkludert kjønnsdysfori – et ubehag eller en belastning knyttet til denne inkongruensen. Stemmen er en viktig del av vår identitet og kjønnsuttrykk. For personer med kjønnsinkongruens kan stemmen være en kilde til ubehag dersom den ikke stemmer overens med deres kjønnsidentitet. Dette kalles stemmedysfori. 

Innenfor rammen av stemmemodifisering kan vi blant annet justere: 

• Stemmeleie (pitch): Vi kan trene på å øke eller senke stemmeleiet etter klientens ønsker 

• Resonans: En del av stemmens klang. I resonansrommene, som for eksempel i brystet, svelget, nesen og munnhulen, kan stemmen forsterkes og formes. Større resonansrom vil kunne gi en dypere klang, mens mindre resonansrom skaper en lysere klang. 

• Artikulasjon: Dette inkluderer bevegelser av kjeven, bruk av leppene, tungen og den myke ganen. Trangere munnhule kan gi en lysere klang, mens en mykere artikulasjon gir et annet uttrykk enn en hardere. 

• Pusten: Pusten fører til bevegelse og vibrasjon i stemmebåndene som skaper stemmelyd (fonasjon). En avslappet fripust kan gi støtte for en uanstrengt og stabil stemme, som kan opprettholdes over tid uten belastning. 

• Intonasjon: Refererer til bevegelse i talen og stemmen med melodi og rytme.

Viktigheten av spesialisert kompetanse 

Ikke alle logopeder har kompetanse på stemmeutforsking og -utvikling for transpersoner og ikke-binære. Dette feltet skiller seg fra tradisjonell stemmebehandling, da det ikke primært handler om en stemmevanske, men om tilpasning av stemmen til en persons identitet. Stemmen er en viktig del av identiteten vår, og for personer som opplever stemmedysfori, kan det å få profesjonell hjelp være avgjørende for livskvaliteten. 

Hvem møter du? 

Tom Richard Nyseter 

Tom Richard Nyseter
Stemmeklinikkene, avd.Asker

Aktuelle kommuner; Asker, Bærum, Lier, Oslo og Drammen 

Bor du et stykke unna? Vi tilbyr digitale logopedtimer med videokonsultasjon, slik at du kan få hjelp uansett hvor du bor. 

Bestilling av logopedtime i Asker 

Ønsker du hjelp med pusten, ILO/EILO, hes eller lav stemme eller ønsker stemmetrening grunnet kjønnsinkongruens og/eller stemmedysfori? 

Ta kontakt med Stemmeklinikkene i Asker & Bærum i dag. Vi tilbyr individuelt tilpasset behandling for barn, ungdom og voksne. 

Minecraft er et populært dataspill der spillerne utforsker og bygger i en åpen verden som består av blokker. Spillet ble først lansert i 2009 og har siden blitt et av verdens mest spilte og kjente dataspill. I Minecraft finnes det ikke én bestemt måte å spille på. Spillerne kan blant annet bygge hus og hele byer, utforske verden, samle ressurser, løse oppgaver og samarbeide med andre. I kreativ modus har spillerne tilgang til materialer og kan konsentrere seg om å skape og bygge, mens overlevelsesmodus også innebærer å samle ressurser og håndtere ulike utfordringer i spillverdenen. Minecraft kan spilles alene, men også sammen med andre på en felles server. Da befinner spillerne seg i den samme digitale verdenen og kan kommunisere, samarbeide og gjennomføre aktiviteter sammen. Nettopp denne kombinasjonen av lek, kreativitet, samarbeid og sosial samhandling gjør Minecraft til en interessant arena for gruppeaktiviteter. Les mer om Minecraft hos Barnevakten.no

Hva har Minecraft med stamming å gjøre?

Å benytte Minecraft som en arena for å treffe andre som stammer er ikke vår ide. Det er faktisk gjort av ulike stammeforeninger med stor suksess. I 2025 fikk Tommy og Jon-Øivind, som også drifter den frivillige organisasjonen Stammestyrke, midler fra DnB Sparebankstiftelsen til å drifte en Minecraftgruppe for barn som stammer, i et halvt år. Dette ble en stor suksess og et etterspurt tilbud. Nå skal tilbudet skje i regi av Stammeklinikkene.

Hva gjør man på en Minecraft-gruppe?

Minecraft-gruppen driftes av våre logopeder i Stammeklinikkene og har som mål å være en trygg møteplass for barn i ulik alder som stammer. Hvert gruppetreff vil ha faglig innhold som på ulike måter handler om hvordan håndtere og leve med stamming. Vi vil ha orienteringsløyper, rollespill, quiz og mye mer. Selvsagt vektlegges i stor grad å skape samspill mellom barna.

Hvordan foregår det?

Vi har opprettet en egen server som gjør at vi har vår helt egen verden. Kun de med serveradresse og «port-kode» kan komme inn og vi har hele tiden kontroll på hvem som er der inne. Serveren er i kreativ og fredelig modus som gjør den trygg for alle aldre. Serveren fungerer på systemet Bedrock. Det betyr at man må ha Minecraft Bedrock for å kunne spille på serveren.

Barnet kobler seg på den konsollen som man har Minecraft på. Man må samtidig ha tilgang til videoprogrammet vårt på en separat enhet.

Hvordan koble seg til serveren?

En fordel med Minecraft Bedrock Edition er at spillet finnes på mange forskjellige plattformer. Deltakerne i Minecraft-gruppen vår kan derfor spille sammen selv om én spiller på PC, en annen på nettbrett og andre bruker Xbox, PlayStation eller Nintendo Switch. Fremgangsmåten for å koble seg til vår private server er imidlertid litt forskjellig fra plattform til plattform.

På PC og nettbrett er det enklest. Her kan serveren legges til direkte i Minecraft ved å gå til «Spill», velge «Servere» og deretter «Legg til server». Deltakerne skriver inn servernavn, IP-adresse og port som de får tilsendt fra oss.

På Xbox og PlayStation er det litt mer komplisert. Konsollversjonene av Minecraft gir ikke på samme måte som PC-versjonen mulighet til å legge til en valgfri ekstern Bedrock-server direkte fra servermenyen. For å koble seg til vår server må man derfor bruke en løsning som gjør at serveren blir tilgjengelig for konsollen. Dette kan for eksempel gjøres ved hjelp av en egen app på mobiltelefon eller nettbrett som fungerer som et mellomledd mellom konsollen og Minecraft-serveren. Konsollen og mobilen/nettbrettet må da være koblet til det samme lokale nettverket. I tillegg må spilleren ha et abonnement som gir tilgang til flerspillerspill på den aktuelle konsollen.

Også på Nintendo Switch kreves det noen ekstra steg. Man trenger Nintendo Switch Online for å spille Minecraft på nett, og eksterne servere kan ikke uten videre legges inn på samme måte som på PC. Også her kan en mobilapp eller en tilsvarende nettverksløsning brukes for å gjøre den private serveren synlig og tilgjengelig fra konsollen.

For Mac er utfordringen en annen. Minecraft Bedrock Edition finnes ikke som en vanlig Mac-versjon. Mac-brukere kan derfor benytte en emulator, for eksempel BlueStacks, og installere Android-versjonen av Minecraft Bedrock der. Når Minecraft kjører gjennom emulatoren, kan spilleren koble seg til serveren på omtrent samme måte som fra et nettbrett.

Det høres kanskje litt teknisk ut, men deltakerne trenger ikke finne ut av dette alene. Stammeklinikkene hjelper familiene med oppsettet, og alle påmeldte får informasjonen og veiledningen de trenger for sin plattform. Servernavn, IP-adresse og port deles kun med deltakerne og skal ikke deles videre.

Når alle først er inne, spiller det liten rolle hvilken enhet de sitter på. PC, nettbrett, Xbox, PlayStation og Nintendo Switch kan møtes i den samme Minecraft-verdenen – og det er nettopp dette som gjør Bedrock Edition så godt egnet til Minecraft-gruppen vår.

Hvordan er logopedtilbudet der jeg bor?

Det avhenger av hvor du bor. Afasiklinikkene i Kongsberg gir tilbud med rask oppstart og tett oppfølging. Vi dekker Kongsberg og områdene rundt: østover mot Hokksund, vestover mot Notodden, nordover mot Flesberg og Lampeland, og sørover mot Hvittingfoss. 

Bor du lenger unna, eller er det vanskelig å møte opp? Da tilbyr vi også timer over video. For noen er video den beste løsningen uansett, for eksempel av helsemessige grunner. Vi tilrettelegger etter ditt behov. 

Kort fortalt om afasi 

• Afasi er en ervervet språkvanske.  
• Den kan ramme det å snakke, forstå, lese og skrive, i ulik grad.
• Det kommer oftest etter hjerneslag, men også av andre skader eller sykdommer i hjernen.
• Mange får god fremgang hos logoped. Noe bedring kan også komme av seg selv, og mest de første månedene etter skaden.
• Afasi rammer selve språket, ikke personen sine meninger eller verdier. 

Hva er afasi? 

Afasi er en betegnelse for ervervede språkvansker. «Ervervet» vil si at språket var på plass før denne skaden. 

Den vanligste årsaken til afasi er hjerneslag. Et hjerneslag skyldes enten blodpropp eller blødning i hjernen. Andre årsaker kan være hodeskade, hjernesvulst eller infeksjon i hjernen. Noen får også det man kaller primær progressiv afasi, som er en sjeldnere form der språket gradvis blir svekket over tid. 

Hjerneslag og hodeskade rammer sjelden bare språket. De kan også påvirke oppmerksomhet, hukommelse og andre funksjoner vi bruker når vi kommuniserer, noe vi kommer tilbake til. 

Ole Bjørn Jensen er klinikkleder i Afasiklinikkene

Har man mistet språket? 

Mange tror at afasi betyr at språket er borte, at man har mistet det. Slik er det ikke. Afasi er en forstyrrelse i selve språkbearbeidingen: i å finne ord, forme setninger og forstå tale. Også lesing og skriving bygger på det samme språksystemet, og kan derfor berøres. Det er prosessen som er rammet, ikke et tap av språket som helhet. 

Tyngdepunktet for denne bearbeidingen ligger hos de fleste i venstre hjernehalvdel, men ikke bare der. Høyre side bidrar også, særlig til tonefall og til å fange opp hva som ligger bak ordene. 

Afasi rammer språket 

Det er lett for omgivelsene å feiltolke språkvansker som at personen «ikke lenger er seg selv». Det stemmer heller ikke. Afasi i seg selv rammer språket, ikke andre kognitive funksjoner. Vedkommende er ikke «mindre smart» eller «mindre intelligent» enn før. Det som har endret seg, er måten språket kommer ut på og ikke hvem en er. 

Slik kan afasi vise seg 

Hvordan afasien kommer til uttrykk, varierer stort mellom de som er rammet. I denne listen er noen eksempler på vansker som kan oppstå ved afasi: 

• personen finner ikke ordene 
• setningene blir korte eller stopper opp 
• lyder i ord blir feil 
• personen sier et ord, men mener et annet 
• talen flyter, men innholdet blir vanskelig å forstå 
• personen forstår bare deler av det som blir sagt 
• lesing og skriving blir vanskeligere enn før 

Noen får frem enkeltord, men strever med å sette ordene sammen til hele setninger. Andre har mye tale, men strever med å finne de riktige ordene eller få innholdet tydelig frem. Hos noen kan samtalen virke nokså flytende, samtidig som personen selv opplever ordleting, omskrivinger og mindre presise ordvalg. Flere beskriver det som å ha ordet «på tunga», uten å få tak i det. Det kan være svært frustrerende. Hos flerspråklige kan språkene være ulikt påvirket; ett språk kan være lettere tilgjengelig enn et annet.

Hvor vanlig er afasi? 

Afasi er en av de vanligste følgene etter hjerneslag. I Norge rammes om lag 12 000 personer av hjerneslag hvert år. Av disse får én av tre afasi. I tillegg kommer alle som får afasi av andre årsaker.  Du kan lese mer om afasi her. 

Afasi, dysartri og taleapraksi – hva er forskjellen? 

Afasi handler om språket selv. Etter en hjerneskade kan også andre vansker oppstå, og de blandes lett sammen: 

Dysartri er en talevanske. Musklene i lepper, tunge, gane og strupe er svekket eller dårlig koordinert, så uttalen blir utydelig, men selve språket er intakt. 

Taleapraksi rammer planleggingen av talebevegelsene. Personen vet hva hen vil si, men hjernen får ikke koordinert bevegelsene som lager lydene. 

Svelgevansker (dysfagi) kan også følge med, og er noe logopeden vurderer. 

En og samme person kan ha flere av disse samtidig. En grundig logopedisk kartlegging er derfor viktig. 

Kognitive kommunikasjonsvansker – når det ikke er ordene det står på 

Ikke alle kommunikasjonsvansker etter en hjerneskade er afasi. Noen ganger er ordene, grammatikken og uttalen stort sett på plass, men kommunikasjonen svikter likevel. Da rammer skaden funksjonene vi bruker rundt selve språket: oppmerksomhet, hukommelse, tempo og evnen til å tolke en samtale. Dette kalles kognitive kommunikasjonsvansker, og ses særlig etter skade i høyre hjernehalvdel og etter hodeskade. 

Det kan bli vanskelig å holde tråden i en lengre samtale, å få med seg poenget i mye informasjon på én gang, eller å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Noen mister lett konsentrasjonen eller blir avledet. Andre snakker flytende, men fortellingen blir springende eller omstendelig, uten et tydelig hovedpoeng. Det kan også bli vanskeligere å oppfatte ironi og humor, å forstå det som menes mellom linjene, og å lese tonefall og følelser i det andre sier. Noen merker ikke selv at kommunikasjonen har endret seg, og da blir vanskene lette å misforstå for omgivelsene. 

Afasi og kognitive kommunikasjonsvansker kan også opptre samtidig. Derfor ser logopeden på hele bildet, ikke kun på språket alene. 

Kan afasi bli bedre? 

I de første ukene og månedene bedrer språket seg ofte noe av seg selv, mens hjernen reparerer seg etter skade. Nasjonale anbefalinger er tydelige på at språktrening kan hjelpe, også lenge etter at skaden har skjedd, uansett hvor omfattende den er. 

Noe som er ekstra flott med hjernen vår er at nye nerveceller finner sammen etter skade i hjernevevet. Mange opplever blant annet at det er mye lettere å synge enn å snakke, fordi sang henter inn andre deler av hjernen. 

Hva gjør en logoped ved afasi? 

Logopeden er den sentrale fagpersonen ved afasi. Arbeidet starter med en kartlegging av hvilke sider ved språket som er rammet, og hvor sterkt. På det grunnlaget lager logopeden et individuelt opplegg, med mål som settes sammen med personen. Aktuelle områder kan være å trene på: 

• ordleting og benevning 

• å bygge setninger 

• språkforståelse 

• lesing og skriving 

• funksjonell kommunikasjon i hverdagen 

Det siste punktet er for mange det viktigste målet, når alt kommer til alt. 

Logopeden stiller ikke medisinsk diagnose, men vurderer språk og kommunikasjon og planlegger tiltakene. En viktig del er også veiledning av pårørende, slik at samtaler hjemme blir lettere. Ved behov hjelper logopeden med kommunikasjonshjelpemidler, fra enkle kort og bøker med bilder og nøkkelord til apper med talestøtte. 

Gode råd når noen du kjenner har afasi 

• Som nær samtalepartner betyr du mye. Du kan åpne eller stenge en samtale, og ofte er du den som hjelper personen videre. Dette gjør at samtalen går lettere:
• snakk i rolige omgivelser, uten unødig bakgrunnsstøy
• bruk korte, tydelige setninger, men snakk som til en voksen, ikke barnslig
• ett spørsmål om gangen, gjerne ja/nei når det passer
• gi god tid til å svare; en pause er helt normal
• hold blikkontakt, og ta personen med i samtalen
• la personen bruke alle veier til budskapet: peke, tegne, skrive, vise med hender og ansikt 

Du kan også støtte personen i hverdagen: forberede viktige samtaler sammen, skrive ned stikkord, lage faste og forutsigbare rutiner, og bruke kommunikasjonshjelpemidler dere er trygge på. Ta hen med i avgjørelser, og snakk med hen, ikke over eller for. 

Logoped i Kongsberg – slik får du hjelp 

Har man ervervede kommunikasjonsvansker, vil man kunne få logopedisk oppfølging ved Afasiklinikkene. Det finnes flere afasiklinikker, også i Kongsberg, Buskerud.

Vi tilbyr hjelp til personer fra hele omlandet i Numedal og Lågendalen, og et stykke inn i nabokommunene. Østover dekker vi Darbu, Fiskum, Vestfossen og Hokksund i Øvre Eiker, vestover Heddal og Notodden i Telemark, nordover i Numedal mot Svene, Flesberg og Lampeland, og sørover i Lågendalen mot Hvittingfoss. Bor man lenger unna, kan det også være aktuelt med videokonsultasjoner. Behandling over video er for mange et likeverdig tilbud til fysisk oppmøte. 

Mange har allerede møtt en logoped på sykehuset i den første tiden. Er det behov for videre oppfølging etter utskriving, skriver legen en henvisning til logoped. Med en henvisning står man fritt til å velge logoped selv, med mindre man allerede har fått et kommunalt logopedtilbud. Hos privatpraktiserende logopeder med Helfo-avtale dekkes behandlingen av Helfo, og per i dag er den uten egenandel for personen som går til behandling. Ta gjerne kontakt, så hjelper vi til med det praktiske rundt oppstart. 

Hos Afasiklinikkene i Kongsberg ledes av Ole Bjørn Jensen. Ole Bjørn hjelper personer som har fått vansker med språk, tale eller stemme, særlig etter sykdom eller skade i hjernen. 

Afasi er en språkvanske. Den kommer etter en skade i hjernen. Den vanligste årsaken er hjerneslag. Afasi kan gjøre det vanskelig å snakke, forstå, lese, skrive eller finne ord.

Men en logoped kan hjelpe. Her forteller vi hvordan.

Hva er afasi?

Afasi rammer språket, ikke tankene og følelsene dine. Du er den samme personen som før.

Afasi er ikke likt for alle. Noen strever mest med å snakke. Noen strever mest med å forstå. For mange blir det ekstra vanskelig når samtalen går fort.

Dette gjør en logoped

En logoped jobber med språk og kommunikasjon. Arbeidet starter med en kartlegging.

•     Kartlegging: Vi finner ut hva som er vanskelig, og hva som fungerer godt.

•     Mål sammen med deg: Hva vil du klare i hverdagen? Det bestemmer vi sammen.

•     Trening: Vi øver på språk og på strategier som kan gjøre hverdagen lettere.

•     Pårørende: Familien kan trenge veiledning.

Det handler om hverdagen din

Målet er ikke bare riktige ord. Målet er at du blir forstått, og at du forstår andre.

Vi knytter treningen til livet ditt. Det kan være familie, venner, telefon, meldinger eller ting du er glad i. Vi øver også på andre måter å gjøre deg forstått når ordet ikke kommer. Du kan for eksempel peke, skrive eller vise med bilder.

En logoped stiller ikke diagnose

En logoped kan mye om språk og kommunikasjon, men er ikke lege. Logopeden vurderer språket ditt og kommunikasjonen din. Den medisinske diagnosen er det legen som stiller.

Får du plutselig vansker med å snakke eller forstå? Det kan være tegn på hjerneslag. Ring 113.

Når kan du få hjelp?

Du har kanskje allerede møtt en logoped på sykehuset. Etter at du er skrevet ut, kan du trenge mer hjelp videre. Mange har nytte av trening over tid.

Møt logopeden

Hos Afasiklinikkene i Lillestrøm møter du logoped Ole Bjørn Jensen. Han har fordypet seg i afasi og andre kommunikasjonsvansker etter sykdom eller skade. Afasiklinikkene avdeling Lillestrøm hjelper personer fra omkringliggende kommuner som Nittedal, Lørenskog, gamle Fettsund og Sørum kommune, Nannestad, Ullensaker og Enebakk.

Ole Bjørn Jensen har lang erfaring med rehabilitering og afasi. Jensen holder til i Lillestrøm sentrum og hjelper mennesker i Romerike som har afasi eller andre ervervede kommunikasjonsvansker.

Du kan lese mer om Ole Bjørn her (https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/logoped).